Hvorfor skriver jeg?
I disse tider blir jeg hele tiden spurt om hva jeg skal etter sommeren, og svaret er: “Jeg skal gå på folkehøyskole i DK”. Etter dette spør de om hvilken linje jeg skal gå, og svaret er: “forfatterlinja”.
Etter dette får jeg spørsmål som: “Hvilke forfattere inspirerer deg?”, “Hvem er din favorittforfatter?”, “Hvilke forfattere ser du opp til?”.
Svarene mine her varierer fra dag til dag, og responsen er forskjellig fra person til person. Noen er frempå med å foreslå hvordan jeg skal gå frem for å bli forfatter; mens jeg egentlig bare vil skrive. Likevel er det et svar på dette, som jeg som regel holder for meg selv.
Min inspirasjon til å skrive kommer ikke bare fra forfattere, men fra andre som formidler budskap på en fantastisk måte. Sånn som Banksy. Hvilken prestasjon er det ikke å kunne formidle, påvirke og nå så mange mennesker uten å si et eneste ord?
Karpe Diem har vært en del av livet mitt siden jeg så den første konserten med dem på en liten, svett ungdomsklubb på Svalbard i 2007. Da var jeg 10 år gammel, og jeg ble forelsket. Denne forelskelsen var ikke i disse guttene som hadde på seg kule klær og rappet på scenen - det var publikumet jeg forelsket meg i. Et hav (i dette tilfellet mer som en bitteliten sølepytt - det er Svalbard det er snakk om) av nordmenn som videreformidler budskapet en muslim og en hindu formidler. Jeg forelsket meg i samspillet mellom mennesker med forskjellig bakgrunn, forgrunn, motiv og komposisjon. Jeg forelsket meg i formidlingsevnen til disse guttene med kule klær og fete lines. (Ja, jeg var en rar kid).
Den dag i dag blir jeg bergtatt, forbløffet, rørt og enormt begeistret når disse guttene kommer med ny musikk. Jeg elsker følelsen av å lytte, tolke, studere og nyte budskapet, samtidig som jeg gjør opp min egen mening om hva akkurat disse ordene betyr i livet jeg lever.
I fare for å høres ut som en overivrig fanguurl, skal jeg stoppe flommen av fine ord der. Grunnen til at det er akkurat mennesker som dette som inspirerer meg til å skrive er at det de får frem budskapet sitt på en briljant måte.
Jeg kan ikke rappe, og gjør meg nok ikke på en scene i det hele tatt. Jeg er heller ikke noen god grafitti-kunstner eller skuespiller. Det jeg kan er å skrive. De fleste kan skrive; og det er det jeg har tenkt å gjøre det neste året.