Erlend Ropstad feat. Lars Winnerbäck - Stockholm

seen from United States
seen from Poland
seen from China
seen from Russia
seen from United Kingdom
seen from United States

seen from Russia
seen from China
seen from Netherlands
seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from United States
seen from United States

seen from Türkiye
seen from China
seen from United States
seen from Portugal

seen from United States
seen from Türkiye
Erlend Ropstad feat. Lars Winnerbäck - Stockholm
"Stockholm" by Erlend Ropstad, Lars Winnerbäck https://ift.tt/8aPvxQX
Årets første konsert var også mitt første møte med Erlend Ropstad. Han har vært nominert til spellemannpris opptil flere ganger og konserten på Dokkhuset var starten på releaseturnéen for det 7. albumet hans, som kom like før jul. Jeg rakk såvidt å høre igjennom plata en gang før konserten, og kan rapportere at det gikk adskillig villere og hardere for seg på scena enn på plate – sånn som det skal være. Jeg mente jeg hørte noen Thåströmske vibber innimellom, og det er jo bare en god ting. Og til tider tok det fullstendig av i et inferno på beste Crazy Horse-vis. Lista er lagt høyt og godt for konsertåret 2018.
2018-01-06 Erlend Ropstad – Dokkhuset Årets første konsert var også mitt første møte med Erlend Ropstad. Han har vært nominert til spellemannpris opptil flere ganger og konserten på Dokkhuset var starten på releaseturnéen for det 7.
Omstreifere oppsummerer det norske musikkåret
Omstreifere har satt sammen en liste over våre norske favoritt-utgivelser fra året 2017. På samme tid i fjor betegnet vi året 2016 som et usedvanlig godt musikk år for oss som liker americana, country og beslektede sjangre. Jaggu, har året 2017 har vært minst like fantastisk som fjoråret!
Hver uke skriver Omstreifere på våre Facebook-sider om en låt som har utmerket seg i uka som har gått i spalten «Ukas låt». Ofte inneholder denne spalten også en hyllest til albumet låten er hentet fra. Sitatene om albumene nedenfor er hentet fra denne spalta.
Trykk her for spilleliste.
1. «Alt som har hendt» - Erlend Ropstad
Første singel fra albumet «Alt som har hendt» ble sluppet i august. Jeg husker veldig godt mitt første møte med denne låta. Det var en kjip dag. Det meste var svart selv om det var lyst ute. Da denne låta dukka opp i høretelefonene mine sang Ropstad akkurat det jeg trengte å høre. Jeg har ikke for vane å sette enkeltlåter på repeat, men denne kvelden snurret denne ene låta inne i hodet mitt i over en time. Etterpå var alt litt bedre.
Siden august har denne låta blitt spilt jevnlig. Ofte mange ganger hver dag.
For et par uker siden kom endelig albumet. Ropstad slo meg i bakken igjen. Det var en heftig opplevelse. Jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte. Jeg har prøvd å tenke tilbake. Prøvd å tidfeste sist jeg ble så berørt av et album. Jeg tror jeg må tilbake til 1999. Til året Thåstrøm ga ut albumet «Det är ni som e dom konstiga det är jag som e normal».
Og, da tror jeg egentlig jeg har fått sagt det som skal sies om denne plata.
- Henning
2. «No Offending Borders» - Torgeir Waldemar
Et album som stadig har blitt plassert høyere og høyere opp på min liste over årets beste album. Torgeir Waldemars «No Offending Borders» fikk noen runder da det ble sluppet i begynnelsen av året, men strømmen av fantastiske plater fikk meg raskt til å legge dette albumet til side. Jeg husker jeg likte flere av låtene, men jeg tok meg aldri tid til å fordype meg skikkelig i denne utgivelsen. I slutten av november og utover i desember har jeg endelig oppdaget hvor bra dette albumet er. Det blir spennende å se hvilken plassering denne plata får på listene våre når vår selvpålagte deadline går ut like etter julaften. Jeg kan allerede nå røpe at «No Offending Borders» er inne på en sikker topp 5-plassering.
- Henning
3. «Triste Sanger og Vals» - Roger Græsberg & Foreningen
Omstreiferes kjærlighet til Finnskogen strekker seg lenger enn til møte med tettvokst furuskog og uberørt natur. Fra tid til annen kommer det også musikk ut fra «de dype skogene», en skog Omstreifere aldri kommer helt til bunns i. Roger Græsberg & Foreningen, med Roger Græsberg fra Finnskogen i spissen, har akkurat debutert med plata «Triste Sanger og Vals» til strålende anmeldelser fra både lokal-og landsdekkende presse. Gratulerer!
«Triste Sanger og Vals» vil snurre og gå kommende helg i kjærra til Omstreifere. Da setter vi kursen mot Finnskogen for å dokumentere livene til noen av menneskene som bor de. Kanskje klarer vi å bli litt klokere på hva Finnskogen er med Roger Græsberg & Foreningen som helgens soundtrack?
Henning Benjaminsen i Omstreifere ha tatt coverbildet på plata og pressebildene av bandet. Vi kommer derfor ikke til å anmelde denne plata.
- Martin
4. «Verden av i går» - Levi Henriksen & Babylon Badlands
Vi laget aldri noen anmeldelse av dette albumet, men Omstreifere var tilstede på slippfesten for albumet. Rapport fra denne festen kan leses her.
5. «Old Soul» - Unnveig Aas
Unnveig Aas har lenge vært stjerne i undergrunnen. I 2013 ga hun ut sin første EP «Time Has Changed Us», i 2014 slapp hun singelen «How Long Must A Woman Mourn» og i 2015 ga hun oss fine «Love EP». I dag kom endelig debutalbumet hennes «Old Soul» ut. Debutalbumet kommer til å gjøre henne kjent blant allmenheten, bli spilt i radio, Aas vil bli invitert til Lindmo og spille på de største festivalene. Jaggu kommer hun til å slå igjennom internasjonalt også. Oslo vil bli betegnet som den nye americana-hovedstaden i Europa. Hvis det finnes rettferdighet.
- Henning
6. «The Secret Sound of Dreamwalkers» - The Secret Sound of Dreamwalkers
Aasvang og bandet hennes tar oss med på en vanvittig reise i et virvar av forskjellige stemninger og sjangere. Vi er innom hjerteskjærende country, breibeint 70-tallsrock, syretripper og ørkenlandskap. Tenk deg en vellykket kollasj av vuggesang, Cowboy Junkies, Emmylou og Parsons, 80-talls soul, Black Sabbath og masse andre greier jeg ikke helt klarer å beskrive.
- Henning
7. «Palomino Motel» - Trond Svendsen & Tuxedo
I slutten av april fikk jeg stukket til meg en cd fra Rootsy-Vikeke som hun insisterte på at jeg måtte høre på. Dagen etter, grytidlig mandag morgen, putta jeg plata i cd-spilleren i bilen. Hodet verka etter en pils for mye på konserten jeg var på dagen før. Snøen lavet ned. Bilen skrangla, den skulle egentlig vært på eu-kontroll for et par måneder siden. Har utsatt det i det lengste, vet at det kommer til å bli dyrere enn jeg har råd til. Har stått opp altfor seint og vet at jeg snart kommer til å sitte fast i køen inn til byen.
Plata som blir spilt på anlegget snurrer en stund før jeg registrerer musikken. Vokalistens stemme blander seg med en kvinnestemme og instrumentene klager. Jeg skrur opp volumet og musikken som fyller bilen passer perfekt for snøstorm i april. Noen ganger treffer musikk knallhardt og uventet. Dette var en slik opplevelse. Plata rekker å snurre to og en halv gang før jeg kom dit jeg skulle. Denne dagen kunne godt køen gjennom byen vart evig.
- Henning
8. «Southern Insecurity» - Country Heroes
Jeg drømmer stadig om Amerika. Jeg drømmer om å oppsøke brune buler der countrymusikken strømmer mot meg fra ei lita scene. Døse melankolsk i et hjørne med ei kald ølflaske foran meg på bordet. Sovne på et billig motell og dagen etter kjøre videre til neste by. Stoppe på en diner og ta en milkshake og en burger. På veiene suser den ene fete amerikaneren etter den andre forbi meg i motsatt retning. Jeg retter på hatten, tenner en sigarett, trøkker gassen i bånn og sikter på noen heftige fjellformasjoner i horisonten. Jeg drømmer mest sannsynlig om et Amerika som ikke finnes.
Drit i virkeligheten. Den norske gruppa Country Heroes tar meg med til en perfekt verden, der jeg kan oppleve slike ting som jeg fablet om ovenfor. Til en verden der dressene fortsatt er av polyester, der røyking ikke er farlig og skikkelig country strømmer ut av høyttalere og fra små scener til enhver tid.
Plata «Southern Insecurity», som nettopp kom ut på labelen Safe and Sound recordings, har magien som skal til for å kunne forandre en grå hverdag til ei sein natt på min drømme honky-tonk bule.
For en stemme og for et stødig band! For ei herlig country plate denne gjengen leverer!
- Henning
9. «In Central European Time» - Dig Deeper
Omstreifere omtalte aldri dette albumet på våre Facebook-sider og har derfor ingen tekst å sakse sitater fra.
10. «El Dorado» - The Anti-Music Bonanza
The Anti-Music Bonanza serverer oss et album proppfullt av klassisk boogie-rock iblandet kledelige doser skranglete country. Allerede i åpningslåta drypper det svette av cowboyhatten til vokalist og låtskriver Græsberg. Herfra og ut er det full fest i lokalet. Bandet gliser seg gjennom platas ti låter og serverer oss en uimotståelig suppe bestående av alle de riktige klisjeene fra musikkhistorien i blandet en stor dose kjærlighet til sjangerne de stjeler ubeskjedent fra. Plata er spilt inn i legendariske Silence Studio og det er tydelig at bandet hadde en strålende helg langt inne i de svenske skoger da denne plata ble festet på tape.
- Henning
11. «The Santa Ana» - Sugarfoot
Der det forrige albumet hadde en mer rendyrket stemning, spriker dette albumet i flere retninger. De mer poppa og lystige låtene får mer plass enn de gjorde på «Different Stars», men vi blir også servert herlig kosmisk countryrock, og deilig gitarøs med klare hint til Neil Young.
«The Santa Ana» ser ut til å bli mitt sommeralbum denne sesongen og når høsten kommer tror jeg jaggu plata fortsatt kommer til å funke helt utmerket.
- Henning
12. «Klokkene ringer!» - Onkel Tuka
Jeg sluker store mengder musikk. Hver eneste dag. Det har jeg gjort denne uka også, men denne uka har ingenting festa seg ordentlig. Jeg vet det har kommet ut plater som jeg garantert kommer til å høre masse på de nærmeste ukene og som kanskje vil komme høyt opp på listene mine når dette året skal oppsummeres. Colter Wall har endelig sluppet sitt etterlengtede debutalbum, norske Sugarfoot er aktuelle med ny skive og en av mine favorittartister, Daniel Romano, har med sin ferske plate fått bloggkollegaer og anmeldere til å overgå hverandre av begeistring. Dette er plater jeg vet jeg kommer til å få glede av, men ingenting har altså festa seg skikkelig. Bortsett fra en låt; Onkel Tukas «Tater» fra deres siste plate «Klokkene Ringer!».
Onkel Tukas nye skive kommer sannsynligvis også til å begeistre meg i ukene som kommer.
- Henning
13. «Sesong Fire» - Tønes
Tønnesen har gjort det igjen. Han har laga strålende musikk basert på historiene til oss helt vanlige folk. Bernt, Peder og alle hverdagsheltene som bidrar til at samfunnet henger i hop. De som gjør det beste ut av det de har i vonde og gode dager, for å bruke en av Tønnesens tekstlinjer.
- Henning
14. «Miniature Scenes of Sorrow» - Bluebird’s Ghost
Omstreifere satte stor pris på Ep’en «This Too Shall Pass» som duoen slapp i fjor og låta «Ragged Earth» fra denne Ep’en fikk en velfortjent plass på vår liste over fjorårets beste norske låter. Med denne utgivelsen fortsetter duoen å imponere. Sju lavmælte låter inspirert av amerikansk mountain music og blugrass spilt og sunget på en aldeles fabelaktig og gåsehudfremkallende måte.
Lydbildet er sparsomt og nedtonet og gir akkurat nok plass til ekteparets rørende harmonier. Lyden som strømmer ut av høretelefonene har ved flere anledninger gitt meg akutt behov for å legge meg ned på gulvet, stenge alle andre inntrykk ute og bare nyte musikken.
- Henning
15. «Blåe Drag» - Tove Bøygard
Omstreifere omtalte aldri dette albumet på våre Facebook-sider og har derfor ingen tekst å sakse sitater fra.
list 10 of your recent music faves and tag 10 mutuals
Yeah so as usual I'm toeing the ground shyly instead of tagging anybody, consider yourself tagged if you want to do this, but I was tagged by darling @himmelskys and tbh my ten recent faves are THE TEN SONGS ON ERLEND ROPSTAD’S NEW ALBUM.
Listen to it on Spotify or YouTube
Basically I’ve been like this since it was released three days ago:
Omstreifere kårer: Årets beste norske låter 2015
1. ”Dolly Parton” – Roger Græsberg & Foreningen
2. ”Før det er for sent” – Erlend Ropstad
3. ”Sånn ble dagene korte” – Roy Lønhøiden
4. ”My War” – The Secret Sound of Dreamwalkers
5. ”Takk for dæ gamla” – General Forsamling
6. ”Ro” – Anders Bjørnvold
7. ”Antikkmesso på Figgjo” – Tønes
8. ”Vakke sånn det var” – Jørgen & Jørgensen
9. ”Run” – Unnveig Aas
10. ”Die Young” – Dingus
11. ”Don’t You Go, Don’t You Dare” – The Northern Belle
12. ”Forsake this Heartache” – Country Heroes
13. ”The Travel” – Jack Stillwater
14. ”If You Have To Cry” – Hege Brynildsen
15. ”Dagger Moon” – The Northern Lies
16. ”Those Memories” – The Last Hurrah!!
17. ”Ekte mannfolk skyter ikke ulv” – Bjølsen Valsemølle
18. ”Jordplog” – Steinar Karlsen
19. ”Deg eg vil ha” – Bård & Børre Band
20. ”Fly hjem” – Omar Østli
Omstreifere kårer: Årets beste norske album 2015
I slutten av november/begynnelsen av desember klarer ikke de som skriver om musikk å holde seg lenger. Lista over årets beste plater må ut ennå det er lenge til nyttårsrakettene smeller. Hvert år blir plater som utgis seint på året aldri vurdert når årets plater kåres. Omstreifere velger derfor å vente helt til alle fire lysa i adventsstaken er tent og juleribba er fortært før vi offentliggjør våre lister.
Året 2015 har vært et godt år for oss som liker skikkelig musikk. Dette mener Omstreifere er de ti beste norske albumene som er gitt ut i 2015.
1. «Det beste vi får til» - Erlend Ropstad At en plate med innslag av synth skulle trone i toppen av Omstreiferes liste er ganske usannsynlig. Her på Omstreifere-kontoret er det stort sett gitar, steel og andre strengeinstrumenter som gjelder. Men i november klaska sørlendingen Erlend Ropstad et helt fantastisk album i bordet. Dette er en skive som trenger inn i nervesystemet ditt og herjer rundt. Ja, det er rett og slett umulig å slippe unna. Erlend Ropstad har laget årets beste album. Endelig har Norge fått sin egen Thåstrøm!
2. «Du spør meg om sannhet» – Roy Lønhøiden Roy Lønhøiden solgte bilen, brant opp eiendelene sine og skrapa sammen de siste sparepengene. Så pakka han sekken og dro til statene. I Austin fikk han ved hjelp av gode venner og samlet en gjeng fantastiske musikere. Resultatet ble Lønhøidens beste plate så langt i karrieren. Omstreifere har fulgt Lønhøiden i en årrekke, og i mai hadde vi en artikkel om mannen fra de dype skoger på trykk i Klassekampens musikkmagasin. Martin Guttormsen Slørdal skrev der følgende om plata:
«På «Du spør meg om sannhet» er det ikke «en ny Roy Lønhøiden» vi hører. Det er tradisjonell countrymusikk slik vi er vant med å høre ham. Han synger fortsatt om nære temaer som kjærlighet og savn. Han gjendikter Townes Van Zandt, tonesetter Hans Børli og vi møter mennesker som ikke går på hovedveien gjennom livet. Men produksjonen og musikerne som har bidratt gjør at Lønhøiden med denne plata forlater skogen for et lite øyeblikk, og trer ut på en lysning der flere kan få øye på ham.»
3. «Drug natt» - Anders Bjørnvold Hver uke kårer Omstreifere ukas låt på våre facebook-sider. I likhet med flere av artistene på denne lista har Bjørnvold oppnådd denne hedersbetegnelsen. I forbindelse med at platas beste låt «Ro» ble kåret til ukas beste låt skrev vi dette om plata:
«Bjørnvold er en ypperlig tekstforfatter og gir oss sterke hverdagshistorier. Standarden blir satt i åpningslåta «Søndagsopprør». Bålet på tunet brenner og vi blir vitne til at både teak, plast og gamle minner går opp i røyk. Plata handler mye om kjærlighetens grå nyanser, samtidig viser Bjørnvold at kjærligheten kan ha lystigere farger. Vi blir vitne til at hovedpersonen sjangler aleine og tankefull hjem fra fest mens han drømmer om den store kjærligheten. Vi blir introdusert for damer som kom, men som dro igjen. Vi møter kjærlighet så sterk at den inneholder håp om unger, lamadrift og landbrukslån. Platas sterkeste låt er nevnte «Ro». Låta er melankolsk perle. Helheten er platas styrke og den bør derfor nytes i sin helhet. Bjørnvold har sluppet et glimrende andre album. Gi plata god tid. La den gå mange runder.»
4. «Hvis gud vil» - General Forsamling I et rom over en garasje på Varhaug på Jæren sitter det en førti år gammel mann å klimprer på gitaren. Noen ganger fylles rommet over garasjen opp med mer eller mindre dårlige kamerater, og det er minner etter de fuktige kveldene vi finner i rillene på plata. Årets album «Hvis gud vil» handler i likhet med foregående utgivelser mye om fyll, angst og noia.
Generalens mørke og dystre stemme er i likhet med rusmidlene den er påvirket av, sterkt vanedannende. Denne musikken gjør godt og vondt på samme tid og må brukes med forsiktighet.
5. «Mudflowers» - The Last Hurrah!! The Last Hurrahs!! siste album er resultatet av HP Gundersens møte med den amerikanske artisten Maesa Pullman som synger på de fleste låtene på albumet. Søsteren hennes Rosa synger også på et par låter. The Last Hurrah!! gir oss smellvakre countryballader med psykedeliske elementer. Flying Burrito Brothers møter Cowboy Junkies i blandet en god dose 60-tallspop. Omstreifere-Henning dro seg i det lange håret da han fant ut at dette bandet faktisk har spilt på den lokale kunstkafeen på Nesodden i nærheten av der han bor mens han uvitende lå på sofaen. Er det mulig?
6. «The Northern Belle» - The Northern Belle Stine Andreassen er opprinnelig fra Tromsø, men er nå bosatt i Oslo. Andreassen er vokalist, tekstforfatter og bandleder i countrybandet The Northern Belle. Musikken de spiller ble i en anmeldelse i Dagens Næringsliv betegnet som Lasso-pop, som jo er en treffende beskrivelse av bandes musikk. I mai ga bandet ut sitt strålende debutalbum. Andreassen synger inderlig vakkert og hun har med seg en gjeng dyktige musikere. Steelgitar blandes med hardingfele. Vill nordnorsk natur møter amerikanske prærie. Dette er årets beste norske debutalbum.
7. «Tia åpenbarer» - Jørgen & Jørgensen Omstreifere plasserte låta «Strømsåstunnelen» på en fortjent åttende plass over fjorårets beste låter. Dette har lenge vært Drammen-duoens eneste tilgjengelige låt. Tunnel-låta ga duoen en flygende start, og forventningene til debutalbumet har etter hvert blitt store. Albumets tittellåt «Tia åpenbarer» er en fin gjendiktning av Gillian Welchs klassiker «Revelator». Strengemesterne gjør låter av Richard Thompson, nevnte Gillian Welch og Tony Rice til sine egne. Singelen «Vakke sånn det var» er platas beste låt.
Som også andre forståsegpåere har vært inne på mangler albumet en eller to låter på nivå med «Strømsåstunellen» (denne låta er ikke med på albumet), men dette er absolutt en sterk debut.
8. «Tider skal komme» - Bjølsen Valsemølle Bjølsen Valsemølle går rett på sak. Trond Ingebretsen, bandets godt voksne låtskriver og frontfigur, retter en bestemt pekefinger mot saker få av dagens yngre artister tør å nærme seg. Norsk våpeneksport, konflikten i Midtøsten og utviklingen på Tjuvholmen har fått sine sanger. Ja, ulvejakta i Hedemark har fått sin egen punklåt. Dette er 70-talls protestrock om nåtidens problemer. Budskapet er vanskelig å ta feil av. Enkelte låter blir i overkant harry, men det får ikke hjelpe. Valsemølla har tatt på seg jobben med å si ifra om faenskapen vi omgir oss med, det skal de ha stående applaus for.
9. «Tønes» - Tønes Tønes er en av Norges klart beste tekstforfattere og med denne utgivelsen plasserer han seg helt i toppsjiktet. Årets Tønes-album begynner med tre fantastiske låter, og resten av albumet er jaggu ikke verst det heller. Produksjon og arrangering blir kanskje litt vel trygt og noe kjedelig i lengden og med litt mer musikalsk villskap hadde plata havna enda lenger opp på denne lista. Låta «Antikkmesso på Figgjo» er platas klart beste låt. Denne låta er plassert på en sterk sjuende plass på Omstreiferes liste over årets beste låter.
10. «Trouble Train» - Løiten Twang Depot Kuguttene fra Løiten/Elverum-området dro til statene for å spille inn «Trouble Train». Plata er spilt inn i legendariske The Cash Cabin Studio. Studioet Johnny Cash brukte som sitt personlige studio på de seinere innspillingene sine. Lista over eminente artister som har jobba i dette studioet er meget imponerende. Løiten Twang Depot kom hjem med et knippe gode countrylåter tydelig inspirert av storheter som Cash sjøl, Waylon Jennings og andre outlaw-helter. De ryktes at de norske outlaw’ene er på vei til USA igjen. Vi har altså mer å glede oss til i 2016.
Lytt til spilleliste med låter fra årets beste norske album.
I dag er det 1 år siden Erlend Ropstad hadde release-konsert av 'Her om natta', i Oppdal kulturhus. Her er en av mine favoritter: "Vintervindene".