to norskeksamener over på til sammen fire timer. herlig å ha det unnagjort. faktisk litt kjekt å stå i det. jeg liker å skrive. ord appellerer til meg. friheten rundt valg av ord, valg av retning, innenfor. akkurat som å danse i en blomstereng. fri og med uendelige muligheter. blomstene i glassvasen her har begynt å dale nedover, da, men det er bare å holde ut de siste ukene, og det skal gå. minutt for minutt, time for time, dag for dag.













