Fra hånd til hånd gjennom 300 år
I dag legger vi oppskriftene til side, og introduserer vår nye spalte "Fra hånd til hånd gjennom 300 år". Vår dyktige og kunnskapsrike kollega, arkivdetektiv og seniorrådgiver Knut Johannessen vil her fortelle alt han har funnet ut om den fantastiske ”Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.”. Det er bare å følge med! Knut kan du for øvrig skimte øverst til venstre på bildet over.
Kapittel 1: Liten bok - lang historie
Bøker har sin skjebne, sier et gammelt ordtak. Det gjelder for denne boken mer enn for de fleste. Vi må til først på 1700-tallet for å finne dens opprinnelse, og i løpet av sine første hundre år rakk den å tilhøre en lærd tysker, en slektsinteressert prest i Vestfold og en driftig husfrue på en storgård i Østfold. Alle tre, og mange andre, har gjort sine notater i boken. Matoppskrifter utgjør bare en del av disse notatene. Andre innførsler forteller, direkte og indirekte, om menneskeskjebner og livsvilkår i en fjern fortid. I denne serien skal vi prøve å spore bokens vandring fra hånd til hånd gjennom århundrene, slik at disse historiene dukker frem.
Detektivarbeid
De fleste skriverne har ikke vært opptatt av å identifisere seg. Derfor er det en utfordring å avdekke hvem de har vært, inntil boken i 1953 fikk sin plass for all fremtid i Riksarkivet. Det er temaet for denne spalten, og temaet er stort nok til et titalls innlegg!
Boken er liten av format, bare 10 cm høy og 15 cm bred, men den er ganske tykk, vel 3 cm. Den er innbundet i brunt skinn, og ryggen er påført ornamenter i bladgull adskilt av opphøyde tverrbånd. Ytterkanten av boksidene er satt inn med rødlig fargestoff. Med andre ord er boken et forseggjort bokbinderarbeid, og den faller godt i hånden. Det uvanlige er at den har tverrformat, altså at den er bredere enn den er høy. Men det gjør den lett å skrive i.
Norsk bokbinderhåndverk?
Kanskje er boken et norsk arbeid, for norske bokbindere kunne lage slike bøker like godt som sine utenlandske laugsbrødre. Bokbinderteknikkene holdt seg uforandret over lang tid, men gullornamentene endret seg litt med stil og smak. De litt myke, men symmetriske formene på ryggen av vår lille bok kan antyde at vi er på vei fra barokken over i regencestil, tidlig på 1700-tallet. La oss se om det holder stikk når vi går videre!
