Søre Ramshøgda
Det fristet ikke å stå opp da klokka ringte halv syv forrige søndag. Det var meldt sol men alt jeg så var tåke og atter tåke. Inntil jeg kom rundt den berømte svingen, da åpenbarte landskapet seg i full soloppgang, akkurat som jeg hadde håpet. Klikket på meg skia samtidig med at sola tittet bort på den første fjelltoppen.
Etter en times tid i skyggen var det en fryd å kjenne morgensola. Temperaturen lå på 10-12 deilige blå og nesten vindstille.
Langt der nede går skisporet.
Rondslottet med søsken i det fjerne
På tross av elendig form etter en treg høst vant viljen igjen. Måtte gå opp selve toppen, dessverre ikke mye snø i år heller.
Gode, gamle Muen som ser så stor ut ved veien men blir et lite knøtt her oppe.
Sola kom og gikk, men fikk i hvert fall nok sol og klar himmel til å nyte utsikten en stund.
Ingstad venter trofast
Sola er på vei ned og jeg er på vei hjem etter seks vakre timer.