On that distant shore - Steven Universe
“On that distant shore” er den nyeste Steven Universe sangen, fra episoden Can’t Go Back. Det er en godt etablert fanteori om at plasseringen av en gems stein symboliserer deres personlighet. Lapis har sin på ryggen, noe som kan vise til hennes problemer med å legge fortiden bak seg.
I motsetning til Peridot har hun ikke sverget tilhørighet til The Crystal Gems. Da hun får vite at diamantene igjen har fått øynene opp for hva som foregår på Jorda, bestemmer hun seg for å komme seg så langt vekk som mulig. I forsøket på å få med seg Peridot og deres levende gresskar Pumpkin, river hun hele låven opp fra bakken og tar den med ut i universet. Men Peridot og Pumpkin blir på Jorda og flytter inn på badet til Steven (og hører på nitrist country). Steven finner ut at Lapis slettes ikke har dratt så langt. Hun har stoppet på månen på den gamle basen til Pink Diamond. Her kan hun følge med på hva som skjer på Jorda, og ikke minst på hvordan Peridot har det. Sangen kommer som en slags forklaring på hvorfor hun ikke helt klarer å forlate de nye vennene sine, samtidig som at hun ikke ønsker å bli værende. På Jorda har hun fått øynene opp for en annen måte å leve på, men hun ønsker ikke å havne i en ny krig, ikke engang for Peridot. I denne fanoversettelsen har jeg forsøkt å gjenspeile denne frustrasjonen med kontrastene varme og kulde, sol og mørke. Jeg tenker at dette fungerer ekstra godt med tanke på hvor lenge Lapis var fanget nede i havets dyp, i kulde og mørke. En annen ting jeg ønsket å få frem, var hvordan bruken av “you” ikke tydeliggjør hvem sangen egentlig handler om. Det kan være at Lapis snakker om dem alle sammen, eller at den er rettet til Peridot. Her har man mulighet for å tolke det slik man selv ønsker. På norsk ville så klart “du” og “dere” blitt avslørende. I stedet har jeg unngått å bruke disse personlige pronomene, og heller kun brukt “vi”. Som vanlig, legg gjerne igjen en konstruktiv tilbakemelding. Det er lov å bruke teksten, så lenge jeg krediteres og det legges ved en link til bloggen.
Isammen på en strand
Jeg fant min plass på jorda. Et paradis i sola. Varmet av følelser som ingen har tent inni meg før. I lyset kan jeg nå se Og kanskje lære å le. Jeg ser titusen farger i sommersolas glør. Kanskje en dag vi sitter isammen på en strand. Kanskje en annen gang? Men fargene tar til å falme. Solstrålene blir så kalde. Tankene blir altfor sanne. Har jeg sett alt dette før? Jeg vet det er en ensom kulde Som vil mitt hjerte fylle. Hvordan kan det ha seg at du kan stå så sterk? Kanskje en dag vi sitter isammen på en strand. Kanskje en annen gang?