Utlendingsdirektoratet(UDI)
Evaluering av søknad på nett Tusenvis av søknader leveres hvert år gjennom UDIs søknadsportal på nett, og mangfoldet av søkere er stort. Vår oppgave var å evaluere hvor godt tjenesten fungerte for målgruppen.
Prosjektet ble ledet an av våre venner i Comte, hvor vi fungerte som underleverandør på brukbarhetstesting av tjenesten “søknad på nett” (SPN). Et delprosjekt estimert til rundt 600 timer.
Vi igangsatte prosjektet med å arrangere en fokusgruppe bestående av SPN-eksperter, med tilknytning både i og utenfor UDIs kontorer. Fokusgruppens rolle var å gjøre oss oppmerksom på observerte brukerutfordringer og hva disse resulterer i på mottakssiden. Som et supplement til fokusgruppen valgte vi også å inkludere eksterne brukbarhetseksperter i kartleggingen for å avdekke mer åpenbare designfeil.
Med innsikt i vanlige feil, misforståelser og grunnleggende svakheter i designet kunne vi utforme en brukbarhetstest som addreserte nettopp disse aspektene ved tjenesten. Her kunne de mest åpenbare utfordringene tones ned til fordel for å undersøke de delene av tjenesten hvor det ikke forelå nok data på hvordan fungerte.
Brukbarhetstestene Til gjennomføringen av de 25 brukbarhetstestene, valgte vi et fleksibelt laboppsett. Oppsettet gjorde det mulig å kunne utføre tester både hos UDI og hjemme hos brukere med behov for personlig tilleggsutstyr. Alle testsesjoner ble filmet.
Deltakerne ble inndelt i fem grupper som skulle teste hver sin søknadstype. Èn av gruppene skulle teste hvor universelt utformet søknadsportalen var. Til utfyllingen av søknadsskjemaet ble deltakerene tildelt en fiktiv, kjønnsnøytral persona.
Testsesjonene var av den mer intensive sorten – opp mot halvannen time per deltaker. I tillegg til testleder valgte vi også å ha en observatør til stede i lokalet. Sesjonene ble avsluttet med et de-brief intervju.
Hva kom vi frem til? Etter at alt videomateriell var fullstendig transkribert kunne en omfattende kategoriseringsjobb påbegynnes. Med en bottom-up tilnærming endte vi til slutt opp med tre overordnede kategorier for utfordringene vi hadde observert: Språk, veiledning og synlighet.
Videre hadde vi et fokus på hvordan prinsipper for godt design og god brukbarhet kunne utnyttes for å utbedre de observerte brukerutfordringene. Alt endte opp i en rapport som dokumenterte vår prosess, funn og forslag til forbedringer.














