Vi isolerer oss fra jorden. Vi pakker oss inn og vil helst ikke ha noe med naturen og virkeligheten å gjøre. Hva er det vi egentlig rømmer fra? Og hva kommer dette av? Og hva i all verden har det med kreft å gjøre?

seen from Japan
seen from Australia

seen from Japan

seen from Philippines

seen from Italy
seen from United States

seen from Germany
seen from Uruguay
seen from Netherlands
seen from China

seen from United States

seen from United States

seen from Brazil

seen from Brazil
seen from India
seen from Japan
seen from United States
seen from T1

seen from Algeria
seen from United Kingdom
Vi isolerer oss fra jorden. Vi pakker oss inn og vil helst ikke ha noe med naturen og virkeligheten å gjøre. Hva er det vi egentlig rømmer fra? Og hva kommer dette av? Og hva i all verden har det med kreft å gjøre?
Indlæg #15: Femininitet og maskulinitet
(Jeg samarbejder med nogle andre om en blog om det at være queer. Bloggen kan findes på https://queertider.wordpress.com/)
Jeg bryder mig ikke rigtig om at klippe mine negle. Ikke fordi, jeg har noget mod selve handlingen, men mere, fordi jeg hurtigt vænner mig til, at mine negle er lange, og faktisk godt kan lide det sådan :) Faktisk så lægger jeg mere mærke til mine fingre og hænder, når mine negle er lange, og jeg synes, det ser godt ud på mig. Samtidig sørger jeg altid for, at de er velplejede.
At have lange (og pæne) negle får mig til at føle mig godt tilpas – og en lille smule glad indvendig :) Jeg er glad for, at de ser så godt ud, og foretrækker ofte at beholde dem sådan. De når dog hurtigt at blive for lange, og så bliver det for besværligt at have dem sådan. Det går oftest helt galt, når jeg benytter tastaturet på min computer i de perioder, jeg har lange negle. De kommer ofte i vejen for min skrivning (som oftest går ret hurtigt), og så laver jeg flere fejl, som betyder ekstra tid på rettelser. Så de forsinker mig meget i både mit egentlige arbejde såvel som i mange af de ting, jeg bruger min fritid på (som i: Jeg bruger meget tid foran computeren til daglig). Så derfor bliver jeg nødt til at klippe dem.
Det pudsige ved det er så, at når jeg først har klippet dem, så bliver jeg glad for resultatet og er glad for mine korte negle. Men jeg lægger ikke mærke til dem på samme måde længere…
Tager man de helt konservative kønsnormer i betragtning, så burde jeg – med det køn, jeg nu engang er tildelt ved fødslen – ikke bryde mig om lange negle eller være så glad for dem, som jeg nu engang er. Men sådan har jeg haft det så langt tilbage, som jeg kan huske. Engang betragtede jeg det som en form for hemmelighed, at jeg var så glad for dem, for ”sådan noget skulle drenge ikke bryde sig om”, og jeg må indrømme, det også var forbundet med en smule skam. Det sidste har jeg så heldigvis aflært mig siden.
Jeg elsker at være tvetydig i min opførsel, så jeg prøver (i det omfang, jeg er bevidst om det), at blande både maskuline og feminine elementer i min fremtoning. Ikke kun fordi jeg kan li’ at forvirre andre på den måde, men også fordi, jeg foretrækker at ligge et sted midt mellem det maskuline og feminine i forhold til, hvad normerne dikterer. På den måde passer det mig derfor fint at have lange negle :) Jeg ser det som et mikro-oprør mod kønsnormerne.
En anden ting, jeg sjældent gør, men godt kan lide at gå i, er højhælede sko. Altså, damesko, som i – lavet til kvinder. De giver mig en mere rank holdning, hvilket giver mig en følelse af selvsikkerhed. Jeg har dog ikke selv nogen sko, så jeg har kun gjort det de gange, jeg har kunnet låne andres (typisk ved festlige lejligheder).
Derfor glædede det mig usigeligt meget, at jeg sidste weekend fik et par aflagte støvler :) Jeg prøvede dem på med det samme, og dem, jeg var sammen med den dag, blev hurtigt enige om, at støvlerne gav mig et mere maskulint udtryk end det, jeg plejede at have. Lidt pudsigt, når man tænker på, at det meste af det, der bliver produceret til kvinder, laves for at få dem til at se feminine ud – men på mig havde de støvler altså en anden virkning. Og det var en virkning, der passede mig fremragende :) At de andre så syntes, det så mærkeligt ud – dem om det…
Hvornår jeg så får luftet de støvler i offentligheden, det ved jeg ikke endnu – men når jeg gør, så skal jeg sørge for at mikse beklædningen godt og grundigt, så jeg mere fremstår som både-og frem for enten-eller. Og jeg kan love dig for, at jeg skal have lange negle den dag… ;)
På pop up-utställning i Gårda finner jag den. En rosa klänning med spets, vars framsida är täckt av nålar.
Femininiteten som vässas, trimmas, skärps, tills den blir klar som lagren av kolatomer i en diamant, genomträngande som raffinerat socker. En nål ska vara tunn, det är dess själva poäng. Ju tunnare desto bättre – bara tjock nog att nätt och jämnt finnas.
Klänningen ligger slängd över en stols armstöd. Inte upphängd som en designkreation, ett objekt att beskådas. Utan lagd där, som av någon som använder den regelbundet. Det här plagget, trots de vassa nålarna, ska bäras. Det är knappnålar – den "oskyldigaste" typen av nålar. Tunna, svåra att göra sig riktigt illa på. Inte tänkta att penetrera tjocka lager tyg, att med hjälp av tråd sammanfoga åtskilda tygstycken. Bara gjorda för att hålla saker på plats. Oundgängliga när man syr kläder, men deras funktion får mig att känna dem som tillfälliga, en lösning som inte är tänkt att förbli.
Den ser inte precis bekväm ut, klänningen. Hur skulle det kännas att ha alla de där nålarna mot huden? Men nålarna sitter trots allt på utsidan; det är oklart vem de skulle sticka mest – den som bär klänningen eller den som försöker röra vid bäraren.
Nålarna sitter tätast högst upp mot axlarna, och glesare nertill. Precis som håret på mitt bröst och min mage. Håret som jag önskar bort. Som ibland sticker som nålar bara genom sin närvaro. Som ibland sticker som nålar när jag rakar bort det. Som blir som små nålar när stubben växer ut igen.
Långa hår sticker lätt ut genom tunt tyg, visar sig trots plaggets försök att dölja dem. Skira kläder kräver en hårfri kropp. Detta vet alla som klär sig inom ett feminint spektrum.
Det här verket blir som en nod där ett antal av mina tankar sammanstrålar, tankar som hittills snurrat separata i mitt huvud möts i det här objektet, skapat av Isabella Quist. Tack för det.
Nye selskaps- og ballkjoleserie Diora og Budapest fra jyang.no
Nye selskaps- og ballkjoleserie Diora og Budapest fra jyang.no
Denne høsten byr vi på elegante kjoler fra serie Budapest og serie Diora. Kjoler som viser femininitet og eleganse. I lace, satin, chiffon, silke, korte- og lange ermer. De fleste kjoler kan leveres uten pynt. Vi har kjoler på lager og kan lage kjoler spesielt etter dine mål. Kjolen kan også lages i andre farger. Høsten er også tid for å fornye dressen din. Ta kontakt med oss for en hyggelig…
View On WordPress