På nesen fikk jeg eiketre, moden frukt, urter, muskat, litt tropisk frukt, aprikos, litt gress og bringebær, lys sirup og malt. Smaksmessig fant jeg eiketre, krydder, vanilje og litt røde bær. Fyldig munnfølelse, noe trebitterhet mot avslutningen. Avslutningen var lang, med eiketre, krydder og urter, honning og malt. Med et par dråper vann tilsatt fikk jeg mer fruktighet på nesen, litt pære, vanilje, melon, blomster, litt kiwi og honning. Smaken ble mindre bitter nå, med mer fruktighet, ananas, urter, røde bær og malt. Stadig ganske så fyldig. Avslutningen ble lengre, fruktigere og søtere, med krydder, litt estere, urter og tropisk frukt.
Overraskende mye bedre med vann, alkoholstyrken tatt i betraktning; med vann kommer kompleksiteten virkelig fram. Urtepreget kan nesten minne om en gammel Glen Garioch faktisk, mens honningen og sødmen kan minne om Highland Park (minus røyken selvsagt). Uansett en av de bedre Glen Moray-tapningene jeg har vært borti. Synd flaska er tom for lengst ...