17.09.2018: Leder - Flere tenåringsjenter får behandling for psykiske lidelser.
Overalt i Europa finnes det bevis at tenåringer - særlig jenter - har dårligere psykisk helse nå enn sine forgjenger. Denne metastudien gransker studier fra Norge, Finland, Sverige og Storbritannia som forsker psykisk helse hos ungdommer, og resultatene viser at ungdommer rapporterte flere eller dårligere symptomer for depresjon i 2016 enn i 2008-11. Studien spekulerer at det er i tråd med utslipping av smarttelefoner og tidspunktet da sosiale medier ble en viktig del av ungdommenes liv. En australsk studie antyder at sosiale medier kan være årsaken, men en koreansk studie antyder motsatt: at dårlig psykisk helse fører til hyppigere bruk av sosiale medier.
Denne studien er ganske liten, dermed kan vi ikke trekke noen sterke konklusjoner, men det er noe å tenke på. Jeg er opptatt av psykisk helse og bryr meg veldig om sånne implikasjoner. Jeg tror at sosiale medier skaper press til å være perfekt hos ungdommene - å ha helt ren hud, å ha perfekt hår og sminke, å ha på seg de fineste klær, å leve et spennende liv osv. Selv har jeg følt presset om å være perfekt, og følt meg angst over at jeg ikke hadde noe interessant eller kreativ eller inspirerende nok til å del på sosiale medier. Jeg har sløst bort masse tid ved å prøve å ta det perfekte bildet av en kopp te, i stedet for å bare drikke teen. Jeg underviser i poledans, og jeg har sett noen av studentene mine gjør visse triks gjentatte ganger, selv om de er for trøtte å gjøre det trygt. De risikerer å skade seg selv, fordi de er så opptatt av å ha et perfekt bilde til instagram.
Jeg mener ikke at sosiale medier er helt ond eller sånn, og jeg mener ikke at det er den eneste grunnen til at psykiske helse til ungdommer er verre enn før heller. Jeg synes tumblr har vært uvurderlig når det gjelder å lære meg språk, og jeg har blitt inspirert av andre dansere på instagram. Og sosiale medier er nyttig for å holde kontakt med familie og venner som man ikke ser ofte, fordi de bor for langt unna.
Jeg mener kanskje ungdommer (og faktisk voksne òg) trenger mer utdanning om psykisk helse i forhold til sosiale medier. Det er greit å følge mennesker som inspirerer deg, men hvis de får deg til å føle deg misunnelig eller verdiløs, blir det bedre å slutte å følge dem. Når du blar sosiale medier og du ser noe som får deg til å føle deg dårlig om deg selv, tenk: er det verdt det, å følge denne personen? Hva legger de til mitt liv? Inspirerer de meg, eller får de meg til å føle meg som jeg ikke klarer hva som helst? Kommer jeg til å savne dem hvis jeg ikke følger dem? Det er greit å slutte å følge noen - selv om de er en venn eller et familiemedlem - om det ikke gjør deg glad å se det de deler.
Hvis jeg har gjort noen feil, vær så snill å fortelle meg!
