Som en del av utviklingsarbeidet i Digitalarkivet har det blitt beskrevet et overordnet sett med prinsipper. Prinsippene gjelder i første omgang arbeidet med Digitalarkivet, men representerer samtidig en måte å tenke på som står sentralt i alt utviklingsarbeid i Arkivverket.
Hensikten med prinsippene er å bidra til samordning av utviklingsarbeidet internt i Arkivverket, slik at viktige valg henger sammen på tvers av teamene, og at valgene som fattes er konsekvente og i tråd med blant annet politiske føringer. Vi tror dette også vil gi forutsigbarhet i utviklingsarbeidet for interessenter, og bidra til at det skal være lettere å tilpasse seg og bruke Digitalarkivet
Prinsippene er ikke en erstatning for regelverk og strategier. Krav i regelverket og føringer fra forskjellige strategier gjentas i liten grad i prinsippene. Disse må teamene i Arkivverket forholde seg til uavhengig av prinsippene.
Prinsippene er som følger:
- Brukernes behov står i sentrum
- Arkiv er lett tilgjengelig for berettiget gjenbruk og viderebruk
- Tilliten til informasjonen opprettholdes
- Personvern er innebygget
- Informasjonssikkerhet er basert på bevisst forhold til interne og eksterne aktører og konkrete behov for informasjonsutveksling
- Arkivverket skal forholde seg aktivt til andre aktører som tilbyr tjenester innen bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv
- Tjenester er i kontinuerlig endring
- Digitale løsninger skal utvikles uten å begrenses av analoge konsepter
- Samarbeid med kommunesektoren
Les mer om det enkelte prinsipp i dette dokumentet.
Det er en rekke juridiske forhold disse prinsippene ikke adresserer. Arkivverket er oppmerksom på noen slike utfordringer og vil jobbe videre med dem.
Selv om prinsippene ikke gjelder andre enn Arkivverket, tror vi likevel de kan være nyttig å være kjent med for Arkivverkets interessenter.
Send gjerne en epost til Kristin Jacobsen ([email protected]) om dere har kommentarer eller spørsmål til prinsippene.
Digitalarkivet har hittil hovedsakelig inneholdt digitaliserte og transkriberte dokumenter av analoge arkiv. Digitalarkivet er nå en nasjonal publiseringsplattform for både statlig, kommunal og privat sektor som skal inneholde alle arkivformater.
Vi har nå lagt ut en oppdatert versjon av Digitalarkivet med nye egenskaper for audiovisuelt materiale. Pr 8.april kan du finne et knippe lydarkiv og videoarkiv på Digitalarkivet. Mengden er i første omgang begrenset og det er en første versjon av brukergrensesnittet du vil se i løsningen.
Vi jobber nå med løsninger som skal gjøre Digitalarkivet bedre. Fremover vil vi iterativt jobbe med å forbedre og videreutvikle Digitalarkivet. Derfor vil vi gjerne ha tilbakemeldinger på løsningen, og hva dere tenker er de viktigste områdene å prioritere fremover. Deres tilbakemeldinger vil vi ta med oss i vår videre utvikling og prioritering.
Se filmene i Digitalarkivet
Hør lydopptakene i Digitalarkivet
Lyd og video ligger i Digitalarkivet og kan søkes frem på vanlig måte. Lyd- og videoarkivene vil komme opp i samme resultatlista som de andre arkivene. Dersom du bare ønsker å se lyd eller video, kan du gå inn i «finn kilde» og velge Form «lyd» eller «video».
The obsessive Norway trip research continues. . 1: Digitalarkivet image from August 1911 . 2: On route StreetView from August 2010 . . . #tunnelenfobi #bikepacking #cycletouring #adventurecycling #digitalarkivet #norway (at Balestrand)
Spørjeundersøkinga me hadde på Digitalarkivet viste at fleirtalet av brukarane tykkjer det er vanskeleg å finne personar i dei søkbare kjeldene sidan stavemåten i kjeldematerialet sjeldan samsvarar med moderne skrivemåtar av namn. I kjeldene kan eit namn som Kristen skrivast på ulike måtar, til dømes Kristen, Christen eller Xsten. Særleg det siste tilfellet kan vere vanskeleg å få med i eit søk, sidan ein på førehand må vite at Xsten kan vere ein vanleg skrivemåte i eldre kjelder. Av eit namn som Gjertrud finst det omlag 170 variantar, til dømes Gjertru, Gjertrud, Gertrud, Jertru, Gjærtrud, Hjertru, Gjerterud, Jærtrud og Gjertrug. I samband med lansering av nye nettsider for Digitalarkivet vil me difor prøve ut det me kallar variantsøk. Eit variantsøk vil kunne gje treff på ulike stavemåtar av eit namn.
Skjermbilete med utsnitt frå framsida til Digitalarkivet i ny drakt. Døme på søk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar på framsida før lansering 6. juni 2017.
Kva for søk vil vere variantsøk?
Ikkje alle søk vil ha denne funksjonaliteten. Variantsøk vert brukt i enkelt personsøk og avansert personsøk når du søkjer i alle kjelder. Viss du fyrst vel ei kjelde, og så søkjer etter personar i den valde kjelda vil variantsøk ikkje bli brukt. Alle globale personsøk vil altså bruke variantsøk, til dømes søket på den nye framsida av Digitalarkivet. Søk etter stad brukar ikkje variantsøk.
Skjermbilete med utsnitt frå framsida til Digitalarkivet i ny drakt. Døme på søk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar på framsida før lansering 6. juni 2017.
Korleis er variantsøket bygd opp?
Variantsøket byggjer på eit namneregister som me har vore så heldige å få frå namnegranskar professor emeritus Gulbrand Alhaug, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Han har standardisert namna på to nivå:
Ortografisk variasjon, det vil seie skriftvariantar som dekker same uttale, til dømes Katrine, Catrine, Cathrine, Kathrine og så vidare.
Lydleg variasjon av namn ut frå oppsette reglar, til dømes Katrine, Katerine, Katarine, Katarina og Katrina.
Datagrunnlaget for namneregisteret er i stor grad folketeljingane som allereie finst i Digitalarkivet.
Farsnamn er tekne med i namneregisteret. Søkjer du etter Olsen får du treff på Olsøn, men ikkje Olsdatter, medan søk etter Olsdatter gjev treff på Olsdatter og Olsdt., men det gjev ikkje treff på Olsen.
Du vil også få treff på ulike skrivemåtar av gardsnamn når gardsnamn er registrert som etternamn. Nordås vil gje treff på Nordaas og Noraas, tilsvarande vil eit søk etter Dahl også gje treff på Dal.
Merk at du kan framleis bruke trunkering og andre søketeikn på vanleg måte i samband med variantsøk.
Kva er det same namnet?
Kva som er same namn er ikkje enkelt å vite. Namneregisteret me har teke i bruk skil mellom namn dersom det er tvil; det er altså relativt varsam med å seie at to namn er det same namnet.
Det betyr at namn som Dorothea og Thea ikkje vert rekna som ulike skrivemåtar av same namn, og heller ikkje Martha og Marthe, medan Martha og Marta er variantar av same namnet. Kvinnenamn med utlyd på -a eller -e er normalt ikkje slegne saman, med unntak av den store gruppa av kvinnenamn som ender på - ine / - ina, til dømes Albertine - Albertina.
Namneregisteret vil vere til stor hjelp i mange tilfelle, spesielt i namn som Synneve og Kristoffer, som kan skrivast på veldig mange ulike måtar, men vere til mindre hjelp i namn der det typisk kan vippe mellom skrivemåte med utlydande - a eller - e, slik som Anna - Anne og Marta - Marte.
Kva namn blei brukt?
Har ein person fleire førenamn, vil mange kjelder ikkje innehalde alle førenamna.
Dessutan kan personar skifte etternamn. I 1923 kom den første namnelova, og personnamn vart fastare enn dei hadde vore før. I perioden 1860 til 1920 endra namneskikken seg frå patronymikon (farsnamn) til slektsnamn (gardsnamn eller namn som sluttar på -sen). Kvinner skifta ofte slektsnamn ved vigsel.
I ulike kjelder kan ein og same person heite Mathilde Mathiasdtr (folketeljinga 1900), Matilde Matiasen Nordaas (folketeljinga 1910), eller Mathilde Bruvik (dødsfallregisteret, 1977).
Søkjer du etter Einar Gerhardsen i Digitalarkivet får du mange treff, men ingen av dei er den Einar Gerhardsen som var statsminister i Noreg. Han var fødd 10. mai 1897 i Asker, og heitte Einar Henry Olsen i følgje folketeljingane 1900 og 1910.
Einar sin far heitte Gerhard Olsen, og her er altså Olsen brukt som slektsnamn i 1900- og 1910-telljngane. Seinare brukar Einar farsnamnet Gerhardsen som etternamn, og det går over til å bli slektsnamn. Dette er en motsett utvikling av kva som er tilfelle for mange andre.
Tilbakemeldingar på variantsøk
Variantsøk har vore etterspurd av brukarane av Digitalarkivet. Me er veldig spente på korleis dette vil slå ut, og kva utfordringar det vil føre med seg.
Det er ikkje enkelt for ein brukar å vite kva for namn som reknast som variantar av same namnet. Me har ikkje høve til å publisere namneregisteret, så brukarane sjølve må gjere seg kjende med korleis dette søket verkar.
Me tek gjerne i mot tilbakemeldingar på variantsøk.
Siden 2010 har forsiden på Digitalarkivet ligget i en publiseringsløsning som deles med Arkivverkets nettsider på www.arkivverket.no. Nå skal Arkivverket få nye nettsider, og Digitalarkivet skal få et kraftig løft og bli teknisk uavhengig av Arkivverkets nettsider. Hensikten er å forenkle og forbedre tjenestene, slik at man blir enda mer selvhjulpen, og samtidig får en god brukeropplevelse. Dette gir helt nye muligheter for å videreutvikle Digitalarkivet. Vi vil med ujevne mellomrom komme med korte bloggposter om dette arbeidet, og hva det innebærer for deg som bruker.
Fremdeles samspill
Det skal fremdeles være samspill mellom Arkivverkets nettsider og Digitalarkivets nettsider. Mens Arkivverket vil ha veiledninger til hvordan du finner informasjon om ulike temaer, vil disse peke videre til kilder i Digitalarkivet der det er tilgjengelig. Samtidig, på hjelpesidene til Digitalarkivet vil du finne veiledningene til hvordan du bruker løsningene som ligger der, mens det pekes til Arkivverkets nettsider for tekster som omhandler arkiv og kilder mer overordnet. På den måten drar nettstedene nytte av hverandre og det blir et godt samspill.
Søkeløsningen
Først vil vi presisere at endringene dreier seg om søkeløsningen for transkribert materiale og Finn kilde. Løsningen for skanna materiale har de siste årene blitt fornyet, og er fremdeles under stadig utvikling. Men nå har tiden kommet for å gi søkeløsningen, altså hovedsidene for Digitalarkivet, et løft. Når vi nå fornyer Digitalarkivet betyr det at vi kan utvide og forbedre Digitalarkivet med ny funksjonalitet som vi med dagens utforming ikke har kunnet innføre på en god måte. Ett eksempel på dette er vist i grafikken over. Vi vil komme med nye bloggposter utover våren hvor vi forteller om hvilke nye muligheter som kommer.
Spørreundersøkelsen
I slutten av januar gjennomførte vi en spørreundersøkelse. Det var over 5000 svar, så vi har et godt grunnlag for å vite hva som er bra med dagens løsning, og hva som kan bli bedre. Mange av tilbakemeldingene går ut på at det er en del ønsker om funksjonalitet som faktisk finnes. Det bekrefter forsåvidt det vi allerede vet, at dagens søkesider er lite brukervennlige og ikke så lette å forstå hvordan man bruker. Andre ønsker om funksjonalitet går på ting som vi har hatt lyst til å gjøre, men som vi ikke kan gjennomføre på en vellykket måte på grunn av utformingen av dagens søkesider.
Vi tar tilbake nettadressen
Søkeløsningen har ligget under Arkivverkets domenenavn. Tekstsiden har nå adressen www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet, men også www.arkivverket.no/digitalarkivet. Selve søkesidene ligger under http://digitalarkivet.arkivverket.no. Dette skyldes at de forskjellige delene av Digitalarkivet ligger i forskjellige tekniske løsninger, og derfor hopper man mellom forskjellige adresser avhengig av hvor man er. Dette gjør bl.a. at endringer i utseendet må gjøres to forskjellige steder. Dagens forside for Digitalarkivet viser ikke at du er logget inn, og alt av kommunikasjon mellom de to forskjellige løsningene har vært nær sagt umulig. Dette har medført flere tungvinne operasjoner, som at oversikten over "Siste 100 utlagte" blir lagt inn manuelt, både på norsk og engelsk. I forbindelse med omleggingen av nettsidene, tar vi i bruk www.digitalarkivet.no som adresse. Når vi analyserer trafikken ser vi at de aller fleste bruker denne adressen for å komme inn på Digitalarkivet uansett, så det vil for mange ikke bli noen forskjell. Mange av oss som jobber med utviklingen av Digitalarkivet bruker også nesten konsekvent digitalarkivet.no. Hvis du bruker en gammel adresse, vil du naturligvis bli omdirigert til ny adresse.
De viktigste lenkene vil fungere også etter omlegging
Med "viktigst" menes de lenkene som inneholder en identifikator på 16 tegn, bestående av to bokstaver og 14 siffer. Det kan være personforekomster, hendelsesposter, husstander, skip osv. Metodikken blir litt på samme måte som vi gjør med brukslenkene i løsningen for skanna materiale. Det som er den store fordelen er at den mekanismen som vi skal bruke allerede fungerer i dagens løsning. I dagens løsning kan du gå til https://digitalarkivet.arkivverket.no/pd00000002049195. Da kommer du automatisk til https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000002049195.
En slik "brukslenke" i den nye utgaven av de søkesidene vil se slik ut etter omleggingen: https://www.digitalarkivet.no/pd00000002049195. Da vil denne adressen oversettes til den "virkelige" adressen slik det skjer nå. Imidlertid vil denne adressen se forskjellig ut i forhold til den som brukes i dagens løsning. Dette kan vi løse ved at vi ser på det siste leddet i adressen, som er identifikatoren, og så gjør vi den først om til en slik "brukslenke". Deretter vil vi vise det du er ute etter med den virkelige adressen.
ALLE ANDRE ADRESSER vil gå til den nye forsiden på Digitalarkivet. Hvis du har lagret et søk, vil det slutte å fungere, fordi søkeparametrene vil kunne bli vesentlig forskjellig. Lenker til veiledninger og andre tekstsider vil også slutte å fungere.
Digitalarkivet utvides med innhold og utvikles i funksjonalitet. Som følge av dette er kravene til sikkerhet økt. Innloggingen i Digitalarkivet brukes nå til mer enn å legge inn korrekturmeldinger og poste innlegg i forumet. Forumprogramvaren har kommet i ny versjon som krever en annen metode for innlogging. Derfor er tiden kommet for å se på helheten og lage en innloggingsløsning som imøtekommer nye krav og behov.
Denne bloggposten vil gi litt informasjon om bakgrunnen for at vi gjør denne endringen. Vi vil utarbeide en ny bloggpost som forteller litt mer om de praktiske konsekvensene i overgangsfasen, og vi vil lage nye veiledninger for innloggingen.
Hvorfor vi gjør dette
Innloggingen i Digitalarkivet startet med innlogging i forum. Siden tok vi i bruk samme innlogging for å logge inn i Digitalarkivet. Da var det fremdeles forumet som styrte brukernavn og passord. Siden har vi oppgradert forum, og vi har viderutviklet Digitalarkivet. Nå er det slik at det er Digitalarkivet som er "sjefen" for brukernavn og passord, men likevel har det vært begrensninger i hvilke endringer vi kan gjøre med en brukerkonto, fordi forumet fremdeles har satt en del begrensninger. Disse utfordringene vi nå på god vei til å kunne løse.
Økt sikkerhet
Passordsikkerhet er viktig. Det gjelder alle steder på internett, fra nettbanken til epost, facebook, fora og andre tjenester. Se anbefalinger om sikker pålogging på nettvett.no.
Kombinasjonen brukernavn og passord kan være en sikkerhetsutfordring, spesielt hvis passordet ikke er godt. Vi har derfor tatt i bruk funksjonalitet som gir deg tilbakemelding om passordets kvalitet (en bedre løsning enn den vi hadde). Du kan bruke hvilket som helst passord du vil, men idet du lager et passord vil vi indikere om det er et godt og sikkert passord eller ikke. Gode passord bør f.eks være av en viss lengde, og bestå av både store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Her er tips til sterke passord: https://nettvett.no/passord/
Med den nye løsningen for skanna materiale kan vi gi tilganger så eksterne brukere for saksbehandling eller forskning kan bruke materiale som ikke er fritt tilgjengelig. Vi vil også få stadig flere administrative funksjoner i Digitalarkivet. Vi kan aldri kontrollere eller sjekke hvor gode passord brukerne har. For å sikre oss mot at slike brukerkontoer med spesielle tilganger blir eksponert ved innbrudd og hacking, eller andre årsaker, har vi lagt til mulighet for tofaktor-autentisering.
Det betyr at etter at du har logget inn med brukernavn og passord, så må du taste inn en sikkerhetskode. Du kjenner det helt sikkert igjen fra din nettbank, der du må logge inn med BankID, en sms-kode, kode fra et kodekort eller en kodebrikke. Stadig flere tjenester tilbyr eller krever tofaktor-autentisering, f.eks Facebook, Google, Dropbox osv. Det er forskjellige prinsipper. Vi har valgt en såkalt tidsbasert autentisering. Det innebærer at du må ha en applikasjon på din mobiltelefon, f.eks "Google authenticator", "Authy", "FreeOTP", "Toopher".
I første omgang er det kun noen av våre interne brukere som vil få påkrevet tofaktor-autentisering, men etterhvert vil vi kreve det for flere med spesielle tilganger og roller. For deg som vanlig bruker vil det være helt frivillig, men vi vil anbefale deg å aktivere det på lik linje med alle andre tjenester som tilbyr og anbefaler tofaktor-autentisering.
Hva innebærer endringen?
Vi har laget en egen innloggingsportal. Den blir å finne på adressen https://login.digitalarkivet.no, men det er ikke en adresse du normalt vil trenge å tenke på. Dette skal bli en felles innloggingsportal for alle Arkivverkets tjenester, i første omgang Digitalarkivet og forum. Flere tjenester vil inkluderes etterhvert.
Innloggingsportalen gjør at alle endringer skjer ett sted. Dette gjør det lettere for deg som bruker, og det gjør det lettere for oss å vedlikeholde.
Men det gir også andre fordeler:
Du kan ha separate brukerkonti i forum og Digitalarkivet
Du kan ha samme brukerkonto i forum og Digitalarkivet
Du kan skru på tofaktor-autentisering for økt sikkerhet (les om dette i avsnittet "Økt sikkerhet")
Du kan nå ved på klikke på en knapp i innloggingsportalen logge ut alle steder du er innlogget (hvis du f.eks har vært innlogget på en offentlig datamaskin og er usikker på om du husket å logge ut)I
I tillegg har vi fått et oversiktlig og godt brukergrensesnitt
Hittil har brukerkontoen i Digitalarkivet og brukerkontoen i forumet vært knyttet sammen til en brukerkonto. Begrensningene i forumet har gitt begrensninger i forhold til hva vi kan gjøre for å hjelpe til med innloggingsproblemer.
Fremtidige muligheter
I fremtiden kan vi se for oss flere utvidelser. Dette er ikke funksjonalitet som er bestemt eller planlagt, men som kan være en mulighet:
Legge inn telefonnummer, og send sms ved passordbytte. Dermed kan du selv gjenopprette en brukerkonto dersom du har glemt passordet og ikke husker eller har byttet epost-adresse siden sist.
Du kan velge å logge inn i forum med en medlemskonto, med brukerkontoen i Digitalarkivet eller med din Facebook- eller Google-konto (OAuth)
Å logge inn i Digitalarkivet med din Facebook- eller Google-konto (OAuth)
Knytte til MinID for innlogging for å se personlige rettighetsdokumenter
Tidsplan
Mandag 6 februar vil vi lansere innloggingsportalen samtidig som vi oppgraderer forumet og tjenestene i Digitalarkivet. Vi vil få noen timers nedetid på forumet idet oppgraderingen og flytting til nye servere pågår. Fra da av vil både forumet og løsningen for skanna materiale benytte innloggingsportalen. Innloggingen på søkesidene for transkribert materiale vil inntil videre benytte det gamle grensesnittet for innlogging, men vil bruke innloggingsportalen når vi får nytt design. I perioden i mellom vil du måtte logge inn i Digitalarkivet med eksisterende innloggingsfelter, men det trenger du kun gjøre hvis du skal legge inn en korrekturmelding.
NB! Du trenger ikke være innlogget for å søke i Digitalarkivet.
Når vi nå endrer innloggingsløsning vil det bety noen endringer i forhold til hvordan du logger inn. Denne overgangen gjør at du må logge inn på nytt, både i Digitalarkivet og i Debattforum.
Du kan fritt bruke Digitalarkivet uten å være innlogget! Innlogging gir deg kun mer funksjonalitet. Noen brukere får også spesielle tilganger til kildemateriale som normalt sett er utilgjengelig.
Se http://blogg.digitalarkivet.no/post/156665188695/endring-i-innlogging-i-digitalarkivet for bakgrunnen for hvorfor vi endrer innloggingsmetode.
1. Dette må du vite
Etter omlegging til innloggingsportalen er det viktigste du må merke deg at når du logger inn i forum, må du klikke på "Digitalarkivet" under "Eller logg deg inn med en av disse tjenestene" til venstre i innloggingsboksen. Se figur 8 under.
Se forøvrig avsnittet "5 Innlogging i forum" under for mer detaljert informasjon.
Utover dette vil du i praksis ikke trenge å forholde deg spesielt til noe av dette, annet enn at du må logge deg inn igjen i løsningen for skanna materiale. Men det skal være ganske rett fram.
I Digitalarkivet for transkribert materiale vil innloggingen fortsatt være som før. Denne blir endret i mai, og vil da endres så den blir som i løsningen for skanna materiale.
Du må angi passordet en gang til, selv om du er innlogget, for å kunne endre på din brukerkonto. Lag et passord du husker. Se tips på https://nettvett.no/passord/.
Resten av bloggen er for deg som ønsker å fordype deg i endringen. Det vil også komme en detaljert veiledning.
2. Innloggingsportalen
Innloggingsportalen gjør at vi kan samle alt som har med innlogging og endringer i kontoopplystninger ett sted. Den vil finne den på adressen https://login.digitalarkivet.no, men normalt sett trenger du ikke å forholde deg til denne adressen. Alle steder hvor du skal logge inn med din brukerkonto i Digitalarkivet din vil lede deg til innloggingsportalen ved behov. Dette gjelder f.eks innlogging, utlogging, bytte passord, glemt passord, endre epost, endre navn, sette på tofaktor-autentisesring osv.
Normalt sett vil du logge inn på tjenestene, og ikke selve innloggingsportalen.
Figur 1: Din profil i innloggingsportalen når du er innlogget. Dersom du ikke har koblet din brukerkonto i Digitalarkivet til forumet vil du ikke se den nederste seksjonen "Autoriserte klienter". PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Du kan endre din profil ved å klikke på knappen "Endre" oppe til høyre. Før du kan endre noe her må du angi passordet ditt på nytt:
Figur 2: For å endre din profil må du angi passordet ditt på nytt. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Figur 3: Skjermbilde for å endre visningsnavn eller epost-adresse. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
3. Innlogging
Innlogging til selve innloggingsportalen eller en tjeneste ved hjelp av brukerkontoen i innloggingsportalen skjer på samme måte.
Figur 4: Innloggingsbildet i innloggingsportalen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
4. Innlogging i løsningen for skanna materiale
Her vil du ikke merke noen spesiell forskjell sammenlignet med tidligere, annet enn at det blir et litt annet innloggingsbilde som vist på Figur 4 over.
Figur 5: I løsningen for skanna materiale vil det se ut akkurat som før, men det er innloggingsportalen som vil betjene menypunktene "Logg inn" (se figur 4 over) og "Opprett bruker" (se figur 11 under)
Figur 6: Når du er logget inn på løsningen for skanna materiale vil menypunktet "Min profil" føre deg til innloggingsportalen som vist i figur 1.
5. Innlogging i forum
Det er her det blir størst forandring. I tillegg til at forumet kommer i ny versjon endres også innloggingsmetoden. Du kan velge å logge inn direkte i forumet med en egen brukerkonto i forumet, eller du kan logge inn med brukerkontoen i Digitalarkivet.
Figur 7: For å logge inn i forumet velger du "Logg inn" oppe til høyre i forumet. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Figur 8: Ved innlogging velger du innlogingsmetode. Se neste kapittel for å forstå forskjellen mellom de to metodene. Vi anbefaler å koble sammen forumet og brukerkontoen i Digitalarkivet. Klikk på "Digitalarkivet" oppe til høyre i dialogen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
1. Første gang du logger inn i forumet via brukerkontoen i Digitalarkivet må du koble sammen brukerkontoene i forumet og Digitalarkivet. Hvis du ikke er logget inn i innloggingsportalen eller løsningen for skanna materiale, vil du bli bedt om å logge inn. Se figur 4 over.
2. Deretter må du bekrefte at forumet skal få tilgang til din brukerkonto i Digitalarkivet.
Figur 9: Autoriser klient for å gi tillatelse til at forum får tilgang til brukerkontoen i Digitalarkivet. NB! I eksempelet vises "Duplo forum". Dette er vårt interne testmiljø. Skjermbildene vil derfor se forskjellig ut når dette blir satt i drift.
3. Normalt sett skal du umiddelbart komme tilbake til forumet direkte. Dersom du aldri har brukt forumet før, eller ikke har satt noe visningsnavn vil du bli bedt om å sette et visningsnavn. Visningsnavnet skal være ditt fulle navn, men må være unikt. Dersom det blir en konflikt fordi du heter det samme som en annen bruker får du meldingen "Visningsnavnet brukes allerede av en annen konto." Du kan da f.eks skrive navnet uten mellomrom, understrek, bindestrek, bytte om på fornavn og etternavn e.l.
Figur 10: I noen tilfeller vil du bli bedt om å sette et visningsvnavn. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
6. Forskjellen mellom å bruke innlogging i forum og brukerkontoen i digitalarkivet
Brukerkontoen i Digitalarkivet
Du velger "Eller logg inn med en av disse tjenestene: Digitalarkivet"
Du trenger kun å forholde deg til ett brukernavn og ett passord
Hvis du endrer passord gjelder det både i Digitalarkivet og i forumet
Dette er den anbefalte metoden.
Direkte i forumet
Du logger altså inn med innloggingsfeltene direkte i forumet.
Hvis du bytter passord i forum, byttes ikke passord i Digitalarkivet
Hvis du bytter passord i Digitalarkivet, byttes ikke passordet i forum
Uansett hvilken metode du velger, er navnet i forumet separat fra navnet i Digitalarkivet.
Så lenge epost-adressen er den samme både i Digitalarkivet og i Forumet kan du alltid koble brukerkontoene sammen. Du kan også velge å koble fra hverandre når du vil. Se figur 1.
7. Registrer en brukerkonto
Ønsker du å opprette en brukerkonto i forum, anbefaler vi å registere deg ved hjelp av brukerkontoen i Digitalarkivet
Dersom du ikke har noen brukerkonto i Digitalarkivet anbefaler vi at du skaper en brukerkonto der slik at du kan benytte ekstra funksjonalitet som finnes, og den som kommer i framtida (du vil som før kunne søke fram og bruke Digitalarkivet også uten innlogging).
Registrering av en brukerkonto i Digitalarkivet skjer i innloggingsportalen. Alle lenker som tilbyr å registrere brukerkonto peker til innloggingsportalen (unntak er forumet. Se over).
1. Angi epost og navn, og et nytt passord.
Figur 11: Registrering av ny brukerkonto. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
2. Du får en epost med en lenke for å bekrefte din epost-adresse
3. Etter å ha klikket på aktiverings-lenken i eposten blir du bedt om å logge inn på nytt. Se figur 4.
NB! Aktiveringslenken kan kun brukes en gang, og vil bli gjort ugyldig etter bruk.
8. Logg ut fra andre maskiner
Med innloggingsportalen får du nå muligheten til å logge deg ut fra andre maskiner. Har du en snikende mistanke om at du kan være innlogget et sted, f.eks en felles maskin på et møterom, en offentlig maskin på et bibliotek eller lesesal, eller du var på besøk hos en kjenning og logget deg inn for å vise noe er det ikke noe problem.
Hvis du logger inn på innloggingsportalen kan du klikke på knappen "Logg ut fra andre maskiner". Du vil ikke bli logget ut fra innloggingsportalen, og heller ikke bli logget ut av tjenestene som er i samme nettleser på den samme maskinen. Du logger ut fra alle andre nettlesere på samme maskin og fra alle andre maskiner. Du logger altså ikke ut fra den nettleseren du bruker der og da.
Figur 12: Seksjon for sikkerhet i profilvisningen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
NB! Denne funksjonen logger ikke ut av forumet!
9. Aktiver tofaktor-autentisering
For økt sikkerhet tilbyr vi tofaktor-autentisering. Dette er sikkerhetsmekanismer som du f.eks kjenner igjen fra nettbanken. Det betyr at du i tillegg til passord må angi en engangskode for hver gang du logger inn. Dette vil vi kreve for spesielle brukergrupper, f.eks administratorer og grupper med spesielle tilganger til sperra materiale. Men du kan også skru det på frivillig.
Vi har valgt en løsning som heter Time-based One-time Password Algorithm, og er en svært mye brukt metode for tofaktor-autentisering. For å kunne bruke dette må du ha installert en applikasjon på din mobiltelefon. Den vanligste appen er "Google Authenticator", men det finnes flere alternativer, f.eks "Authy", "FreeOTP" eller "Toopher". Og det finnes mange flere. Følgende instruksjoner gjelder for Google Authenticator, men det finnes tilsvarende metoder i de andre applikasjonene.
1. I seksjonen "Sikkerhet" i profilvisningen klikker du "Aktiver" under "To-faktor-autentisering"
2. Tast inn ditt passord for å bekrefte at du har rettigheter til å aktivere tofaktor-autentisering
3. Du får opp et skjermbilde tilsvarende figur 13.
Figur 13: Skjermbilde for å aktiver tofaktor-autentisering. Du kan skanne QR-koden med din autentiseringsapplikasjon (1) eller taste inn autentiseringskoden (2).
4. Nå er det på tide å åpne applikasjonen på din mobil-telefon (og evt. installere først)
5. I Google Authenticator klikker du på pluss-tegnet oppe til høyre
Velg "Skann strekkoden"
Figur 14: Legg til en kode i autentiserings-applikasjonen på mobilen. Klikke først pluss-symbolet oppe til høyre og velg "Skann strekkoden". (Her er Google Authenticator vist).
6. Du åpner kameraet på mobilen din. Rett kameraet mot strekkoden slik som vist i det aller øverste bildet i denne blogg-posten. Du kan også velge "Manuell inntasting" og taste inn koden som står under QR-koden. (Figur 13, tallrunning 2)
7. Du får nå en stort og blått, 6-sifret tall, med en overskrift "Digitalarkivet" over og din epost-adresse under. Dette tallet skal du taste inn i der det står "Engangskode" og klikke "Fortsett".
8. Du har nå aktivert tofaktor-autentisering.
NB! Når du har aktivert tofaktor-autentisering MÅ du bruke autentiserings-applikasjonen for å logge inn. Dersom du mister mobiltelefonen eller bytter den må du enten overføre innstillingene (noen applikasjoner lagrer disse innstillingene i skyen). Dersom du mister den må du bruke reservekoder. Disse finner du under "To-faktor-reservekoder" i seksjonen for "Sikkerhet". Kopier kodene og lagre dem et sikkert sted for at du skal kunne gjenopprette tilgangen din hvis noe skulle gå galt! Reservekodene kan også skrives ut.
Tallkoden du får i autentiserings-applikasjonen fornyes hvert 30 sekund. De siste 5 sekundene vises tallene som rødt. Etter det vil tallene fornyes. Det vil si at du har 30 sekunder å taste inn tallet fra det ble fornyet. Får du et nytt tall må du begynne å taste på nytt.
