Høsten har for alvor satt inn og nå gjelder det om å bli vant med å ha med seg paraplyen, de vanntette skoene og pussekluten til brillene. Vel, sommeren har kanskje ikke vært av den beste kaliberen, men jeg syns nå likevel at den har vært bra rent innholdsmessig.
Noe helt annet enn været, jeg har pimpet Bomberommet! Jeg hadde noen veldig hvite vegger dernede og jeg tenkte derfor at et par rocke-plakater kunne gi "loungen" et lite ansiktsløft.
Rage Against The Machine, Freddie og Lemmy (Motörhead).
Nå har det blitt mye koseligere å vente og henge ut dernede og jeg har fått positive tilbakemeldinger fra elever og foreldre.
Led Zeppelin og Pink Floyd's "Dark Side of The Moon"-cover.
Selv gangen inn til loungen har blitt oppdatért med noen gamle bilder av Ozzy, Robert Plant og Angus Young som jeg hadde liggende i boden (ikke avbildet).
Jobbene mine er for alvor i gang og jeg begynner å komme inn i rutinen igjen. Altid forberedelse på toget, booking av privatelever (around the clock) og endeløse endringer i kalenderen. Byråkrati må der desverre til for å kunne holde kontroll på alle trådene. Alt i real time. For det meste kjører det på skinner...
For tiden leser jeg en auto-biografi av Ozzy Osbourne, fantastisk morsom (og tragisk) lesning (ja, jeg er fan av den mannen). Boken heter "I Am Ozzy" og kan kjøpes ulike steder. Jeg leser den på Engelsk, hvilket gjør det litt morsommere da Ozzy har et ganske så spesielt språk. Der er mye bra lærdom i boken, især om hva man kan bli utsatt for i musikk-verdenen, uansett sjanger. Det sier ikke så litt...
