Link til hjemmesiden: http://kulturmoedet.dk/forside.aspx#0?end=15
Nå ligger jeg i sengen med feber, tetthet i hele hodet og lunger som river. Det har vært en slitsom, men utrolig spennende helg på Kulturmødet i Mors.
Torsdag formiddag tok vi avsted til Mors camping i “bæssn” som gir en hver russebuss to tette og en badehette. “kremt” i alle fall Gary “kremt”. Denne smukke bussen skal jeg få lagt ut bilde av så fort som mulig så dere kan se det selv.
Vel fremme på campingen slo vi opp telt og jeg spiste den første matpakken min i DK. Det var overraskende likt som i Norge.
I stekende sol gikk hele flokken bort til festivalområdet for å få med seg åpningen av festivalen. Selv fant jeg meg til rette i skyggen på et liggeunderlag for å ta en tretimers powernap for å sove ut feberen. Dette ville nok også ha blitt en suksess hvis det ikke hadde vært for en av de søte guttene på skolen. Han kan ikke engelsk, veldig lite dansk, og overhodet ikke norsk. Likevel var han fast bestemt på at jeg skulle ta hodepinetabletter. Han vekket meg omtrent ti ganger fra min “powernap” og viftet med pillene foran meg.
Jeg gjorde mitt aller beste for å forklare ham at jeg allerede hadde fått noen tidligere og på det ellevte forsøket innså han hva jeg mente. Da var jeg selvfølgelig ikke i stand til å sove lenger - så jeg bestemte meg for å ta noen stemningsbilder.
Her ser du altså gress, trær og telt - det er kunst. Ferdig med den saken.
Etter aftensmat bestemte jeg meg for å sjekke ut livet i Mors sammen med noen av de herlige menneskene jeg lever sammen med. For å komme til festivalen måtte vi gå et stykke gjennom en park og gjennom “byen”.
I gatene hadde de pyntet med forskjellige ting - i denne gaten var det klesvask med påmalte røde hjerter.
Dette var min favorittgate, som de hadde pyntet opp med utallige røde paraplyer.
Denne gaten var også smuk (elsker det ordet), og litt mer romantisk enn alle de andre i mine øyne.
Det som er med denne festivalen er at den har alt fra poetry slam til virtual reality forumer, mellom disse to finner man ting som politiske debatter og pizzabaking i oljetønner. Det er til tider overveldende og vanskelig å finne ut hva man skal se når - men det er alltid noe å gjøre.
Torsdag kveld så vi Percurama som er en gjeng med musikere som spiller trommer, det var en helt fantastisk konsert. Vi så poetry slam på gaten og vi var så vidt innom en latinamerikansk konsert før vi tuslet hjem en annen vei enn vi kom og rotet oss litt bort langs vannet.
Fredag morgen bestemte jeg med for å virkelig ta festivalen med storm og gikk hardt ut fra start med et foredrag av unge aktivister om hvordan man kunne gjøre en forskjell i verden klokken ti. Etter dette gikk vi litt rundt og kikket før jeg så en storyslam session klokken tre. Det var veldig interessant, og jeg liker at det er gjort plass til dette i festivalen.
Jeg så også en lang debatt om ungdomskultur sammen med disse søte pikene.
Jeg vet ikke med skolen din, men vår merchandise er fiskehatt og badges. Velkommen til Vrå.
Jeg endte opp med å gå en del alene på fredag for å få med meg de tingene jeg ville, noe jeg syntes var OK++. Resten av kvelden bestod i hovedsak av dans. Jeg så en improvisasjons-session med både musikere og dansere, spiste en falafel og snakket med noen engelske menn før jeg gikk videre til en helt fantastisk danseforestilling. Dersom du har muligheten til å se “100 likes” - gjør det!
Etter den ubegripelige opplevelsen var det tid for å hente mer tøy før det bar tilbake til festivalen og på konsert med et band som fikk denne beskrivelsen: “Feridah Rose Band – Soul/jazz/afro/funk/r’n’b sanger med rødder i Kampala (Uganda)”.
Med denne beskrivelsen var vi overbevist om at det ville være dansing og hygge, men da vi kom dit var det benket med halvgamle mennesker som overhodet var der for å drikke øl.
Etter å ha varmet opp i en sirkel utenfor teltet kom jeg med den glimrende ideen om å snike oss (vi var godt over 10 personer) helt foran i lokalet og danse ved scenen. Den gjengen jeg var med var ikke vonde å be og vi begynte snikingen. Da vi stod der og danset innså jeg hvor ufattelig heldig jeg er. Det er virkelig en berikelse å få muligheten til å være her. Vi var en gruppe med rake motsetninger, vi var en gruppe av mennesker med forskjellig bakgrunn. Vi var en gruppe mennesker med individer fra Norge, Danmark, Somalia, Syria og mange andre deler av verden. Vi var en gruppe med mennesker med individuelle religiøse forskjeller. Noen av oss er ateister, noen er muslimer, andre er jøder og kristne. Veldig mange av oss forstår ingenting når de andre snakker - men i går snakket vi sammen uten ord. På dansegulvet blir forskjellene visket ut og vi er bare en gruppe unge mennesker som hygger oss sammen.
Jeg føler meg ekstremt heldig for å ha muligheten til å lære alle disse herlige menneskene å kjenne. Dette er noen av de som virkelig gjør livet her litt bedre:
Dette er Jonas, og til de av dere som undres over hvorfor han går på krykker er det fordi han badet der det var skarpe steiner og skar opp benene - hans roomie Martin har kjørt rundt i rullestol av samme grunn i helgen. Hurra for bading! Jonas er en av de som har jobbet mest med å forstå meg, og det er jeg veldig takknemlig for.
Denne G-dawgen er Peter, han er en av de morsomste menneskene jeg kjenner og jeg har det strålende sammen med ham (selv om han forstår ca 10% av det jeg sier).
Nå skal jeg prøve å sove - og se hvor lang tid det tar før jeg blir vekt med ett tilbud om hodepinetabletter.
Alle spørsmål svares på dersom de blir stilt i her: http://ingentingeroriginalt.tumblr.com/ask
