Jul 5, 2022
seen from New Zealand
seen from Philippines
seen from United States
seen from Canada
seen from Netherlands
seen from United States
seen from China
seen from United States
seen from France
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Türkiye
seen from United States
2022-05-02 Trondheim Solo Sessions #23: Elling Svee // Daniel Buner Formo - Dokkhuset
2022-05-02 Trondheim Solo Sessions #23: Elling Svee // Daniel Buner Formo – Dokkhuset
Trondheim Solo Sessions #23 på Dokkhuset. Musikerne presenterer seg sjøl: Elling Svee er en gitarist og elektronisk musiker bosatt i Trondheim. De siste årene har fascinasjonen for krysningspunktet mellom musikk, støy og ren lyd stått i fokus, noe som har ført til at utforskningen av elektroakustiske klanger, teksturer og mikrolyd i stor grad preger lydbildet. Samples, digital manipulasjon og…
View On WordPress
Årets prosjekt i “jazz vs pop” på Jazzfest var Heidi Skjerve og Daniel Buner Formos tolkninger av Tre små kinesere, spilt av NTNU Jazzensemble. Etter Jovan Pavlovics smått geniale dekonstruksjon av klassikerne til Knutsen og Ludvigsen for 4 år sia blir det jo alltid litt som å hoppe etter Wirkola når man kaster seg på denne øvelsen. Likevel er det artig å høre nye utgaver av Tre små kineseres pop-perler også. Og de to frammøtte kineserene virka ihvertfall også storfornøyde med resultatet.
#gallery-0-4 { margin: auto; } #gallery-0-4 .gallery-item { float: left; margin-top: 10px; text-align: center; width: 100%; } #gallery-0-4 img { border: 2px solid #cfcfcf; } #gallery-0-4 .gallery-caption { margin-left: 0; } /* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
2017-05-13 Skjerve & Formo vs. Tre Små Kinesere. m/NTNU Jazzensemble – Dokkhuset Årets prosjekt i "jazz vs pop" på Jazzfest var Heidi Skjerve og Daniel Buner Formos tolkninger av Tre små kinesere, spilt av NTNU Jazzensemble.
À mi-chemin entre pop atmosphérique et lounge jazz, la démarche de ce combo norvégien se singularise par la reprise de poèmes d’Emily Dickinson et l’emploi d’un orgue Hammond B3 moelleux et velouté. Une voix et une musique aussi intimistes que calorifères – ce soleil de minuit étant le paradoxe climatique des groupes scandinaves – nous renvoient à Beth Gibbons ou à Alison Statton (Week End, Young Marble Giants).