Ok, jeg overdrev muligens litt for overskriftens skyld. Men det er vanskelig. Hvordan velge ut hvilke museer man skal besøke i London? Det er som å velge mellom salt lakris og salt lakris. Jeg vil ikke velge, jeg vil ha all mulig salt lakris!
For fem år siden dro personalet på Alta Museum på personaltur til Berlin, en tur jeg fremdeles hører historier om over lyden av knasende knekkebrød på pauserommet vårt. I år er vi heldige nok til å reise på en ny tur – denne gangen til London! Jeg klarer som vanlig ikke holde meg unna en komité, og har sammen med andre kolleger prøvd å finne det perfekte programmet for vårt London-eventyr.
Men. Altså. Visste du at det er mange bra museer i London? Etter vi har skrevet ned alle museene vi er nødt til å dra på, er plutselig programmet en god del flere dager enn budsjettert. Så da må vi kutte. Legge noen salt lakris tilbake i pastillesken, og være glade for at museer tross alt sjeldent forsvinner.
Men av og til, contrary to popular belief, endrer museer seg. Basisutstillinger oppgraderes, temporære utstillinger er … temporære, og nye museumsbygg kommer til. Siden jeg har snakket med skuffede besøkende i flere museer, må jeg bare få sagt: Det er ikke meningen at du skal komme til et museum 15 år etter sist besøk, og finne akkurat de samme utstillingene som sist. Noen steder er det slik, men det er ikke det som er meningen. Uten endring, blir museer virkelig til mausoleer.
Men, vi burde absolutt bevare minnet om de gamle utstillingene likevel. Det er interessant å se hva som har blitt vektlagt som viktig og uviktig gjennom tidene. Hvordan museene har speilet sin samtid, på godt og vondt. Men også stemningen (i mangel av et bedre ord) i selve utstillingene er noe som burde fanges. Jeg nekter å tro jeg er den eneste som opplever dette som en viktig del av utstillingene. Er det luftig og hvitt? Eller fargerikt og dunkelt?
Sukk, tenk om dette var billig:
“The Shipping Galleries at the Science Museum were 3D scanned before their decommissioning in 2012. A total of 276 scans were taken of the space and its exhibits to create a digital model of over 2 billion precisely measured points. This digital replica has been used to create a virtual flythrough of the gallery spaces with curator David Rooney providing detailed narration about the key exhibits and artefacts. The next stage of work is currently underway to launch an online, navigable version of the galleries with which the public can interact”.
Et annet museum i London om har brukt samme teknologi, er Sir John Soanes Museum.
“On his death in 1837 Soane left his house and collection to the nation stipulating that it should be preserved as it was at that time and that it should be kept open and free for the public’s inspiration and education.
A programme of meticulous conservation and restoration over the last 30 years will ensure it remains, as one of Soane’s friends described it, ‘permanently magical’ for generations to come.”
Trykk på linkene og test selv, det er gøy! (Nå følte jeg meg som en overentusiastisk lærer. Men det ER gøy.)
Tenk om alle utstillinger i hele verden fantes i en digital virkelighet!
Apropos umulige oppdrag, liksom.
Fra British Museum, 2008. En ung frøken Pettersen som gikk gjennom den obligatoriske arty fotojente-fasen. Den gikk heldigvis over.
Det umulige oppdrag. Om London, luksusproblemer og digitale museer. Og lakris. Ok, jeg overdrev muligens litt for overskriftens skyld. Men det er vanskelig. Hvordan velge ut hvilke museer man skal besøke i London?
