#bruichladdicha

[whiskymoro]

Bruichladdich 1983/1995 MI De Viris Illustribus (50 %)

Enda en whisky fra en legendarisk italiensk tapper nå, Moon Import. Dette er en Bruichladdich som ble destillert i 1983 og tappet i 1995 fra en «Oak Cask» (alltid nyttig informasjon). Det kom 1050 flasker i en serie ved navn «De Viris Illustribus» (siden jeg tilfeldigvis har vekttall i renessanselitteratur og såvidt husker hvordan man brukte troper og «exempla» i tekstene på den tiden, inspirert av romertidens retorikere i dette tilfellet, kunne jeg antagelig forklart dette navnet, men lar det i anstendighetens navn ligge, og går heller rett på whiskyen – men stikkord er Cicero, Suetonius, Boccaccio, Petrarca og de karene der, for spesielt interesserte).

På nesen fikk jeg tørket frukt, litt pepper, litt olivenolje, urter (rosmarin, salvie?), vanilje, malt og litt lær i bakgrunnen. Smaken var preget av malt og sherry, eiketre, pasjonsfrukt, svarte oliven, litt sitrus og svisker. Ganske søt. Avslutningen var lang, med tørket frukt, litt lakris, tropisk frukt, vanilje og malt. Med litt vann tilsatt kom det til mer tropisk frukt på nesen, malt og sjokolade. Smaken fikk tilført litt fiken og malt, sjokolade og et hint av balsamico. Avslutningen var stadig lang, med malt og sherry, litt anis i bakgrunnen.

En flott sherrylagret whisky; kompleks og nydelig balansert. Fint innslag av urter og oliven – her har nok litt italiensk terroir hatt sin innvirkning (en spøk).

Karakter: 90/100

[whiskymoro]

Bruichladdich 1970/2002 (44,2 %)

Dette er en offisiell Bruichladdich som ble destillert tilbake i 1970 og tappet i september 2002 fra firstfill amerikanske eikefat. Denne rundt 32 år gamle whiskyen kom det 4200 flasker av.

Nesen var svært fruktig, med pasjonsfrukt, kiwi, litt honning, marsipan, fersken og modne epler. Smaken var preget av trebitterhet, vanilje, honning etter hvert, litt mandler, epler, rosépepper, litt kakao, mint og malt. Avslutningen var lang, med trebitterhet, lynghonning, vanilje, kardemomme, eiektre og et hint av røyk. Med et par dråper vann skjedde det ganske mye: nesen ble enda fruktigere, med mint, vanilje, moden, rød frukt og et hint av røde roser. Smaken ble mindre bitter og noe fyldigere, med vanilje, litt pære og mer honning. Avslutningen ble enda lengre, med malt, vanilje og epler. Mindre bitter, og en langt bedre balanse mellom tørrhet og maltsødme nå.

Mye eik og bitterhet først, men med et par dråper vann og tid i glasset åpner dette seg opp til å bli en særdeles fruktig affære. Uten vann var dette nesten skuffende og ubalansert, men som med mange andre gamle whiskyer (denne har jo også stått i flaska en stund) ble det noe helt annet med noen få dråper vann. En fruktbombe og en kompleksitet av en annen verden åpenbarte seg, og det ble faktisk den beste Bruichladdich-tapningen jeg har smakt (den nest beste Bruichladdichen jeg har smakt, 125th Anniversary-tapningen (92p), ble forresten også destillert i 1970, så det kan tenkes at det er en god årgang …)

Karakter: 93/100

Bilde fra The Whisky Exchange

(Takk til Jonathan for denne i utgangspunktet blinde smaksprøven!)