Teambuilding vs. Dynamisk teamutvikling.
Jeg jobbet i dag med to offshoreselskaper som sammen skulle i gang med et større utbyggingsprosjekt.
Jeg var hentet inn fordi de gjerne ville ha noe in-put og prosess tilknyttet teamforståelse og teambuilding.
Tradisjonell teambuilding, som dette prosjektteamet i utgangspunktet hadde ønsket å vie dagen til, anses gjerne som en boks det er om å gjøre for prosjektleder å få tikket av før man går i gang med den egentlige prosjektjobbingen, fordi jo team er viktig.
Etter denne øvelsen betrakter man gjerne teamet som ferdig team built. Fokuset i denne typen teambuildingen er gjerne på det å gjør ulike øvelser som har til hensikt å flyttet teamdeltakerne ut av komfortsonen for på den måten å vise nye sider av seg selv og således fortere bli bedre kjent og dermed fortere bli trygge på hverandre.
Det vi brukte tid på sammen med disse to selskapene var å understreke viktigheten av det å ha en mer dynamisk tilgang til utvikling av team. Teamutvikling er ikke et produkt, noe man gjør seg ferdig med, men en prosess som må vedlikeholdes kontinuerlig gjennom prosjektets gang.
Denne prosessen handler heller ikke utelukkende om å bli trygge på hverandre. Det er en uhyre viktig komponent, spesielt i begynnelsen av et prosjekt. Men et ensidig fokus på det som skaper trygget vil over tid føre til stagnasjon i teamet.
Et team trenger nemlig også at man etter hvert balanserer det å skape trygghet med det å skape vekst og utvikling. Dette gjennom at deltakerne etter hvert kommer dit hen hvor de faktisk ser at det å utfordre, yte motstand, ta konflikter, være djevelens advokat, gi tydelige tilbakemeldinger og be om å få det samme tilbake, faktisk gavner en selv, så vel som teamets utvikling.
Men dette skjer ikke av seg selv. Som Paul Moxnes påpeker i hans bok Positiv Angst (2005), har man gjerne i en gruppe både personer som har preferanse mot det å søke trygghet og andre som typisk har preferanse mot det å søke vekst og utvikling.
Domineres gruppen av dem som søker mot trygghet, forblir gruppen gjerne på et kommunikasjonsnivå som sjelden beveger seg over det som handler om ”small talk”, lette meningsytringer i form av debatt og eventuelt tilsynelatende åpenhet hva gjelder egen prosessrefleksjon (Les: hvordan har jeg det, hvordan er det å være i dette teamet, osv.).
I de gruppene som domineres av dem som søker mot vekst, ser man at gruppen etter å ha etablert grunnleggende trygget, fort beveger seg oppover i kommunikasjonsnivå til der hvor det blir legitimt og prissatt å ta og gi tilbakemeldinger, samt også å ha åpene refleksjoner tilknyttet egne og andres utviklingsområder.
Team som presterer over gjennomsnittet kjennetegnes gjerne med at de evner å ta ut utviklingspotensialet i teamet. Dette potensialet ligger for de fleste først og fremst i det å øke kvaliteten på kommunikasjonen gjennom større grad av presisjon, åpenhet og ærlighet.
For å få til dette må altså teambuildingen handle om noe annet enn bare rafting i Sjoa og tørket reinsdyrkjøtt i lavvo.
Dynamisk teamutvikling er noe hvert enkelt teammedlem må ta ansvar for og holde fokus på ikke bare i begynnelsen, men gjennom hele prosjektet.
Hvordan viktig tenker du det er med en dynamisk og kontinuerlig tilgang til teamutvikling?