Mer kunst der folk ferdes?
Kronikken sto på trykk i Drammens Tidende den 14. juni 2013.
Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) uttaler at målene for kulturpolitikken bør være demokrati, ytringsfrihet og mangfold. Talllene fra Statistisk sentralbyrås kulturbarometer for 2012 viser at interessen for teater, kunst, bøker og biblioteker daler. I sin kommentar "Kulturlivet mister kontakt med folket" i nettidsskriftet Minervanett, skriver Kristian Meisingset om disse funnene: “Kulturinteressene våre endrer seg raskt, men verken kulturlivet eller kulturpolitikken henger med... Til tross for ordrene fra den rødgrønne regjeringen og kulturminister Hadia Tajik om at «alle skal med» og at «kulturen skal ut til alle», er kulturbruken i Norge stort sett delt langs de samme sosioøkonomiske linjene som før: Jo rikere man er, jo høyere utdannelse man har, jo eldre man er og jo mer sentralt man bor, desto mer kultur bruker man.”
Hvis man kulturpolitisk mener alvor med at det overordnede målet skal være demokrati, mangfold og ytringsfrihet, er det behov for arenaer for det visuelle kunstfeltet som inkluderer en større og mer kulturelt sammensatt målgruppe. Aktualisering og tilgjengeliggjøring av kunstopplevelser gjennom valg av arenaer der folk flest ferdes, er grep som benyttes, og som bør styrkes ytterligere. Det dreier seg om å teste ut nye former for stedsrelaterte kunstpraksiser for å se om disse kan tjene som modeller for produksjon og formidling av samtidskunst. Det handler ikke nødvendigvis om enda en statue på byens torg, men om temporære kunstprosjekter, gjerne på overraskende steder i offentlige rom, som engasjerer, går i dialog med en sammensatt publikumsgruppe og som forholder seg til stedet.
Det finnes flere gode eksempler på kunstprosjekter som inntar denne posisjonen: som Goksøyr&Martens forestilling “Palestinian Embassy”, der en luftballong fløy over Oslo, og norske og palestinske politikere og akademikere ble inviteret ombord for å diskutere det palestinske folkets demokratiske og diplomatiske muligheter.
Fremtiden er Fjell av Jan Christensen og Marius Dahl. Foto: Nina Holtan.
Eller kunstprosjektet som åpner i Drammen nå i juni: "Fremtiden er Fjell" av Jan Christensen og Marius Dahl som gjennom veggmalerier, blogg, og plakatkampanje tematiserer Drammens byutvikling, stigmatiseringen av drabantbyen Fjell og multikulturalismen som er kommet for å bli og er en del av byens fremtid. (bilde). En stor del av Drammens innvandrerbefolkning bor i drabantbyområdet på Fjell. Prosjektet skal foregå både i sentrum og på Fjell, og skal knytte en forbindelse mellom disse to stedene. I et større perspektiv kan man også se på denne forbindelsen som en forbindelse mellom Drammensere generelt og Fjell.
Drammen har i løpet av de siste 40 årene utviklet seg til å bli en etnisk mangfoldig by med en stor tyrkisk befolkning. De første tyrkerne flyttet til Drammen på 70-tallet for å arbeide i papirindustrien. Siden har innvandringen fra hele verden fortsatt, og innvandrere er med på å påvirke byens selvforståelse, og byens kulturelle og kunstneriske utvikling. Den flerkulturelle befolkningen bidrar til et større mangfold og variasjon i hva det vil si å være drammenser. Det å bruke samtidskunst i offentlige rom er et utgangspunkt for å rette søkelys mot, skape bevissthet og dialog om denne utviklingen. Kunstprosjektet er tilgjengelig der folk ferdes, for en tidsperiode.
Eksemplene viser at kunstnerisk aktivitet kan handle om å ivareta og utvikle den demokratiske samtalen i samfunnet. Dersom samtalen skal ha noe for seg må det sikres at flest mulig deltar. Innen kunsten kan dette gjøres gjennom involvering i prosjekter og prosesser på arenaer utenfor kunstetablissementet, i offentlig rom, tilgjengelig for alle.
Kristine K. Wessel
Daglig leder/prosjektleder Kulturbyrået Mesén
Kristine K. Wessel i Kulturbyrået Mesén. Foto: Vibeke Christensen