En solfylt dag i juni var jeg innom Brekkeparken i Skien. Selv om jeg er fra Grenland, er det årevis siden jeg var der sist og jeg tenkte det var på tide jeg tok meg en tur igjen. Jeg skal jo liksom være interessert i museer og slikt.
Brekkeparken er et friluftsmuseum som er bygget rundt herregården Søndre Brekke fra 1710. Bygningen er tilbakeført i empirestil, for å formidle tiden da 1814-minister Niels Aall og hans familie bodde der. Niels Aall var handelsminister under forhandlingene om grunnloven på Eidsvoll i 1814. Utenfor er det en hage basert på hvordan hagen var på samme tid, i engelsk landskapstil. Ellers er det flere bondebygninger fra hele Telemark, den eldste en årestue fra 1300-tallet. I parken finnes også et arbeiderhjem fra tidlig 1900-tallet, en gammel butikk fra Kleiva, lekestue, paviljong og andedam.
Sånn! Da var bakgrunnsinformasjonen i orden.
Det jeg ønsker meg av et friluftsmuseum er en ukomplisert og fredfull vandring blant gamle bygninger og velduftende blomster. En slags utvidet parkopplevelse. Det kan godt hende jeg hadde satt pris på noen freske, museumshippe tilnærmelser ala blasting av skitten hip hop ut fra en bondestue eller et IKEA-innredet stabbur – men jeg tror egentlig ikke det. Av og til trenger jeg ren hygge og.
I Brekkeparken var det en utendørsutstilling kalt “Tidsvinduer”. Rundt omkring stod det plansjer med informasjon funnet i arkivet til Telemark Museum. Et fint nok tilskudd til den ubekymrede parkruslingen.
Jeg slang meg videre med på en omvisning for 70,-. Det er ingen av bygningene besøkende kan gå inn i uten en omviser, og siden utstillingene innendørs ellers var stengt virket dette som en god idé. Og det var det absolutt. Vi var bare to stykker på omvisningen, meg selv og en eldre herre som etterhvert viste frem en rasistisk tekstmelding før han plutselig forlot oss siden han hadde vært med omvisning her før. Litt lokal koloritt. Ellers var det fint å se inne i herregården, jeg tenker jo litt at det er jo egentlig slik det er meningen at jeg skal bo.
Som nevnt tidligere har bygningen blitt tilbakeført til empirestil, og i enkelte rom hadde konservatorene beholdt et veggområde der man kunne se alle de ulike veggfargene de har funnet ettersom de har gravet seg bakover i tid. Gøy å se hvordan huset har blitt forandret gjennom tidene.
Som dere sikkert har skjønt hadde jeg noen fine, bekymringsløse timer her i Brekkeparken. Det er ikke en opplevelse som slår meg i bakken på noe vis, men det var absolutt trivelig. Jeg tror nok også at min enorme koselighetsfølelse (og behov?) kom litt av det faktum at jeg dro fra Alta der det var kaldt og regnfylt og kom til dette som virket som et frodig paradis der fuglene kvitret og alle spiste softis.
Anne tok seg en bekymringsløs vandring i Brekkeparken, Skien. En solfylt dag i juni var jeg innom Brekkeparken i Skien. Selv om jeg er fra Grenland, er det årevis siden jeg var der sist og jeg tenkte det var på tide jeg tok meg en tur igjen.