Some gay furry shit. Drawings of some friends!

seen from T1
seen from Libya
seen from Spain

seen from China

seen from United States
seen from Libya
seen from Libya
seen from Germany

seen from United States

seen from United States
seen from France
seen from Azerbaijan

seen from United States
seen from China
seen from T1
seen from United States

seen from Türkiye

seen from Spain
seen from China
seen from United States
Some gay furry shit. Drawings of some friends!
best! night! ever!
Mood #kelela #vibes #moods #skral #skral2016 #skral2016
Skral. By Jørund F. Pedersen
Skral nostalgi...
“ Skral festival - den er genial.
Enormt kolossal - gleden er total! ”
Slik lød refrenget til en lettere skral hiphop duo fra Grimstad (Disse Gutta) som opptrådte på urpremieren til Skral festival i 2003. Gabrielle og jeg (Disse puta) ble spurt om å kore. Og så sto vi der da, på “Scenen på plenen” med en felles mikrofon og trodde vi var kulere enn samtlige andre wannebe-sangere i verden.
Dette er bare et av 1000 minner fra Skral Festival som jeg aktivt var med å bygge opp fra rundt 230 gjester i 2003 til 13.000 besøkende i 2008. What a ride! Og “Scenen på plenen”, den eksisterer fremdeles.
Vi var ni stykker i styret og det var mye blod, svette og tårer og ikke minst latter og vennskap. Og det var vel egentlig ingen av oss som visste hva vi holdt på med. Det å skape noe stort sammen som vi gjorde, er noe av det gøyeste og mest lærerike jeg har vært med på. Som innkjøpssjef fikk jeg organisere og planlegge og lage lister og styre og ordne. LYKKE!
Som “potet” som alle i styret fikk fungere som, fikk jeg innblikk i å skrive pressemeldinger, bake veganer cookies til The Game, organisere x-antall hvite håndklær til alle artistene, rydde konfetti etter Turboneger konserten og grine da Stian hadde lovet kommunen at festivalområdet skulle være ryddet innen midnatt søndagen, løpe rundt med en halv million i kontanter som kontantansvarlig og gjemme meg backstage og bruke doen som Hank von Helvete hadde brukt og det var tiss på ringen og da telefonsvareren min hadde følgende beskjed:
Hei, det er Nora. Jeg har ikke nøkklen til Gittas, jeg har ikke nøkkelen til cafèen, jeg har ikke nøkkelen til bommen etc.
Det var tider det...
Nå i 2015, gjenoppstår Skral Festival. Det er med blandet hjerte jeg står på sidelinjen og ser på. Litt trist for selv om det var mye styr å arrangere festival “back in the days” var det veldig, veldig gøy. Men mest er jeg bare glad for at Skral festival er tilbake og jeg kan være gjest, invitere venner til mor og far og bare nyyyyyte dager med Kos på Groos.
Takk, Skral! #skrallove
www.skral.no
This is it, here we go!
Det er søndag, 04. januar 2015. Dagen er kommet. Siste dagen som arbeidsledig og klar for drømmejobben hos ISS Facility Management.
Jeg vil ikke nødvendigvis anbefale noen å være arbeidsledig, men det er rart med hva man blir vant med. Men det jeg vil anbefale, er å følge magefølelsen og ha motet til å fortsette når det gjelder og har tro på seg selv. Det beste med de seks siste månedene, er all den tiden jeg har hatt til meg selv uten noen spesiell tanke om selvrealisering og slikt (det tok jeg meg av året før.) Men all min tid og sjel, og alle mine organisering-evner er blitt lagt inn i jobbsøking, og ikke minst å drive med kor virksomhet og andre frivillige verv. Og det har vært verdt det.
Det er med en viss nervøsitet, men også stolthet jeg kommer til å møte min nye arbeidsplass med i morgen tidlig, og fy som jeg gleder meg.
Hurra for et nytt år, og satser på at 2015 blir et sinnssykt kult eventyr!!