Innsikt gjennom Intervjuer.
Disse ukene skal vi fokusere på å samle innsikt til prosjektet vårt gjennom å snakke med folk. Vi har sendt ut mail til noen bedrifter og personer, men ser at vi må effektivisere, og da begynne å ringe rundt. Siden vi ønsker å få mer innsikt om svinn i produksjonsleddet, har vi tatt kontakt med en del bønder, plukkbønder, bønder som sender til pakkeri, hønsebønder og bedrifter som jobber med reduksjon av matsvinn gjennom salg rett fra bøndene.
Det ble konkludert av det største svinnet ikke ligger hos plukkbønder, og de som har samarbeid med Bama (Bama tar i mot mat som ikke kan bli solgt på grunn av kriterier, og sender dem til bukkettering).
Det største svinnet i produksjonsleddet ligger hos bøndene som sender grønnsakene til pakkeri. Det er mange reguleringer på hvilke grønnsaker som skal bli sendt inn til pakkeri, da krokete, for store, og for små grønnsaker kan sette seg fast i maskinene de skal gjennom. Dette kan stoppe maskiner og føre til forsinkelser og stopp i produksjon.
Det er organisasjoner som jobber for å minske matsvinn, slik som reko-ringen og snåle grønnsaker. Men en stor del av den maten som ikke selges i butikker går enten til dyrefôr eller kompost. Dette er en tendens som blir bekreftet av alle bøndene vi har snakket med unntatt hønsebønder.
Dette er også en av grunnene til at vi tidlig i prosessen tok kontakt med bedriften Kysthagen As. Dette er en bedrift stiftet av en gründer på Smøla, som samler inn svinn av gulrøtter som ikke kan sendes til pakkeri. Han og familien hans lager juice og limonader av restråvarer. Bedriften til Jan-Eirik er stadig i vekst, og for ikke så lenge siden fikk de millionstøtte fra Norgesgruppen bærekraftfond.
Det var her vår interesse for restråvarer ble forsterket. Kysthagen As legger vekt på å si at også etter juice-produksjonen sitter de igjen med rester som kunne blitt brukt til noe. Dette fikk oss til å tenke, vi til jo jobbe ekspirmentelt, kunne vi laget noe av dette? Er restene fiberholdig? Kunne vi ha laget papir av det?
Vi har hatt 2-3 intervjuer med Kysthagen og vært innom mange ideer, og har sett på muligheten om et mulig samarbeid.
Egg er også et område vi har utforsket litt. Det er et helt enormt svinn av eggeskall. Vi tok kontakt med en hønsebonde for Den Stolte Hane som fortalte at det alltid blir litt svinn på pakkebåndene da eggene skal plasseres på paller. Dette svinnet tilsvarer ca. 1 grønn matavfallpose hver dag. Det som klart frem, er at hvis vi må se hos pakkeriene igjen. Eggpakkerier har et betydelig mye større svinn.
Andre bedrifter vi har tatt kontakt med er Dypp, for å få mer innsikt i deres eksprimentelle tilnærming. Gruten As bruker også restråvarer, og ønsker å få mer innsikt i hvordan deres prosess har vært. Vi hat også tatt kontakt med flere, for eksempel Faculty of Chemistry, Biotechnology and Food Science ved Norwegian University of Life Sciences.