#daily dram

[whiskymoro]

Ireland 15 2000/2015 The Nectar DD (55,3 %)

Enda en irsk whiskey på julaften - denne er destillert i 2000 og tappet i 2015 av Daily Dram, i serien The Nectar of the Daily Dram. «Distilled in Ireland» står det på etiketten, så den er vel ikke nødvendigvis lagret i Irland, vil jeg anta.

På nesen: Tropisk frukt! Papaya, ananas og diverse annet. Litt melon også, fersken, litt nellik, malt, aprikos og hint av hvit sjokolade, blomster og svart pepper. Smaken var også fruktig, med tropisk frukt igjen, sitrus, litt pære og epler, aprikos, melon og en anelse honning. Rimelig søt. Avslutningen var lang og halvtørr, med eiketre, malt, vanilje, litt hvit pepper og sitrus. Overraskende «chewy». Med vann kom det til litt Digestive-kjeks på nesen, toffee og malt, blomster og vanilje. Smaken fikk noe mer pepper nå i tillegg til noe epler; avslutningen fikk noe mer krydder; fortsatt lang og fruktig.

En veldig bra tapning dette; det typiske fruktige preget og krydderet og malten fungerer fint sammen. Forholdsvis kompleks, selv om den kanskje virker litt enkel først. Og som så ofte med de beste irske whiskeyene: skummelt lettdrikkelig.

Karakter: 88/100

[carissahickling]

Context is everything... Discovering your Daily Dram

Context is everything… Discovering your Daily Dram

I must admit that normally, I drink whisky only during tasting sessions… where my palate preferences are pre-primed for a range of sensations and kinds of whiskies. I can fully get behind a peaty punch same as a rich sherry bomb or a full-on cask strength dram. Curve balls are welcome. Even something that isn’t ‘good’ but pushes the boundaries or introduces a new experience is given a chance.

But…

View On WordPress

[whiskymoro]

Glen Keith 21 1992/2013 DD The Nectar of the Daily Drams (50,9 %)

Produksjonen på Glen Keith startet igjen i april 2013 etter å ha blitt «mothballed» i 1999 (destilleriet er forholdsvis nytt, det ble åpnet i 1958). Dette er en tapning som ble destillert i 1992 og tappet i 2013 av den belgiske tapperen Daily Dram.

På nesen fant jeg vanilje, litt krydder, malt, lime, syltet stikkelsbær, sjokolade, kamfer og honning. Temmelig fruktig. Smaken var fyldig, med malt, vanilje, litt aprikos og hint av ingefær og jordbær. Søt. Avslutningen var lang, med honning, malt, ananas, litt karamell, mango, sjokolade og grønne epler. Med litt vann kom det til mer sitrus på nesen, sammen med kiwi og stikkelsbær. Smaken fikk mer malt og et hint av muskat, men avslutningen ble lengre og fruktigere, med litt fersken nå.

En flott Glen Keith dette, syntes jeg, med flere lag av kompleks fruktighet.

Karakter: 90/100

[whiskymoro]

Girvan 48 1964/2012 DD The Nectar of The Daily Dram (49,3 %)

Enda en Girvan; denne er hele 48 år gammel og kommer fra Daily Dram. Den er destillert i 1964 og tappet i 2012, akkurat som Svenska Eldvatten-tapningen som også er anmeldt her (Whisky Agency og Whisky Exhange har også en tapning med omtrent samme karakteristika).

På nesen fikk jeg vanilje, tropisk frukt, eiketre, grønne epler, litt kvae og eukalyptus. Ganske fruktig. Smaken hadde vanilje, litt toffee, sitrus, korn, eiketre og maisolje. En anelse mineralsk. Avslutningen var haltvtørr, med vanilje, eiketre og litt anis. Middels lang. Med litt vann tilsatt kom det til litt te og mer tropisk frukt på nesen; smaken ble søtere og mer mineralsk mot avslutningen, med litt mer pære. Avslutningen ble kortere, med litt honning og vanilje.

I tillegg til maisnotene her minnet den litt om hvetebasert bourbon her og der, så jeg gjetter at det er brukt noe hvete her. Uansett: En fin nese, men en litt ufokusert og vel mineralsk smak synes jeg.

Karakter: 86/100

[whiskymoro]

Laphroaig 20 1990/2010 DD with TWA (52,8 %)

Denne Laphroaig-tapningen kommer fra Daily Dram sammen med The Whisky Agency – tapningen er altså å finne i begge tappernes sortiment, med forskjellige etiketter (en med Daily Dram i hovedrollen og TWA som sidekick, den andre motsatt). Uansett, selve whiskyen er like forbasket 20 år gammel; destillert i 1990 og tappet i 2010.

På nesen fant jeg marsipan, vanilje, røyk, gress, anis, friskt korn, litt kritt og hint av persille, basilikum og melis. Smaken synes jeg var preget av lime, malt, vanilje, røyk, stikkelsbær og litt toffee mot avslutningen. Avslutningen var halvtørr, med litt toffee, salt lakris, røyk og et hint av aprikos. Med litt vann tilsatt kom det til litt bringebær og ananas på nesen; smaken ble mer stikkelsbæraktig, med tyggegummi og anis på kjøpet, mens avslutningen ble noe søtere, med toffee ingefær og et hint av hvit pepper.

En utmerket Laphroaig, verken mer eller mindre, som det ikke er noe feil med, men som mangler det lille ekstra vi whiskynerder, storforlangende som vi er, stadig er ute etter. Et godt og litt rimeligere alternativ til offisielle tapninger er det like fullt.

Karakter: 85/100