Det vakrest er ofte det som bråker minst. Det trenger liksom ikke skrike ut og lage vesen av seg. Det bare er.
tumblr dot com
No title available
The Stonewall Inn
EXPECTATIONS
$LAYYYTER
todays bird
Claire Keane
occasionally subtle

oozey mess

tannertan36
YOU ARE THE REASON
Xuebing Du
Noah Kahan

roma★
hello vonnie

Product Placement
PUT YOUR BEARD IN MY MOUTH
🪼
★
Doug Jones
seen from United States

seen from Singapore
seen from United States

seen from Hong Kong SAR China
seen from Mexico
seen from United States

seen from India

seen from Greece

seen from United States

seen from Russia
seen from Russia
seen from Spain
seen from United States
seen from United States
seen from Bangladesh
seen from United States

seen from United States
seen from Germany

seen from Bangladesh
seen from Brazil
@brittarnhild
Det vakrest er ofte det som bråker minst. Det trenger liksom ikke skrike ut og lage vesen av seg. Det bare er.
Den travle mauren som bærer en barnål større enn den selv, fargene på en sommerfuglvinge, svarttrostens morgensang, snøfnuggets unike mønster, blåklokken som vaier svakt i vinden. Alle undrene som vi ofte ikke legger merke til. Men tenk om de en gang ble borte. Tenk om verden ble bare asfalt, ørken, flom. Klimaavtalen i Paris er et faktum, og det er nå det begynner. Den store klimadugnaden. La oss sammen ta vare på de bitte små miraklene. For oss selv. For våre barn. For våre barnebarn. #cop21 #deternadetbegynner #klimadugnad
Da jeg startet å mate fugler, sånn på alvor liksom, visste jeg hva gråspurv, kjøttmeis, kråke og skjære var. Litt lenger strakk vel kunnskapen seg, men jammen ikke så veldig mye. I dag kjenner jeg igjen de fleste fuglene som besøker hagen, og det begynner jammen å bli en god del etter hvert. Ser du forresten hva dette er?
"Er det greit at jeg forsyner meg, eller......."
Da jeg en gang for mange år siden besøkte en god venn i København, tok han meg med til atelieret, verkstedet og blomsterbutikken til Tage Andersen. Det tok kun et øyeblikk, så var jeg frelst, og har vært tilbake der mange ganger siden. En av plantene jeg har oppdaget via Tage er Camelliaen. Dessverre overvintrer den ikke ute her i Trøndelag, men jeg har en busk som jeg tar inn i stua om vinteren. Den har vokst fra en liten potteplante til en ganske stor plante, og i år har den, for første gang etter den første sommeren jeg kjøpte den, et vell av knopper. Dessverre er det for varmt og tørt inne, så knoppene faller av i tur og orden. Men jeg nyter dem så lenge der varer. #tageandersen #camellia
I går var jeg rett og slett ikke utendørs mens det var dagslys, og dermed ble det heller ikke noe hagebilde. Men i dag har jeg vært ute og sett at hagestiklen lager adventstemning i steinbedet på østsiden av huset. Overraskende nydelig farge midt i mørketiden.
Høstutstillingen i hagen ble avsluttet for noen uker siden. Så trodde jeg det skulle være stengt noen uker, men jammen har vinterutstillingen overtatt. Og til min store forundring har den litt av hvert å by på, skjønt jeg må gjerne lete litt for å finne godbitene.
Vi har ikke noe valg verken den lille fuglen eller jeg.......vi må bare komme oss gjennom det.......regn og snø og vind og mørketid og jeg vet ikke hva ;-) Ha en fin desembertorsdag.
Jeg kommer ikke forbi det, den er tung denne mørketida. Jeg leter etter lysglimtene og mener jeg er ganske flink til å finne dem. Men mørket legger seg liksom som et teppe over tanker og sinn. Mon tro om det kanskje kan være en ide å ikke tenne alle disse lysene hele tiden. Være i mørket, bli venn med det, godta at sånn er det. Uten mørket kan vi jo heller ikke kjenne lyset. Men mørke eller lys, jeg måtte en tur ut i den grå dagen for å se om den fortsatt har farger i seg, og da snublet jeg nesten over denne vakre alunrota.
Tenk, så har vi kommet til 1.desember og nedtellingen til jula er i gang. Det snør ute, dagene er korte og fugler og ekorn har det travelt med å få i seg nok næring de timene det er dagslys. Jeg kjenner det kribler i meg av forventning. I ettermiddag skal jeg nemlig 'åpne' den første adventskurven.
Mørkt når jeg drar på jobb om morgenen, mørkt når jeg kommer hjem på ettermiddagen. Jeg er ute i hagen og fyller foringsautomstene, men de daglige hagefotovandringene er en saga blott. Men i adventstiden kan man heldigvis lyse opp mørketiden både ute og inne, og med alle de flotte nye led-lysene som nå er å få kjøpt trenger en nesten ikke ha dårlig samvittighet en gang.
Det brenner et lys i stua vår i dag. Et lys for en annerledes tid. En tid til refleksjon og ettertanke. En tid til meg selv, men også til familie, venner og andre jeg møter på veien. Det brenner et lys i stua vår i dag. Det lysner ute, men jeg lar lyset brenne. Brenne hull i dagen, slik at jeg slipper å gå i mørke.
"Du er den sang om livet som jeg glemte, den sannhet jeg forrådte dag for dag. Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte, har dine dybder, dine ansiktsdrag. Kom nærmere, og bli hos meg! Det mørkner, og kanskje lysner det igjen på ny. Ditt liv skal bære meg: jeg hører trosten, som synger dagen inn før morgengry." Tredje vers i salme 364 i den nye salmeboka, og en fin innledning til adventstiden vi snart går inn i. God lørdag kjære ig-venner.
En som plutselig oppdaget at det er kommet en ny rett på menyen :-)
Det står et kirsebærtre ute i hagen. Greinene er nakne nå, kalde, der de strekker seg mot morgenhimmelen. Jeg stopper opp og undres på hvordan røde, søte kirsebær kan gjemme seg så godt inne i de bitte små livmorknoppene.
Rådyrspor og stjerneskjermfrø. Neida, hagen er ikke helt død om vinteren selv om det lett kan se sånn ut. Vi blir lett søvngjengere vi og, som glemmer å åpne øynene for de små detaljene. Det blir vi fattigere av.
'Og noe av det fine med grønnkål' fikk vi høre, 'er at den tåler frost, så du kan plukke den hele vinteren'. Vel, vedkommende som kom med det utsagnet må nok a glemt at om vinteren dekkes hagen med snø.......