Midtsemester overstått!
På tirsdag hadde vi midtsemester, det var lærerikt å høre på andre sine gjennomganger, samtidig som jeg fikk mye verdifull respons på min egen presentasjon.
Når jeg presenterte ble jeg veldig klar over, og det fikk jeg også tilbakemelding på, at jeg har jobbet mye med "byplan"-delen av oppgaven. Ettersom tanken er at det fortsatt er en transformasjonsoppgave burde dette komme sterkere fram i viste skisser. Arbeidet med situasjonen er ikke forgjeves, da tomta er av kompleks karakter, og at dette løses er i stor grad viktig for at anlegget kan løses. Like fullt er det viktig å vite når man skal stoppe, og heller løse oppgaver parallelt.
Situasjonsgrep gir føringer for bygningsgrep, og motsatt.
Ellers var punkter og tilbakemeldinger:
Husk å arbeid med transformasjonen, jobb med situasjon/transformasjon parallelt
Kom opp i skala. 1:500 gir bare motstand til et visst punkt, 1:200 gir mer følelse av rom
Kanskje bygget skal få stå som det er? Hvor lite kan du gjøre?
Vær bevisst på hva du gjør/hva oppgaven går ut på! Hvorfor gjør du dette, hva er din ambisjon, hva vil du utrette?
Hvis du vil vise at bygget kan brukes, pass på at du ikke må legge til arealer for å få programmet i bygget til å fungere, kan misforstås.
Hvordan er konstruksjonen, KAN det kuttes i?
Kanskje enda større grad av funksjonsblanding i anlegget?
God kontroll på byplan-nivå, men våg å gi slipp på kontrollen!
Realistisk holdning til situasjon.
"Strategisk" kuttet situasjonsplan. Hva skjer på nordenden av Bryggevannet?
Kanskje bygget blir et redskap for å knytte sammen østsiden og vestsiden.
Finn var usikker på om lokket var rett grep.
Få et grep om helheten, helheten gir føringer for detaljen. Robust helhet.
Mye store, åpne byrom. Programmering av uterom viktig!
Bra at du jobber i snitt, men savner mer samspill mellom plan og snitt.
Utnytte høyden i siloene, mulighet her for store inngrep.
Kvalitetsorientert, det er fint. Hva er de forskjellige kvalitetene her?
Utover dette nevnte Finn at oppgaven som utgangspunkt var supergod og at stedet var helt enestående. Sist, men ikke minst, sa begge at de trodde jeg kom til å komme i land med oppgaven!