#migrasjonshelse

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Tips og informasjon til neste års praksisstudenter

Da var plutselig praksisperioden over like fort som den begynte! Jeg har hatt et kjempefint opphold her på Ressurssenteret disse 8 ukene og jeg kan på det varmeste anbefale neste års studenter å søke her! Er du interessert i temaet migrasjonshelse og synes det høres interessant ut å arbeide med kosthold,- og helsemateriell for denne gruppen er jeg sikker på at denne praksisplassen er midt i blinken for deg :) 

Noen mulige arbeidsoppgaver kan for eksempel være:

-          Innhenting av informasjon til utvikling av undervisningsmateriell. Første del av utarbeidinga av undervisningsmateriell innebar for oss flere fokusgruppeintervju, blant annet på Helseforum for kvinner og Rosenhof voksenopplæringssenter. Disse intervjuene med målgruppa var veldig lærerike med tanke på utforminga av modulene, fordi vi fikk kartlagt gruppas kunnskap, atferd og holdninger omkring tannhelse. De vi snakket med var også utrolig hyggelige og bad på seg selv, noe som gjorde det enda viktigere for oss å kunne få til et bra sluttprodukt som målgruppa kunne bli fornøyde med.

-          Utarbeiding av kosthold og helsemoduler. Dette brukte jeg og Helene mesteparten av tiden i praksis på og fikk særlig ansvar for utarbeidinga av undervisningsmodulen om tannhelse. Dette arbeidet innebar både utvikling, evaluering og revidering av materiale og vi presenterte også en del av det vi utarbeidet underveis, både for prosjektgruppa og de andre på RMA. Samtidig fikk vi også være med på testinga av tannhelsemodulen for deltakere i introduksjonsprogrammet, noe som var både nyttig og interessant med tanke på det videre arbeidet med modulen. Arbeidet med utvikling av helsemoduler innebar også både bildetaking og en del arbeid med layout, som var veldig spennende og lærerikt.

-          Assistere praksisverten med diverse arbeidsoppgaver. For Helene og jeg innebar dette at vi de første to ukene hjalp Aud Marit en del med ferdigstillinga av hennes undervisningsmodul om kosthold. I den forbindelse tok vi en del bilder, samt evaluerte eksisterende tekst og informasjon som skulle brukes til deltakerhefter og PowerPoints.

Noen gode tips:

-          Velg et sted som arbeider med ting du er interessert i/et felt du kan tenke deg å jobbe innenfor når du er ferdig med studiene.

-          Bestem deg tidlig. Ofte står det mange i kø eller det tar lengre tid å finne noe enn du tror.

-          Vær positiv! Selv om man kan ha negative perioder der man kanskje tviler på seg selv, er det viktig å prøve å snu denne negative tankegangen om til noe positivt. Tenk at de utfordringene/vanskelige periodene du møter på er noe du lærer masse av.

-          Si ja til en utfordring. Det kan være lett å tenke ‘dette klarer jeg ikke’, men det gjør du! Tenk på at du aldri hadde blitt gitt så mye ansvar hvis praksisverten ikke hadde trodd at du kom til å klare det.

-          Vær åpen og imøtekommende, både i forhold til praksisverten og de andre på praksisstedet. Gir du et godt inntrykk hos de andre på praksisstedet er dette garanter noe du kommer til å tjene masse på.

-          Ting tar tid. Dette er veldig viktig å huske på, særlig når man skal utvikle kultursensitivt undervisningsmateriell av god kvalitet.

-          Tør å stole på deg selv, men også å stille spørsmål dersom det er noe du lurer på.

-          Kommuniser med praksisverten din. Praksisverten sitter på masse uvurderlig kunnskap som du kan dra nytte av utover i praksisperioden (og i seinere prosjekter).

-          Vis interesse og vær med på ting som skjer! Seminarer og andre tilstelninger som er relevante for praksisen er gull verdt og er noe du garantert kommer til å lære mye av. I tillegg gir dette et godt inntrykk av deg hos de andre på praksisstedet.

 Helt til slutt vil jeg bare si tusen takk for meg til alle de fantastiske menneskene som jobber på Ressurssenter for migrasjonshelse og si masse lykke til til neste års praksisstudenter :)

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Intervju med praksisvert Aud Marit Eriksen

Her kommer intervjuet med praksisvert Aud Marit Eriksen.

1)      Hvilken bakgrunn har du og hva gjorde at du valgte å studere Samfunnsernæring?

Jeg er norsk. Det var det dere lurte på, ikke sant? Veldig kort: Var ett år i Costa Rica som 17-åring. Studerte spansk på UiO, tok noen fag på Bjørknes og begynte på samfunnsernæring i 2006. Tok et semester i Valencia som del av utdannelsen. Var ferdig i 2009. Valgte studiet fordi det var en god nummer to til klinisk ernæring. Var veldig fornøyd under hele studieforløpet. Etter studieforløpet ble jeg selvstendig næringsdrivende og hadde flere arbeidsstillinger. Har bl.a. vært prosjektleder for Smakens uke (nasjonalt) og Momarken festivalen (Østfold), samt koordinator for Fiskesprell (Buskerud) og i Healthy Children In Healthy Families (EU prosjekt) for å nevne noe.  

2)      Hva er Ressurssenter for migrasjonshelse/RMA’s mål for fremtiden?

Ressurssenter for migrasjonshelse er en todelt tjeneste. Senteret utfører en klinisk helseundersøkelse for nyankomne innvandrere med flyktningbakgrunn, familiegjenforente, reflektanter/ofre for menneskehandel, enslige mindreårige flyktninger med fler. Under undersøkelsen gjøres det en utvidet helsesjekk og pasienten blir sendt videre til spesialist ved behov. Pasienten får eventuelt hjelp til å velge fastlege, samt informasjon om helsesystemet i Norge. I tillegg arbeider ressurssenteret med kunnskapsutvikling og kompetanseoverføring, utprøving av nye metoder, utforming av rutiner og standarder og forskning. Vi er kun 6,3 årsverk ved senteret, men får utført mye, innovativt arbeid!  

 Våre mål er å arbeide for at ansatte i bydelene og sykehusene får økt kompetanse innen fagfeltet migrasjonshelse, samt bidrar til at Oslos innbyggere får likeverdige og tilgjengelige helsetjenester.

3)      Hva er hovedfokuset for 2016?

Følgende blir tett fulgt opp i 2016:

- Helseundersøkelsen for nyankomne fortsetter.

- Emnekurs for fastleger avsluttes i februar. Nye aktuelle kompetansetiltak for fastleger skal iverksettes.  

- Pilot om overføring av helseundersøkelse til fastleger på bydelsnivå skal ferdigstilles. Erfaringer og resultater fra piloten skal deles.

- Forskningsprosjekt om kulturkompetanse hos helsearbeidere i svangerskapsomsorgen og dens betydning for ikke vestlige flyktning- og innvandrerkvinners medvirkning til gode svangerskapsforløp skal følges opp.

- Ferdigstilt kostholdsmodul om mat og helse skal markedsføres og implementeres på bydels- kommune- og fylkesnivå.

- Neste kostholdsmodul om tannhelse skal ferdigstilles.

- Det skal utvikles og testes en modul om psykisk helse. 

- Informasjonsstrategi og tett kontakt med flere innvandrerorganisasjoner videreføres og styrkes.

 Fine Aud Marit poserer med nødprovianten 

4)      Hva gjør RMA til et meningsfylt sted å jobbe?

Ressurssenteret er i kontakt med nyankomne i klinikk, samt via flere institusjoner og innvandrerorganisasjoner. Dette gir Ressurssenteret god kontakt med målgruppen og mulighet for å sikre at tiltak og forslag blir testet og godkjent på grasrotnivå. Dette er veldig spennende og gjør at arbeidet blir svært meningsfylt.

I tillegg samarbeider Ressurssenteret med mange spennende aktører og dyktig helsepersonell. Det er givende å arbeide i et miljø der folk er oppriktig opptatt av andre menneskers ve og vel.

 5)      Føler du at RMA fokuserer nok på ernæring?

Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg føler vi er gode på ernæringskommunikasjon (ref. utviklet helsemoduler om temaet mat og helse), men vi kan selvfølgelig gjøre mer. Det går an å spørre seg om det er mulighet for å tilby kostveiledning i klinikken (utover det som gjøres allerede). Det er en del mindreårige som muligens er underernærte som trenger ekstra veiledning og oppfølging. Mange spiser kun en gang per dag. I tillegg er det mange som har behov for mer informasjon og oppfølging rundt diabetes, kreft osv. Så dette må vi jobbe mer med – både top-down (rettet helsepersonell) og bottom-up (på grasrotnivå).

 6)      Hvilke egenskaper burde en medarbeider ha?

Tja, en som tåler min og de andre medarbeidernes dårlige humor? En som er litt rund i kantene? Gode egenskaper kan være å gjøre seg dyktig i sitt/andres felt, være innovativ, idérik, handlingskraftig, søkende og undrende.

 7)      Hvilken kompetanse ønsker man seg mer av hos RMA?

Det hadde vært nyttig å ha en person på laget, som kunne vie tid til å søke midler. Da hadde mye løst seg, både i form av ekstra personell til å bistå oss i utføring av de arbeidsoppgavene vi har per i dag og tiltak og tjenester som vi kan tilby.  

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Slik arbeider jeg med læringsmålene

I forbindelse med praksisen har jeg utarbeidet to læringsmål:

Læringsmål 1

Overordnet mål: Studenten skal kunne opparbeide seg praktisk og teoretisk kunnskap, fra både et folkehelseperspektiv og et brukerperspektiv, om temaet migrasjonshelse med særlig fokus på ernæringsaspekter i løpet av en 8 ukers praksisperiode hos Ressurssenter for migrasjonshelse.

Arbeidsoppgaver

Mine arbeidsoppgaver i forhold til dette læringsmålet har hovedsakelig vært knyttet til arbeidet med ferdigstillinga av kosthold og helsemodulen til Aud Marit og utarbeidinga av vår egen modul om tannhelse. Gjennom utførelsen av disse arbeidsoppgavene har vi både opparbeidet oss teoretisk kunnskap ved hjelp av litteratursøk, men naturlig nok også mye praktisk kunnskap. Vi har også lært mye om migrasjonshelse gjennom observasjon av en førstegangs helseundersøkelse.

Vi arbeider også med å revidere to informasjonsbrev som skal sendes ut til pasienter som tidligere har vært til helseundersøkelse hos RMA og har fått påvist enten jern eller Vitamin D-mangel. SAM (Suitability Assessment of Materials) er et verktøy som brukes for å evaluere helseinformasjon og er noe vi har brukt i forbindelse med gjennomgangen av brevene. Vi har hatt to SAM-møter til nå og fortsetter arbeidet denne uka.

Vi har også besøkt Helseforum for kvinner og Rosenhof voksenopplæringssenter, hvor jeg fikk bedre innblikk i målgruppas helseutfordringer, samt deltatt på et foredrag om traumer og psykiske/somatiske lidelser hos flyktninger. Disse møtene har gitt meg mer teoretisk kunnskap omkring temaet migrasjonshelse.

 Verdens beste Helene, klar for SAM workshop

Læringsmål 2

Overordnet mål: Studenten skal kunne opparbeide seg praktisk og teoretisk kunnskap om konkrete kostholdsbehov hos målgruppen for å kunne arbeide med strategier og praktiske løsninger for å bidra til å bedre målgruppens livskvalitet.

 Arbeidsoppgaver

Også i forhold til dette målet har aktivitetene omkring ferdigstillelsen av mat og helsemodulen, samt utarbeidinga av ‘vår egen’ tannhelsemodul spilt en viktig rolle. Alle aktivitetene som blant annet utarbeiding av intervjuguide, gjennomføring av fokusgruppeintervju, bildetaking, revidering av tekst, layout osv. har gitt meg mer kunnskap omkring gruppens behov og gjort det enklere å finne praktiske løsninger i forhold til målgruppas utfordringer. Jeg har lært (og lærer fortsatt!) mye om viktigheten av kultursensitivitet og utviklingen av kultursensitive undervisningsmoduler til målgruppa, samt hvor viktig det er å utarbeide undervisningsmateriale som er i tråd med målgruppas health literacy-nivå.

 I forbindelse med utarbeidinga av tannhelsemodulen gjorde vi for noen uker siden en presentasjon av skissen vi utarbeidet for prosjektgruppa. Her fikk vi mange gode innspill som har vært viktig for videreutviklinga av materialet.  

 Under praksisperioden har jeg lært mye om hva som er viktig å tenke på når man utarbeider kultursensitivt undervisningsmateriale til mennesker med lavt health literacy-nivå. Det er viktig at materialet er lettlest, samt at man bruker enkle norske ord og uttrykk, korte presise setninger og passende bilder. Det er også viktig at helsebudskapet kommer tydelig fram. Også i forhold til dette læringsmålet har vi brukt SAM-verktøyet, for å bedre kunne utarbeide gode løsninger/strategier i forhold til utarbeiding av helseinformasjon.

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Møte hos Diabetesforbundet

I forrige uke var Helene og jeg sammen med praksisvert Aud Marit og høgskoleveileder Laura på møte hos Diabetesforbundet for å snakke om muligheten for å utarbeide materiale omkring kosthold og helse til asylsøkere på mottak. Flere fra Diabetesforbundet var med på møtet i tillegg til en representant fra den frivillige organisasjonen Tverrkulturell info.

Mennesker som bor på asylmottak har ofte flere helserelaterte problemer.  I tillegg kan de ofte lite norsk og er ikke så godt kjent i Norge at de vet hvor de kan få tak i varene de trenger til matlaging. Noen er flinke til å lage mat, mens andre har veldig liten erfaring med dette. Den siste gruppa består ofte i stor grad av enslige mindreårige asylsøkere som i disse dager kommer til Norge. En stor andel av denne gruppa er unge gutter, som kanskje ikke har så mye erfaring omkring hvordan man lager mat og hva et godt kosthold egentlig burde bestå av. På bakgrunn av dette er Helene og jeg veldig interessert i å utarbeide undervisningsmateriale omkring kosthold og helse for denne gruppa som en fremtidig bacheloroppgave og det var derfor veldig fint for oss å få være med på dette møtet.

Las chicas utenfor diabetesforbundet

Det var kjempeinteressant å høre hva som ble sagt og diskutert; om mulige utfordringer i forbindelse med utarbeiding av materiale, organisering og eventuell inkludering av andre aktører. Det var godt å se hvor engasjerte alle var og jeg og Helene fikk også være med å bidra med våre egne forslag og ideer i forhold til eventuell utarbeiding av kosthold og helsemateriale. Det er for tidlig å si akkurat hva som kommer til å skje i forbindelse med dette samarbeidet, men det var uansett veldig spennende og lærerikt å få være med!

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Uke 3 og 4 i praksis

Ukene går fort i praksis og jeg føler jeg glemmer helt bort blogginga, så derfor tenkte jeg det var på sin plass å snakke litt om hva vi har gjort i praksisuke 3 og 4 (uten å kjede dere med aaaltfor mange detaljer!)

Som nevnt i et tidligere innlegg var vi så heldige å få være med på observasjon i klinikk i uke 3. Dagen før hadde vi et lite møte med sykepleieansvarlig for helseundersøkelsen for å få litt bakgrunn og informasjon om selve undersøkelsen, så vi skulle være litt forberedt dagen etter. Jeg var ganske nervøs for hvordan dette kom til å gå og hvilke pasienter vi kom til å møte, men følte at selve observasjonen var en veldig fin opplevelse, hvor jeg virkelig forstod hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell.

 Uke 3 og 4 har hovedsakelig gått med til å arbeide videre med tannhelsemodulen. I den forbindelse ønsket vi å gjennomføre en liten behovsanalyse og besøkte derfor Helseforum for kvinner for å stille dem endel spørsmål omkring atferd, holdninger og kunnskap til temaet tannhelse. Helseforum for kvinner er en organisasjon som arbeider med formidling, inkludering og fellesskap for kvinner med en utfordrende helse- og livssituasjon. Vi ble veldig godt tatt imot av dem som var der, fikk mat og drikke, og mange gode svar på spørsmålene vi stilte. Det var kjempefint å få innspill fra målgruppa og også veldig nødvendig med tanke på den videre utforminga av modulen.

 I tillegg til besøket på Helseforum for kvinner var vi også hos Rosenhoff voksenopplæringssenter for å stille dem noen av de samme spørsmålene omkring tannhelse. Voksenopplæringssenteret gir språkopplæring til innvandrere og her var det mange engasjerte elever! Vi tok vi så og si over timen til læreren som var der, fordi alle elevene var så ivrige til å svare på spørsmålene våre. I tillegg kom det mange spørsmål til oss om ting elevene lurte på i forhold tannhelse, tannlegebesøk og riktig kosthold for ‘sunne’ tenner. Jeg er jo ikke akkurat noen tannlege, så jeg merket at det var en del av spørsmålene jeg ikke kunne svare på, men samtidig var det nyttig å kartlegge hva elevene faktisk kunne og hva de lurte på for å finne ut hva vi seinere kunne lese oss opp på og legge inn informasjon om i undervisningsmaterialet.

 I forbindelse med utviklinga av tannhelsemodulen må vi også lære oss hvordan vi best mulig kan evaluere vårt eget materiale, både spørreskjema og undervisningsopplegg, og vi kommer derfor i stor grad til å bruke SAM-verktøyet til dette. For dere som trenger en liten oppfrisking i forhold til hva SAM faktisk er, så er det et verktøy som brukes for å vurdere helseinformasjon til voksne. To av dagene i uke 3 og 4 gikk derfor med til en innføring i bruk av SAM, der vi også fikk prøvd oss litt på evaluering av to informasjonsbrev som skal sendes ut fra Ressurssenteret i forhold til jern og Vitamin D-mangel. Mot slutten av uke 4 fikk vi også være med på et fagmøte der vi fikk vite mer om forskninga i regi av RMA omkring temaet kulturkompetanse i helsesektoren.

  Obligatorisk småteit ‘bloggebilde’ her jeg sitter ved pc’en ‘min’ hos RMA

Torsdag i uke 4 var det tid for møte med prosjektgruppa og jeg og Helene skulle i den forbindelse legge fram skissen vi hadde kommet fram til om tannhelse for blant andre programrådgivere og representanter fra Diabetesforbundet og Kreftforeningen. Jeg var veldig spent og litt nervøs for hvordan dette kom til å gå. Likevel følte jeg at møtet gikk over all forventning og at vi fikk masse gode innspill og ideer fra de andre i prosjektgruppa til hva som var bra og hva vi kunne endre/forbedre med tanke på det videre arbeidet med modulen. Det var godt å kjenne på mestringsfølelsen etter at møtet var over og vi brukte slutten av uka på å revidere materialet med henhold til tilbakemeldingene fra gruppa. 

 Nå er vi inne i uke 5 (og over halvveis!) og skal i et spennende møte i morgen med Diabetesforbundet, hvor vi blant annet skal diskutere framtidig utarbeiding av helsemoduler til flyktninger. Vi gleder oss!

 PS: Lover å komme med litt flere bilder i neste innlegg ;)

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Hvordan fungerer en førstegangs helseundersøkelse?

Tidligere denne uka var jeg så heldig å få være med på å observere hvordan en førstegangs helseundersøkelse fungerer i praksis. Helseundersøkelsen er et tilbud til overføringsflyktninger, nylig bosatte flyktninger som har fått innvilget asyl, familiegjenforente, asylsøkere, enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, ofre for menneskehandel, samt andre nyankomne på grunn av smittevernhensyn.

 Helseundersøkelsen er en utvidet helsesjekk som kan vare i opptil en time. Pasienten har også rett til å få bruke tolk. Ved behov blir pasienten sendt videre til eventuell fastlege eller spesialist. Om pasienten ikke har fastlege kan de få hjelp til å skaffe dette, samt bli gitt mer informasjon om helsesystemet i Norge. Helseundersøkelsen er ment som et tiltak for å fange opp risikofaktorer for dårlig helse, samt tidlige tegn på sykdom. Hensikten er både å forebygge at sykdom oppstår, samt å forhindre at tilstander blir kroniske ved å starte behandling tidlig.

 Personene som henvises til helseundersøkelsen er ikke en ensartet gruppe. Der noen av disse personene føler seg friske og fungerer forholdsvis godt i hverdagen, har andre større og mer krevende problemer og utfordringer. Aktuelle problemstillinger i forbindelse med helseundersøkelsen kan for eksempel være traumer i forbindelse med krig/flukt, skader i forbindelse med tortur, helseutfordringer som følge av langvarig opphold i flyktningleir, dårlig ernæring og lignende. Andre har spørsmål omkring fastlegeordning eller har behov for helseinformasjon. Det er også relativt vanlig at pasienter har jern,- eller D-vitaminmangel.    

  Jeg fikk være med dyktige Ellen, som er sykepleiefaglig ansvarlig for førstegangshelseundersøkelsen, i møte med hennes pasienter denne dagen. Ettersom vi har taushetsplikt kan jeg ikke dele detaljer fra selve observasjonen, men heller si noe om viktigheten av god kommunikasjon mellom både helsepersonell, tolk og pasient. Bruken av tolk i forbindelse med undersøkelsen virket å være veldig positiv for pasientene; det å kunne få uttrykke seg på sitt eget morsmål gjør at man snakker friere, samtidig som at bruken av tolk gjør det lettere for pasienten å forstå informasjonen som blir gitt fra helsepersonellet. Stikkord som trygghet og tillit er veldig viktig i forbindelse med en slik undersøkelse og det at pasienten har en hel time til rådighet, gjør at det kan blir enklere å få tatt opp eventuelle vanskelige tema.

Som praksisstudent følte jeg meg litt malplassert og usikker i begynnelsen, men etter en stund virket det ikke som at pasientene tenkte over at jeg var der og observerte og samtalen fløt tilsynelatende lett mellom sykepleier, tolk og pasient. Jeg ble både imponert og rørt over hvordan sykepleieren klarte å få pasienten til å slappe av ved å være tålmodig, vennlig, bruke riktig stemmebruk, medfølelse og smil/latter på de riktige stedene. Pasientene kom ofte inn nervøse og med ‘høye skuldre’, men klarte å slappe av og snakke fritt etter veldig kort tid. Det virket som at pasientene jeg observerte følte at de ble tatt på alvor og at de var fornøyde da timen var over.

Det gjorde veldig inntrykk på meg å få høre på noen som har opplevd krig og vanskelige forhold i hjemlandet, men fortsatt er i stand til å tenke positivt og se framover etter at de har kommet til Norge. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på å observere hvordan helseundersøkelsen fungerer i praksis og føler at det virkelig har bevist hvilken fantastisk viktig jobb de gjør hos Ressurssenter for migrasjonshelse.

Gleder meg til ei ny uke i praksis!

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Uke 1 og 2 i praksis

Vi har nå gjennomført de to første ukene i praksis og jeg tenkte å fortelle litt mer om hva vi har opplevd i løpet av denne perioden.

Den første uka gikk kjempefort; vi fikk hilse på alle som jobber her på Ressurssenter for migrasjonshelse og følte oss veldig inkludert fra første stund. Vi merket fort hvor god stemning det var på kontoret og at det var plass til latter og spøk mellom alt arbeidet, noe som bidro til å fjerne eventuell sjenanse hos en ny og litt usikker praksisstudent.

Vi fikk informasjon om kostholdsprosjektet vi skulle hjelpe til med av praksisverten vår, Aud Marit. Vi fikk en gjennomgang av hva som var blitt gjort til nå, samt hva som måtte videreutvikles og ferdigstilles i forbindelse med prosjektet. Vi snakket også om hvilke bilder som måtte tas på nytt, samt ord, uttrykk, layout osv. som måtte endres med henhold til råd og tilbakemeldinger fra andre som var involvert i prosjektet. I tillegg fikk vi være med på mandagsmøte med personalet, noe som var veldig interessant. Dagen etter fikk vi begynt på videreutviklinga av den ene modulen om tannhelse, som jeg og Helene skal legge fram i midten av februar. Det er veldig spennende å få et slikt ansvar, til tross for at man ‘bare’ er en praksisstudent.

Onsdag-fredag den første uka ble hovedsakelig brukt til aktiviteter omkring bildetaking til kostholdsmodulen (innhandling av varer på Grønland, samt bildetaking av forskjellige typer mat) og det var kjempefint å få brukt kreativiteten sin litt nede i ‘fotostudiet’ vårt i kjelleren. Aud Marit kom også innom nå og da for å gi gode innspill, noe som var veldig fint for oss som var nye i bildetakingsgamet :)

Sukkerinnholdet i iste og solskinnsbolle; det var MYE mer enn vi trodde! 

  Følelsen jeg satt igjen med etter endt førsteuke var veldig positiv; det var deilig å føle seg inkludert på praksisplassen av de andre som jobbet der, samt å få ansvar for noe og føle at man fikk brukt både kreativitet og evner. Samtidig kjente jeg også på følelser omkring hvilke forventninger som ble stilt til oss som praksisstudenter, om vi ville klare å leve opp til fjorårets studenters gode rykte, samt om vi kom til å få ferdigstilt det som skulle gjøres raskt nok.

 Mandag i uke 2 ble brukt til bildetaking i forbindelse med tannhelsemodulen som jeg og Helene skal være med på å utvikle. Resten av uken ble brukt til å velge ut, redigere og sette inn bildene vi hadde tatt i PowerPoint-presentasjonen og deltakerheftet til kostholdsmodulen. Vi arbeidet også med revidering av skrift, ordvalg, layout o.l. i deltakerheftet, noe som var ganske utfordrende i og med at min tidligere PowerPoint-erfaring er ganske basic. Aud Marit er heldigvis proff når det kommer til PowerPoint og hjalp oss masse med både layout og bilderedigering. I tillegg er hun kjempegod på konstruktiv kritikk, noe jeg setter kjempestor pris på, og som er veldig viktig for å kunne få til et bra resultat.

Liksom-fotografen tar en bitteliten pause i bildetakinga.

Etter endt andreuke var det godt å føle at man ble litt tryggere på ting for hver dag som gikk. Jeg merket også at jeg var takknemlig for å være i praksis på et sted hvor man ikke trenger å være redd for å stille spørsmål eller be om tilbakemeldinger. Dette er gull verdt i forbindelse med praksis, som er en kontinuerlig læringsprosess!

Nå er vi i gang med uke 3, som blant annet innebærer observasjon i klinikk, videre arbeid med tannhelsemodulen og gjennomgang av SAM-verktøyet. Men det skal jeg skrive mer om seinere :)

[idamigrasjonshelsepraksis-blog]

Om ressurssenteret og min rolle som praksisstudent

Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA) ble etablert av helseetaten i 2013 og holder til ved Aker sykehus. RMA arbeider for at ansatte i bydelene og sykehusene i Oslo-området skal få økt kompetanse innen fagfeltet migrasjonshelse. I tillegg bidrar de til at Oslos innbyggere skal få likeverdige og tilgjengelige helsetjenester og tilbyr gratis førstegangs helseundersøkelse til nyankomne innvandrere med flyktningebakgrunn, overføringsflyktninger og familiegjenforente.

 Helse- og kostholdsprosjektet vi som praksisstudenter skal være med på, kalles ‘Sunn start’ og er i ferd med å bli en del av introduksjonsprogrammet ‘Ny i Norge’, som alle nyankomne innvandrere er pliktige til å delta på. ‘Sunn start’, prosjektet som ble igangsatt i 2014 i regi av RMA, er fortsatt i startfasen og har som mål å gi konkret og lettforståelig kostholdsinformasjon til nyankomne innvandrere i Oslo gjennom tilrettelegging av helsemoduler til bruk i introduksjonsprogrammets undervisning.

 Helene og jeg, som er de to studentene som er utplassert fra HiOA, skal være med på ferdigstillinga av flere av disse helsemodulene og vil ellers assistere vår praksisvert Aud Marit Eriksen med diverse andre relevante oppgaver.