[anneipraksis2019]

Litt om kildekritikk

I løpet av de ukene jeg har vært i praksis, merker jeg at jeg har blitt mer kritisk til helsepåstander som står i media. Det er fordi det er påstander i media, som kommer med og uten kilder til det som blir sagt og jeg er en av de som gjerne vil klikke meg videre for å lese mer om det som har stått i den ene artikkelen faktisk stemmer. Hvis det ikke henvises til noen kilde eller forskningsartikkel, har jeg begynt å søke etter forskningsartikkelen for å sjekke om påstanden faktisk er sann.

 Når man leser en artikkel i en avis eller et blad, som handler om enn eller annen påstand om helse eller noe annet, så still disse to spørsmålene:

1. Hvem er kilden?

2. Hvor troverdig er det som sies akkurat her?

  Man skiller mellom kilden (avsenderen) og kildematerialet (det som formidles)

Videre, kan det nevnes det fire verdier som ofte er kriterier for å vurdere kildens kvalitet og relevans:

-       Troverdighet: er kilden til å stole på?

-       Objektivitet: er kilden nøytral?

-       Nøyaktighet: finner du spor etter juks eller slurv?

-       Egenhet: finner du svarene du trenger?

 Et eksempel på å være kildekritisk, er dette om att kaffe kan redusere risikoen for diabetes type 2. Her var det ingen kilde til påstanden, så om påstanden er sann, vites ikke og da må man ty til Google, og på Google kan man komme over mye rart. I den samme artikkelen er det også mange påstander som handler om hva kaffe forebygger, men om alt det som står i den artikkelen er sant, for du bestemme deg for selv.

Så om kaffe faktisk kan redusere risikoen for diabetes type 2, vet jeg ikke, det kan hende, men jeg antar at det er en god del folk som hadde slukt den påstanden raskt. Jeg lar tvilen komme til gode.

Ja, kaffe er god, men i dette eksempelet om kaffe, tror jeg at det kommer an på hvilken type kaffe man drikker, enten vanlig svart kaffe og espressobaserte drinker med masse melk og sirup, og for all del, må man ikke glemme at noen vil ha krem på toppen.

 Det er lett å ta ting for god fisk når man leser om ting i media som handler om hva man skal gjøre for helsa. Vær derfor kritisk til det som kommer ut, for en dag er gulrot sunt og en annen dag er gulrot ikke sunt.

-Anne

Kilde: https://snl.no/kildekritikk

[anneipraksis2019]

Slik bryter vi ned påstander

I media er det mange helsepåstander og i dette prosjektet bryter vi ned artikler som vi (redaksjonen) finner i norsk massemedia. Det er alt fra de typiske damebladene Tara og KK til Sosialnytt til VG og NRK.  

Helsepåstandene kan være alt som handler om alt. Både kaffedrikking påvirker risikoen for diabetes type 2 og at fisk holder hjernen frisk.

Når vi skal bryte ned en artikkel, gjør vi det slik:

-       Hva er påstanden

-       Hva er tiltaket

-       Hva er tiltaket sammenlignet med,

-       Hva er utfallet

-       Hva er grunnlaget.

-       Nøkkelprinsippet

Tiltaket kan være noe du gjør for å forbedre eller ivareta helsen som f.eks. medisiner, screening, kirurgi, diett, trening og livstil

Utfallet er noe et tiltak har en effekt på og er en måleenhet som kan være på en skala (f.eks. levetid, vekt smerte) eller delt i to eller flere kategorier (f.eks. død av kreft vs. Død av andre årsaker)

Effekt er noe et tiltak forårsaker (får ting til å skje). Helsetiltak har forskjellige typer effekter, inkludert forebyggende effekter (f.eks. forebygge kreft), terapeutiske effekter (f.eks. stante spredningen av kreft), rehabiliterende effekter (f.eks. redusere tiden det tar et brukket ben til å gro sammen) eller lindrende effekter (f.eks. redusere smerte)

Grunnlaget for en påstand er det påstanden bygger på, altså det som vises til for å støtte opp under påstanden. Grunnlagene som piloten har sett på er personlige erfaringer, teorier, sammenhenger, sammenlikninger med tilfeldig randomisering, store nok sammenlikninger, enkeltsammenlikninger og sammenlikninger i dyr.

Nøkkelprinsipper kan du lese mer om her. Det er riktig nok ikke alle de vi har fokusert på, men mange av de henger sammen.

 Et eksempel på en artikkel som jeg har bryt ned. I denne artikkelen så er det flere påstander om kaffe, men jeg valgte den om diabetes type 2 og kaffe.

Påstanden – Kaffe reduserer risikoen for diabetes type 2

Tiltaket – Drikke en kopp mer med kaffe

Sammenlignet med – Drikke «en kopp mer om dagen»

Utfallet – Diabetes type 2

Grunnlaget – Sammenhenger

Nøkkelprinsippet – stor nok sammenlikning

Jeg antar at det er mange som hadde slukt denne påstanden som den er, men jeg er skeptisk. Det er fordi det ikke står hva slags kaffe man skal drikke og heller ikke antall kopper. Det henvises heller ikke til forskning.

Etter at vi har gjort som eksempelet over, skriver vi en tekst til. Den teksten skal inkludere hvor kilden er fra, hva påstanden er, grunnlaget og forklare nøkkelprinsippet. Avhengig av nøkkelprinsippet, så kommer man gjerne med et eksempel som illustrerer det. Man har også med det som relevant for den påstanden man har funnet og brekt ned. 

 Ved å bryte ned påstander, så har jeg fått frisket opp det som handler om studiedesign og ellers det som man lærte på sernb2100

Snakkes!

-Anne-

[anneipraksis2019]

Spesiell utfordring

Noe av det jeg syntes som har vært utfordrende å bryte ned påstander og skrive et innlegg om en påstand og skrive sånn at alle skjønner det jeg mener uten å fornærme noen. Det var også uvant å ikke skrive faglig og bruke forkortelser som virker logisk, men det kan være at det blir vanskelig for de som skal lese innleggene. Syntes at det er bra at man får bruk for det man har lært i timene. Men det er vanskelig å holde seg kort og konsist, uten å dra inn det ene og det andre man kan når man skriver.

Jeg er også en del av redaksjonen i bak overskriftene, og vi lærte om noe nøkkelprinsipp, det var litt vanskelig i starten, men det var greit å jobbe med det. En ting er å lære om det, men det er noe helt annet å jobbe med stoffet i praksis. Så det å lære om nøkkelprinsippene først og så skrive var veldig greit. Det var i starten uvant å bruke nøkkelprinsippene men nå syntes jeg at det går helt fint.

Nøkkelprinsippene kan du sjekke ut her ut her og du kan lese blogginnlegg om nøkkelprinsippene som er skrevet av studenter her og de er på engelsk, tysk, spansk, og portugisisk. Noe for enhver der altså.

-Anne

[anneipraksis2019]

Enda flere bilder

Ved inngangen til P32 har man denne liggende mannen. Den har vist fått mye oppmerksomhet. Folk har blant annet ringt inn til politiet om at det ligger en mann utenfor P32, og så har det vist seg at det er en statue.

Nå under praksisperioden kunne jeg ha stirret på den kyllingen/ kalkun tegningen som heter Poulo.

Alle studentene som har vært med på prosjektet har fått disse bøkende under. Testing treatments - Hva virker?  var veldig nyttig å lese i, i forhold til de tekstene vi skulle skrive tekstene

Denne boka har jeg ikke fått lest enda. Men ifølge praksisveileder Matt, så var denne morsom, kvass og fæl samtidig. Nå har jeg ikke fått lest boka, men får nesten gjøre det. 

Denne boka her har jeg heller ikke lest, men er relevant til det å være kildekritisk

Siden det bare er februar og vinterferie, måtte man ha litt appelsin og kvikk lunsj som en liten “oppkvikker” i løpet av uka. Man får jo lyst til å gå på ski :-)

[anneipraksis2019]

Tips og sånt

Nå er jeg litt usikker på om akkurat «bak overskriftene» kommer til å ha en praksisplass neste år, men her er noen tips hvis du vil være med på et prosjekt

1. Finn ut hva du interesserer deg for. Er det kildekritikk eller er det barn du er interessert i? Vær tidlig ute med å søke/finne plass

2.Spør forelesere om de har noen prosjekter du kan være med på som virker interessant

3.Undersøk om det er noen prosjekter kommunen du bor i som er relevante

4.Når du er i praksis burde du være frempå – spør om det er noe du kan hjelpe til med.

5.Du bør være selvstendig, og finne på relevante arbeidsoppgaver hvis praksisveileder er litt opptatt.

6.Uansett hvilket prosjekt du er med på, repter det som er relevant.

7. Praksisveiledere vil gjerne ha tilbakemelding på noe av det de har gjort, så gi da en detaljert tilbakemeldin, noen foretrekker dette. 

 Dette er bare noen tips, og ikke alt vil være relevant for akkurat for det prosjektet du skal være med på.

Men, det å være med på ett sånt prosjekt som Bak overskriftene er veldig relevant for de med ernæringsbakgrunn fordi det nettopp står så veldig mye rart i media om kosthold, mat og trening.

~Anne

[anneipraksis2019]

Mine læringsmål

Læringsmål 1:

Kritisk vurdere helsepåstander, og formidle nøkkelprinsipp innen kritisk tenkning om helseinformasjon

Arbeidsoppgaver jeg gjør er å identifisere helsepåstander i massemedia, skriftlig vurdere påstander, redigere andre studenters vurderinger.

Det er egentlig veldig gøy å lete etter påstander i media, fordi man finner så mye rart og morsomt. Noen av påstandene jeg finner, baserer seg på forskning, og da pleier jeg å finne den faktiske forskningsartikkelen for å lese den (det høres nerdete ut, men sånn får det bare være).

Påstander som jeg og andre i redaksjonen har funnet er alt ifra at kaffe reduserer risikoen for diabetes til at tyggegummi får deg til å gå fortere og hvorfor man burde spise sjokolade til frokost.

Læringsmål 2:

Koordinere studentredaksjon

Arbeidsoppgaver jeg gjør er å forberede møter, følge opp andre studenter, samle tilbakemelding fra andre studenter

Det jeg pleier å gjøre her er å høre med resten av studentredaksjonen når det passer at vi møtes via redaksjonsgruppa på Facebook.

Læringsmål 3:

Planlegge konferanse

Arbeidsoppgaver her er bidra til praktiske forberedelser, koordinere arbeidsgruppe for konferansen, potensielt presentere    

Dette læringsmålet her var noe som ble satt opp fordi man trodde at praksisveileder skulle ha noe med dette å gjøre. Dette læringsmålet er foreløpig på vent, og man får se hva som skjer med det

~Anne

[anneipraksis2019]

Typisk dag på kontoret

Gjør veldig mye forskjellig og ingen dager er like. Har vært med på noen få møter som omhandler prosjektet og nettsiden til prosjektet. Ellers så letter jeg etter påstander som handler om helsepåstander som kan passe til prosjektet og legger dette inni et felles GoogleSheet ark som alle i redaksjonen har tilgang til. Da kan de andre i redaksjonen bryte ned noen påstander som de vil skrive om. Det er nå kanskje veldig mange påstander om kosthold og helse, men det er noe som skrives mye om i disse tider.

Ellers så bryter jeg ned påstander i en artikkel, der vi skal finne ut hva artikkelen vil fram til og skriver en tekst til. Ved å bryte ned en artikkel, så vil det si at man finner påstanden, tiltak, hva er tiltaket sammenlignet med, et utfall, grunnlaget for påstanden og her skal vi ha med et nøkkelprinsipp.

Eller så jobber jeg med å lage en oversikt over hva som forebygger kreft og gir deg kreft etter Daily Mail sin oversikt om kreft (https://www.anorak.co.uk/288298/tabloids/the-daily-mails-list-of-things-that-give-you-cancer-from-a-to-z.html). Dette er en oversikt over hva som gir deg kreft. Det som tar tid er å finne påstander i norske aviser. Det er mye som er forebyggende og det er veldig mye som øker risiko for kreft i norske aviser. Jeg har funnet noe det som står i Daily Mail sin oversikt på norsk, som at det er farlig å være kvinne og være mann, men har også funnet noe om ikke holder mål.

For å sørge for at kildene til alle påstandene til prosjektet og alle kreftpåstandene ikke forsvinner eller endrer seg, så lager jeg en PDF-fil av alle kildene. Det tok veldig lang til for kreft påstandene, siden det er så mye som står i hver artikkel som omhandler kreft.

-Anne-

[anneipraksis2019]

Her sitter jeg!

Jeg har som sagt praksis på OsloMet og sitter i Pilestredet 32, som ofte blir kalt P32

P32 er og kjent som Andrea Arntzens hus

Jeg sitter på et kontor i 5 etg, sammen med prosjektleder for “Bak overskriftene”. Som regel går jeg ikke opp alle trappene, men går heller ned alle trappene.  I samme etasje sitter også admirasjonen  for Helsefagbiblioteket og Admirasjonen  for fakultetet for helsevitenskap (ifølge heisen)

Velig mange av de som sitter i denne etasjen stitter å spiser lunsj i sofaene

O

Ingenting er i veien med å ha en gammel kopp fra den gang da det var Høgskolen i Oslo.

[anneipraksis2019]

Praksisplassen på prosjektet «bak overskriftene»

Hei.

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg har praksisplass i prosjektet «bak overskriftene» på OsloMet.

Hva er bak overskriftene?

Bak overskriftene er et tverrfaglig forskings – og undervisningsprosjekt som skal hjelpe studenter og andre hvordan man tenker kritisk om helseinformasjon, for eksempel innen ernæring. Meningen er at studenter skal vurdere påstander i media om hva som er sunt eller ikke, og publisere vurderingene som egne nyhetssaker.

Prosjektet henter inspirasjon fra Behind the headlines som drives av den britiske helsetjenesten og amerikanske Health News Review. Health News review skal ikke publisere noe mer, og skal legges ned, så det er synd ☹

Prosjektet er på en måte en kombinasjon av disse to, men her er det meningen at det er studenter som skal skrive og drive Bak overskriftene.

I media er det masse informasjon om helsetiltak, som nødvendigvis ikke stemmer og er upålitelig, som fører til at nordmenn/kvinne ikke klarer å vurdere den. Dette fører til uinformerte valg og dette kan føre til at man kaster bor masse penger.

Det er fakultetet for helsevitenskap på universitetet i samarbeid med fakultetene for samfunnsvitenskap og teknologi, kunst og design som står bak prosjektet

Jeg er også med i redaksjonen som skal vurdere påstander, der det er meningen at disse vurderingene vi skriver skal publiseres i en nettside, som blir publisert før sommeren en gang. Det er tenkt at prosjektet skal bli en del av undervisning på helsefagene, for da å hjelpe studenter med å lese alt det som står i media om diverse påstander om det som gjelder helse.

Helsepåstander gjelder ikke bare deg som person, men det gjelder også de som jobber innen helse. I forhold til samfunnsernæring og ernæring generelt er det et drøss av påstander som gjelder en dag, men ikke gjelder neste dag.

Nå i praksis, har det jo dukket opp masse som er relevant, blant annet at det ble det diskutert tirsdag 15/1 om trening og slanking på NRK Debatten (NRK Debatten https://tv.nrk.no/serie/debatten/201901/NNFA51011519).

For all del, sjekk ut Behind the headlines her: https://www.nhs.uk/news/ og Health News Review her: https://www.healthnewsreview.org/

Snakkes!

-Anne-

Kilder: Bak overskriftene, NRK debatten sendt 15.01.19

[anneipraksis2019]

Praksis i “bak overskriftene” på OsloMet

Velkommen til min praksisblogg. Jeg heter Anne, utdannet institusjonskokk og går siste året på bachelor i samfunnsernæring på Oslo Met der praksis er en del av studiet

Her på bloggen kan du følge meg og hva jeg gjør i min praksisperiode.

“Bak overskriftene” er et prosjekt på OsloMet som skal hjelpe studenter med å tenke kritisk.

Snakkes!

-Anne-