Elsykkel, kanskje noe for meg?
Min mann fylte 40 år for noen dager siden, og øverst på ønskelisten har det stått sykkel lenge. Endelig var det på tide å oppfylle ønsket. Til han var det klart at en enkel bysykkel ville gjøre nytten.
Så kom jeg over denne artikkelen i Aftenposten om elsyklister: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Anne-Marie-Robsahm-83-kan-ikke-ga---syklet-213-mil-i-fjor-7998349.html
Og plutselig begynte jeg å se for meg, meg selv, på sykkel, med kasse foran og poden oppi innimellom alle handleposene fra dagens matinnkjøp.
Vi har ikke bil, og lever forsåvidt godt med det. Et par ting skulle jeg likevel ønske meg var hakket lettere:
1. handle mat - å bære altfor mange altfor tunge handleposer med mat hjem er like lite fristende hver gang, dermed ender vi med å handle ofte, og mindre - skjønt gjerne mer enn om reduserte matinnkjøpene til en eller to ganger i uken.
2. innkjøp av andre større gjenstander - transport av varer er generelt en utfordring. Jeg nøler skjelden med å ta taxi - vi bruker tross alt ganske lite på transport med kun månedskortet som fast transportutgift, men det er likevel litt tungvint.
3. landturer, skogsturer og strandturer med pledd og mat og badetøy og ditten og datten .... vi begrenser oss alltid så veldig fordi det er så kjaksete med gåing og bussbytter mm.
4. henting og levering i barnehage kan vise seg å bli et mareritt av logistikk - dersom vi får barnehageplass da.
Så var det denne elsykkelen. Den kunne løst mange av disse problemene, med ekstra lasteplass foran og plass til barn. Blir man i bedre form også?