Hvorfor er det viktig at vi forsker i kunstmuseene? Hvordan henger forskningsaktiviteten sammen med arbeidet med samling og utstillinger? Kan utstillingsarbeid i seg selv betraktes som forskningsvirksomhet?
Denne uken inviterte museumsforbundets seksjon for kunst- og kunstindustrimuseer til dagsseminar om forskningsbaserte kunstutstillinger. Seminaret ble arrangert på KODE og på programmet stod innlegg fra Knut Ljøgodt, tidligere direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, Peter Nørgaard Larsen, samlings- og forskningssjef ved Statens Museum for Kunst (DK), Ingrid Halland, kunsthistoriestipendiat ved UiO, Tove K. Haugsbø fra Astrup-senteret ved KODE og Birgitte Sauge, seniorkurator ved Nasjonalmuseet og redaktør i Norsk Museumstidsskrift
Målet for seminaret var å diskutere verdien av, og betingelsene for, forskning ved kunstmuseene og hvordan formidle ny kunnskap ervervet gjennom forskning ved museet.
En ting alle ser ut til å være enige om er at tid og penger er nødvendig for å få gjennomført forskning i museene, men at begge deler er mangelvare. Man er avhengig av å tilrettelegge for forskning, både politisk og ved den enkelte institusjonen.
Nørgaard redegjorde for hvordan en stor institusjon som SMKU arbeider med tanke på forskning og utstillingsproduksjon og hvordan avdeling for forskning og formidling systematisk samarbeider på museet helt fra starten av et nytt utstillingsprosjekt gjennom en tydelig prosjektgruppestruktur. Men det skal jo også drives forskning ved mindre museer og institusjoner. Noen av innlederne reflekterte derfor rundt hvorvidt man burde endre måten man definerer forskning på museer, og at man burde reflektere litt mer rundt forholdet mellom forskning og utstillinger. Mye av arbeidet som foregår i museet kan sees som udokumentert forskningsarbeid, eller aktiviteter som grenser til forskning. F.eks. systematisk og nitidig dokumentering av verk og samling, gravende undersøkelser og research i forbindelse utstillingsplanlegging, eller arbeidet med å spore opp verk eller lete frem ny kunnskap eller innfallsvinkler til tolkning og forståelse av samling, verk eller kunstner.
Men kan man da lage utstillinger som vanlig og kalle det forskning?
Utstillingsrelatert arbeid kan defineres som forskning dersom det foregår systematisk eller dokumentert og produserer gjenprøvbare eller bevisbare resultater. Problemet er kanskje ikke at det ikke forskes nok ved museene, men at det forsikringsrelaterte arbeidet ikke dokumenteres eller behandles som forskning, og at det arbeidet per i dag ikke er definert som forskning ut i fra en universitetsstandard.
I akademia er det et stort fokus på publikasjoner og det skrives allerede mye på Norske museer. Publisering av faglige og vitenskapelige tekster, f.eks. i fagfellevurderte tidsskrift, er likevel noe man burde blir flinkere til. Birgitte Sauge snakket om at en utstillingskatalog, eller en bok, utgitt på museet kan defineres som en vitenskapelig publikasjon dersom kravene til f.eks. fagfellevurdering overholdes. En god publikasjon burde også ha flere bidragsytere, inkludert forfattere som ikke er tilknyttet institusjonen eller museet.
Utstillinger som vokser ut av forskningsprosjekt er en god måte å synliggjøre det vitenskapelige arbeidet som foregår på museene. men kronologien i et forskninsprosjekt er ikke alltid lineær. Ljøgodt snakket bl.a. om at forskning i museene ofte er knyttet til enkeltpersoner, og at enkeltartikler eller -utstillinger fort kan utvikle seg til større prosjekter og til slutt ende som et forskningsprosjekt i museene. Ofte oppstår ny kunnskap under arbeidet med, eller i farvannet av, en utstilling. Ny kunnskap skaper nye spørsmål og arbeidet med bok eller utstilling kan fort peke ut nye aktuelles forskningsproblemstillinger. Noen ganger er det lurt å la det balle på seg og se hvor man ender.
Dersom vårt forhold til forskning og definisjon av forskning i museet seg vil kanskje også terskelen for å gå i gang med å forske bli lavere. Det dreier seg jo da om oppgaver som allerede er godt etablert i arbeidsdagen. Siden utstillinger og kataloger er del av den synlige, publikumsrettede aktiviten i museet vil det kanskje også være lettere å prioritere dette forskningsarbeidet både når det gjelder tid og penger.
Så kan man fortsette som vanlig og kalle det forskning?
Kanskje.
Susanne har vært på seminar om forskningsbaserte kunstutstillinger. Hvorfor er det viktig at vi forsker i kunstmuseene? Og burde vi utvide definisjonen av forskning på museene? Hvorfor er det viktig at vi forsker i kunstmuseene? Hvordan henger forskningsaktiviteten sammen med arbeidet med samling og utstillinger?
