#grunnloven

[iris-xoxo-juhu]

Happy national day for norway for those who celebrate it!!!! Have a beautiful day with loads of music, hotdogs, ice cream and soda! ❤️❤️❤️

[svendbergdotcom]

Ved Eidsvollsbygningen

Var på tur med mamma i går og på veien hjem stoppet vi ved stedet hvor Norges grunnlov ble skrevet. Hadde aldri vært der før så det var artig med et lite besøk. Bere sent enn aldri.

Meg foran Eidsvollsbygningen i går. (Foto: Anne-Lise Wik Søland)

Mamma, Anne-Lise Wik Søland foran statuen av Henrik Wergeland.

View On WordPress

[perolavbreivang-blog]

#grunnloven #Folkebevegelsen (ved Darmmen) https://www.instagram.com/p/BzOKDtTBiNA/?igshid=efcftlncako5

[perolavbreivang-blog]

#Folkebevegelsen #Ordførerløfte #Grunnloven (ved Darmmen) https://www.instagram.com/p/BzN88YEBmCr/?igshid=1leaok0558kv0

[jeanine011]

Stortinget providerer gratis advokathjelp til borgere som har erfart maktmisbruk fra sosialtjenesten.

Politikerene har nå tatt på største alvor de mange tilbakemeldinger fra utsatte mennesker som i flere decennier har opplevd både dårlig og ulovlig saksbehandling fra sosialtjenesten helt til det punkt hvor det regelrett har stått om liv og helse, og vil på denne måten besørge at det for lengst etablerte lov, etikk og regelverk reelt nå endelig vil bli fulgt og praktisert slik at allmennheten vil få oppfylt sine rettigheter.

Tilsynene som er utført gjennom flere år har avdekket totalt uakseptable forhold som viser seg at blir gjentatt gang på gang. Dette skal nå settes en stopper for, ved i stedet å sette inn juridisk kompetanse på samtlige avvik begått av sosialtjenesten til den som uttrykker behov for slik bistand.

Stortinget presiserer at Navansattes brudd på forvaltningsloven i en hver form heretter vil utløse de allerede eksisterende strafferettslige konsekvenser for den enkelte saksbehandler, samt dennes sjef.

Brudd på Lov om internkontroll skal stå sentralt herunder.

Overnevnte har aldri tidligere blitt praktisert, fordi forvaltningskriminelle elementer har hevet seg over Loven og politikerene har aldri tatt de nødvendige grep for å få dette rettet – før nå.

Nav har nulltoleranse for at sosialarbeidere utsettes for psykisk og fysisk vold på arbeidsplassen.

Den samme nulltoleranse vil nå tre i kraft overfor ansatte og ledelse i sosialtjenesten når de forsettlig effektuerer psykisk vold overfor borgere i behov av bistand – så som å la seg lede av personlige antipatier og feilbehandle søknader, ignorere etiske retningslinjer og relevant lovverk, trakassere, mobbe, anvende hersketeknikker og på en rekke andre måter utsette hjelpetrengende mennesker for straffbare overtramp som utvilsomt bidrar til å forringe helse og livskvalitet.

Vi beklager dypt til alle landets innbyggere som opp gjennom årene har lidd overlast i form av misbruk av makt fra ansatte og ledelse i sosialtjenesten som har fått frie tøyler til å ture frem som de selv lyster i trygg forvissing om at mottakere av sosialhjelp aldri vil kunne motta advokatbistand på bakgrunn av mange belastende, dypt urettferdige og ulovlige føringer.

Dette skal nå endres.

Gratis Advokathjelp settes nå inn som en akutt kriseløsning for hardt forvaltningsrammede mennesker som vi nå innrømmer at skal kunne inneha en faktisk rett til å bli beskyttet av loven på lik linje med resten av befolkningen frem til vi har sikret en bærekraftig plan for sosialdelen i etaten som aldri skulle ha sett dagens lys, hvis konklusjon ble fremsatt av professor Terje B. Hagen allerede i 2010, og i tillegg så sent som i 2015:

Det var et feilgrep å etablere Nav

https://www.nrk.no/norge/_-det-var-et-feilgrep-a-etablere-nav-1.12304692

Vi har sviktet uopprettelig i vårt stort forpliktende samfunnsoppdrag:

STORTINGET

Om Grunnloven

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike.

Grunnloven slår fast at det er folket som legitimerer makten

http://bit.ly/X7LRMA

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.

§ 49. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.

Grlbest. 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

http://bit.ly/WVXbL8

Aftenposten 23.06.2012 – Bjurstrøm innkaller Helsetilsynet og Nav-direktøren

Tidligere har NTB gått gjennom 22 tilsynsrapporter som viser at 16 av 22 NAV-kontorer bryter loven når de tildeler sosialhjelp

Bjurstrøm sier hun tar kommunenes behandling av sosialhjelpsordningen på største alvor.

Det er selvsagt at det innenfor sosialhjelpsområdet skal gjøres individuelle vurderinger.

Det er ikke mangler ved regelverket som er problemet, men kvaliteten på det arbeidet som gjøres.

Hun opplyser at Nav i disse dager har sendt et omfattende rundskriv til kommunene om hvordan behandlingen av sosialhjelpen skal foregå.

Her er reglene klare, men manglene oppstår når kommunene skal behandle dem.

Min rolle som statsråd er at jeg er sjef for Nav og kommer fram til kommunene via fylkesmannen og Helsetilsynet, sier hun.

Det er den individuelle behandlingen som er nøkkelen til en god ordning i kommunene, og det som nå kommer fram gjennom tilsynene skal vi bruke til å sikre at alle kommunene i landet gir sine innbyggere den hjelp de har behov for og krav på, sier Bjurstrøm.

https://www.aftenposten.no/norge/i/vQy0L/Bjurstrom-innkaller-Helsetilsynet-og-Nav-direktoren#.T-X1gJEjKSo

Den enkelte Navansatte skal personlig stilles til ansvar for egen praksis!

http://bit.ly/1pD9z3

Nav – Ministeren garanterer borgerene rettssikkerhet og kvalifisert personell!:

http://bit.ly/2rtW0gh

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

  Stortingsmeldingen som aldri blir utgitt Stortinget providerer gratis advokathjelp til borgere som har erfart maktmisbruk fra sosialtjenesten. Politikerene har nå tatt på største alvor de mange tilbakemeldinger fra utsatte mennesker som i flere decennier har opplevd både dårlig og ulovlig saksbehandling fra sosialtjenesten helt til det punkt hvor det regelrett har stått om liv og helse, og vil på denne måten besørge at det for lengst etablerte lov, etikk og regelverk reelt nå endelig vil bli fulgt og praktisert slik at allmennheten vil få oppfylt sine rettigheter.

[jeanine011]

  FN-Sambandet 25.02.2016: Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier:

Politiske og sivile rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep, og rett til å delta politisk i samfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven er eksempler på politiske og sivile rettigheter.

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om at vi har rett til å få dekket våre grunnbehov.

Retten til arbeid, utdannelse og en tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike rettigheter.

http://bit.ly/1SJWEuT

  Universal Declaration of Human Rights. Norwegian (Bokmål) Source: United Nations Information Centre, Denmark (utdrag):

Artikkel 12.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 25.

Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

Artikkel 30.

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

http://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr

    UIO Universitet i Oslo: Grunnloven og menneskerettighetene

Nye rettigheter i mai 2014 var

retten til liv og forbud mot slaveri, tvangsarbeid, dødsstraff og tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling

retten til utdanning barns rettigheter bevegelsesfrihet

Retten til kultur og fri forskning og retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp ble foreslått tatt inn, men ble stemt ned.

Dermed er sentrale menneskerettighetsnormer fortsatt ikke tatt inn i den norske Grunnloven.

https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1922-grunnloven-og-menneskerettighetene.html

    Supplerende bakgrunn:  Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus (utdrag):

12.04.2014 – Full splid om menneskerettigheter i Grunnloven

Politikerne har delt forslagene om grunnlovfesting opp i to hovedgrupper: sivile og politiske menneskerettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)

Arbeiderpartiets Jette Christensen sier hun mener det er et «uheldig signal» om Stortinget bare vedtar sivile og politiske menneskerettigheter, og ikke økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)

Noen av forslagene innenfor de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter egner seg ikke for grunnlovsinnarbeidelse, fastslår Høyres fraksjonsleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen Michael Tetzschner overfor VG (…)

Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Dokument 12:31 (2011-2012), Innst. 187 S (2013-2014)

Saksordfører: Michael Tetzschner (H) Innstilling avgitt 07.05.2014

«Forslagene om rett til tilfredsstillende levestandard og helsehjelp, oppnådde ikke et tilstrekkelig flertall og ble følgelig ikke vedtatt.»

https://sommer17.wordpress.com/2014/11/02/paris-prinsippene/

Menneskerettighetene inn i grunnloven

Innspill til Høring på Stortinget 28. februar 2014

I dag spiller Den norske Helsingforskomité sine synspunkter på menneskerettighetsutvalgets innstilling til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. – Stortinget har en historisk sjanse til å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk lovgivning.

I forrige periode ble det fremmet forslag om et eget kapittel med de sentrale menneskerettighetene i Grunnloven.

Nå må det sittende Stortinget kjenne sin besøkelsestid og vedta denne viktige reformen, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

2. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (…) Rettighetene i Verdenserklæringen og senere dokumenter er ikke et buffetbord man kan velge og vrake fra.

Det vil være oppsiktsvekkende hvis Norge signaliserer et brudd med denne tenkningen ved å innlemme bare deler av den internasjonale rettighetskatalogen i Grunnloven.

Det vil også representere et brudd med norsk tradisjon og lovforankring av så vel sivile og politiske rettigheter som økonomiske og sosiale velferdsrettigheter.

Økonomiske og sosiale rettigheter er ikke nødvendigvis dyrere, vagere og mer uhåndterbare enn sivile og politiske rettigheter.

Felles for dem er at de er kortfattet formulert og ment å fungere som prinsipper og retningsangivere for statens myndighetsutøvelse.

Det finnes en misforstått frykt for økonomiske og sosiale rettigheter. Statene har en betydelig skjønnsmargin (…)

Menneskerettighetene forblir først og fremst festtaler, mens vanlige mennesker som opplever klare brudd på rettighetene kan se langt etter oppreisning i domstolene eller på andre måter.

Det kan være at det finnes rettighetslovgivning som utgjør et demokratisk problem, men vi kan ikke se at dette gjelder menneskerettighetslovgivning. Der menneskerettighetene setter en stopper for flertallet er det på sin plass.

Det er mindretallet, de sårbare gruppene og de som faller utenfor som har mest bruk for menneskerettighetene.

De trenger dem i lovs form (…)

http://bit.ly/1tTmkev

    Eidsvoll 1814:

http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064658

Stortingets vedtak om endringer i Grunnloven (Midlertidig)

E. Menneskerettar

Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

Nåværende § 110 c oppheves.

Ny § 92 skal lyde:

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.

https://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/grunnlovsendringer.pdf

    Lovdatas grunnlovsside

Lovdata lanserer egen nettside i anledning grunnlovsjubileet. Her kan du lese historiske versjoner, «fun facts», forklaring av ord og uttrykk, forarbeider og artikler som tar for seg ulike temaer om Grunnloven.

Dag T. Hoelseth (Redaksjonskonsulent)

http://grunnloven.lovdata.no/index.php/artikkel/Lovdatas%20grunnlovsside

(Forts): Lovdata har engasjert Arnulf Tverberg, som er avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, til å skrive en serie om ulike dagsaktuelle temaer om Grunnloven.

Hans introduksjon til artikkelserien finner du her.:

Grunnloven 2014 – en introduksjon

https://lovdata.no/artikkel/grunnloven_2014_%E2%80%93_en_introduksjon/1402

  Lovdata – Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?

Artikkel ⏲12. juni 2014 👤Arnulf Tverberg

13. mai 2014, akkurat i tide til 200-årsjubileet for Grunnloven, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov.

Reformen har vært omtalt som den mest omfattende revisjonen av Grunnloven noensinne.

Hva skjedde egentlig i Stortinget, og hvilken betydning har vårens vedtak?

Menneskerettighetene som rettslig bindende grenser for flertallets handlefrihet

Etter Stortingets historiske vedtak 13. mai 2014 inneholder Grunnloven nå en rekke menneskerettigheter.

Menneskerettighetene springer ut av grunnleggende verdier – frihet, likhet og menneskeverd – som staten og rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte.

Grunnlovfesting av menneskerettigheter gjør at et simpelt flertall av de øverste folkevalgte – stortingsrepresentantene – ikke i ordinær lov kan vedta noe i strid med disse rettighetene.

De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet.

I ytterste fall kan uavhengige domstoler, med Høyesterett i spissen, slå fast at de andre statsmaktene (Stortinget og regjeringen) har brutt Grunnlovens menneskerettigheter.

Domstolskontrollen er i seg selv en menneskerettighet.

https://lovdata.no/artikkel/ny_var_for_menneskerettighetene_i_grunnloven_/1437

    Lovdata 26. september 2014: “Domstoler, maktfordeling og uavhengighet”.

Arnulf Tverberg har skrevet en rykende fersk artikkel som nå er tilgjengelig på våre nettsider.

På området for den dømmende makt virker maktfordelingsprinsippet sammen med kravet om uavhengige domstoler og dommere.

Hvordan sikrer Grunnloven domstolenes stilling som selvstendig statsmakt?

https://lovdata.no/artikkel/domstoler_maktfordeling_og_uavhengighet/1468

    Lovdata – Grunnloven og velferdsstatens menneskerettigheter. Arnulf Tverberg – Avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet 06.08.2014:

Retten til sosial støtte (§ 110)

Grunnloven § 110 ble justert våren 2014 ved at den nå, for det første (…)

Viktigere rettslig sett er det at § 110 nå også, for det andre, slår fast at «[d]en som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige».

Dermed har denne sentrale sosiale rettigheten funnet veien inn i Grunnloven (…)

«De absolutte minimumskrav til sosial trygghet … må kunne prøves for domstolene» (jf. Dokument 16 (2011–2012) s. 239).

Det offentlige kan bestemme hvordan støtte skal gis, så lenge støtten ikke krenker den enkeltes verdighet, jf. Dokument 16 (2011 – 2012) s. 240 (…)

Grunnloven (skal fortsatt) være «et juridisk, politisk og symbolsk samlende dokument …» (Innst.186 (2013–2014) s. 20). Slik har det alltid vært, og slik vil det være i fremtiden.

http://grunnloven.lovdata.no/index.php/artikkel/Grunnloven%20og%20velferdsstatens%20menneskerettigheter

    Anine Kierulf 14.12.2016: Forvirring i menneskerettsstaten

Alle mennesker er like for loven, men i den nye Grunnloven har Stortinget rotet til spørsmålet om hvorvidt også alle menneskerettigheter er like for grunnloven.

Demokratiargumenter gir lite veiledning for tolkningen av § 92.

To helt andre typer argumenter, nemlig hensynet til status quo og til indre sammenheng i lovgivers valg, kan nok derimot vise seg å veie tungt: Hvis Stortinget mente å endre norsk rettstilstand radikalt, ved å inkorporere alle menneskerettigheter med grunnlovs rang, burde de vel ha diskutert nettopp dette ganske mye?

Og hvorfor i all verden skulle Lønningutvalget og Stortinget gruble masse på hvilke rettigheter som skulle inntas i Grunnloven, dersom alle uansett ble inntatt gjennom § 92? Det gir lite mening.

Men når vi rettsanvendere tenderer mot å se bort fra ordlyden i § 92, skyldes det antagelig ikke bare juridiske argumenter. Slik fungerer norsk rettspragmatisme: Når noe blir for inngripende eller for annerledes enn det vi har kjent til nå, så velger vi en annen løsning. Det er vanskelig å si at det er prinsipielt optimalt – for fra hvilket arkimedisk punkt kan vi egentlig avgjøre når Stortinget skal tas på alvor? Kanskje gir det likevel en slags løsning på floken å anta at våre folkevalgte høytidelig og med kvalifisert flertall har tilsluttet seg selvmotsigende forarbeider og vedtatt en ordlyd de ikke kan ha ment.

https://www.minervanett.no/forvirring-i-menneskerettsstaten/

§ 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

    ABCnyheter 28.12.2016 – Høyesterett med viktig avklaring: Menneskerettskonvensjoner blir ikke til Grunnlov i Norge

Hadde ikke Høyesterett gjort dette, ville det endret norsk rett markant. Da ville alle menneskerettstraktater sette andre norske lover til side ved motstrid, sier Anine Kierulf (…)

Det er §92 i den nye Grunnloven som skaper uklarheter. Den avløste §110c i den forrige versjonen.

§92 pålegger staten å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» (…)

Grunnlovens paragrafer står over alle andre lovbestemmelser.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2016/12/28/195265835/menneskerettskonvensjoner-blir-ikke-til-grunnlov-i-norge

    Nav begår fremdeles strukturell vold mot bistandstrengende borgere

Forfatter: NAV irettesetter ofte ikke saksbehandlere som behandler brukerne dårlig og heller ikke ledere som behandler de ansatte dårlig. NAV trenger ikke det, fordi de har makt til det.

Når NAV så får kritikk for sin måte å behandle ansatte og brukere på, så fordømmer de ofte dem som kritiserer, og deretter tier de saken i hjel.

Slik har NAV fått drive på i årevis, til manges store fortvilelse.

http://bit.ly/2cCJuED

Navansatt innrømmer lov- etikk og regelbrudd offentlig, uten å ta ansvar!

http://bit.ly/2fzKoEa

Systematiske gjengjeldelser ved varsling fra ledelsen ved Nav St.Hanshaugen sosialtjeneste.

http://bit.ly/2guzlfW

Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!

http://bit.ly/2gU0GEr

Del 2 – Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!

http://bit.ly/2hrjxtT

«Politiske føringer» meg midt i ryggen! Kujoners sutteklut!

http://bit.ly/2hCwBw2

Sosialtjenesten St.Hanshaugen: «Dra til helvete, din brysomme varsler – denne gangen skal vi tilintetgjøre deg!»

http://bit.ly/2i7BFGP

Varslere med og uten ryggrad

http://bit.ly/2huLLE6

Ledelsen ved Nav St.Hanshaugen er vår tids nazister

http://bit.ly/2c9RWfo

Line Tunsve ved sosialtjenesten iverksatte den endelige dødsdommen for meg i juni 2016:

http://bit.ly/2bBsNFo

Rettssikkerhet for sosialklienter – politisk farlig og alt for dyrt!

http://bit.ly/2bY984H

Lov- etikk og regelverk som Nav Sosial bryter med flere ganger daglig:

http://bit.ly/2brKL1i

Stortinget: Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket?

Interpellasjon fra representanten Ingjerd Schou til justis- og beredskapsministeren:

“Det oppleves som farlig og ødeleggende for en selv å gå til kamp mot det vi kaller systemet.”

http://bit.ly/2bRjbup

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

                l

Grunnloven og menneskerettighetene FN-Sambandet 25.02.2016: Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier: Politiske og sivile rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep, og rett til å delta politisk i samfunnet.

[iidaprosjekter]

I anledning Grunnlovsjubileet 1814 – 2014 Kort (silketrykk)

[sindrius]