RMH
@theartofmadeline
will byers stan first human second
shark vs the universe
No title available
No title available
Not today Justin
tannertan36
No title available
JBB: An Artblog!
Discoholic đȘ©
ojovivo
almost home
hello vonnie
PR's Tumblrdome
â
dirt enthusiast
noise dept.
Game of Thrones Daily
#extradirty
seen from Japan
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Egypt
seen from Brazil
seen from United States
seen from United States
seen from United Kingdom
seen from United States
seen from United States
seen from TĂŒrkiye
seen from Brazil
seen from United States
seen from United States
seen from TĂŒrkiye
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Canada
@rundtomkring
Valentinesdagen ble tilbragt i sprakende solkskinn pÄ FagerhÞy med Brede og Brego. Bjarne som den skinka han er fikk bli hjemme, 75 kg pluss tynn pels og en dÄrlig labb gikk ikke sÄ bra sammen med lÞssnÞ. Brego derimot var kjempeflink, helt topp for han Ä fÄ lÞpe lÞs i fjellet sammen med mor og far.
En helt fantastisk dag i supert selskap!
Opptur
I 2009 var jeg og BFF Eva pĂ„ tur ved Femunden, med hunden hennes Kiwi. Fantastisk tur! Ny tur ble planlagt i 2010, men da lĂ„ jeg pĂ„ sykehuset i BĂŠrum, septisk som fy og ikke akkurat i fysisk turmodus. Nedtur! Hele seks Ă„r skulle det gĂ„ fĂžr vi kom oss pĂ„ telttur igjen. Ingen av oss var akkurat i storform, sĂ„ det ble en liten lavterskeltur i kjent omrĂ„de - mitt kjĂŠre Venabygdsfjell.Â
Det var den gang - i 2009. Good times og tidenes turvĂŠr!
Kiwi ble dessverre for gammel i Ă„r og ble avlivet i april - R.I.P. du fantastiske hund <3 Men, Eva har fĂ„tt ny hund, lille Cairn-Kaffi. Det var derfor et artig fĂžlge som la innover fjellet forrige torsdag, i sprakende sommervĂŠr; Eva og lille Kaffi pĂ„ seks mĂ„neder, og jeg og Bjarne. For de som skulle vĂŠre i tvil et mastiffer ypperlige turhunder. Bjarne fikk under stor tvil bĂŠre klĂžv, 1 kg med mat. Virket ganske sĂ„ stolt der han vraltet avsted. Men mere klĂžv blir det ikke fĂžr han er minst to Ă„r.Â
Se Kaffi! Se hva landet har Ä by pÄ!
De gikk greit opp mot teltplassen, mot all forventning. Vi fikk begge god drahjelp av Bjarne, og i sĂ„nt vĂŠr gjĂžr det ikke noe at sekken er tung og ryggen svett. Det var sĂ„ godt som vindstille og knapt en sky i sikte.Â
Planen var at Bjarne skulle fĂ„ eget telt, dvs. gapahuken til Eva og sĂ„ skulle vi ha hvert vĂ„rt telt. Men matmor her syntes sĂ„ synd pĂ„ Bjarne som skulle sove alene at det endte opp med at vi begge sov i gapahuken. Stakkars klĂŠdden min ble nok litt kald i lĂžpet av natta, sĂ„ han fikk bĂ„de liggeunderlaget og puta (ullgenseren min) etterhvert. Men koselig var det Ă„ ligge og kikke ut pĂ„ solnedgangen over Rondane som etterhvert ble til en tindrende, stjerneklar natt med Bjarne krĂžllet godt inntil med mens han smĂ„snorket. Neste gang blir det nok to liggeunderlag og et telt, slik jeg fĂžrst hadde planlagt.Â
Kl. 06:00 var det ingen vei tilbake - naturen kalte og det var helt greit. Sjelden man fÄr utfÞre morgenpissinga med slik utsikt. Folk har mye fint Ä si om solnedganger, men ingenting slÄr en vakker soloppgang en tidlig morgen - lÞfter om en ny flott dag og nye eventyr.
Eva og Kaffi sov videre, mens Bjarne og jeg tok en kjapp frokost fÞr vi gikk opp pÄ en bitteliten topp under Store RamshÞgda. For en utsikt! Ikke et feil sted Ä stÄ kl. 7 en fredagsmorgen mens andre er pÄ vei til jobb i rush og kollektivtrafikk.
Bjarne gjÞr mastiffjobben og holder tett Þye med jegeren som kom gÄende.
Morgensola varmer godt og bÄde Bjarne og jeg benytter tiden til Ä blunde litt mer fÞr Eva og Kaffi stÄr opp.
Frokosttid! PĂžlser fra Annis og egg fra hĂžnene til Eva.Â
Det mÄ til.
PĂ„ jakt etter vannforsyning, og heldige var vi! Litt nedenfor teltplassen lĂ„ et nydelig lite vannhull.Â
Diskuterer verdenssituasjonen med Bjarne.
SMOOOOCHIES! Bjarne er overbegeistret...
Payback! Hevnen er tung, og Bjarne prÞver Ä fortelle hva som skjer nÄr matmor ikke tar med eget liggeunderlag til han.
Flinkesen!  PÄ vei ned til bilen gikk vi forbi en sauebesatt seter. Etter en stare down med ei sÞye med to lam var jeg skikker pÄ han kom til Ä fÄ ei ordentlig skalle, men bÄde sÞye og Bjarne gikk fredelig hver til sitt etter Ä ha stirret litt pÄ hverandre. Bjarne var i det hele tatt veldig flink hele turen, ikke mye tull og stakk heller ikke av da han kom seg lÞs fra bÄndet pÄ natta. God hund, er han <3
PÄ vei ned, Kaffi syntes hun hadde gÄtt nok for en stund ;) Bjarne nÞt ikke samme luksusen.
Takk for en flott tur!
Ny topp! Denne har jeg kikket bort pÄ mang en gang fra hytta, gÞy Ä finne veien pÄ tross av litt laber skilting for oss som ikke er innfÞdte.
God pÄske!
Vi er sĂ„ superheldige Ă„ ha fĂ„tt verdens beste naboer; ikke bare er de fantastisk hyggelige, men de driver ogsĂ„ med hundekjĂžring, har en schvĂŠr kosebamse av en mutte, og en nydelige seter i Gausdal. Dit ble vi invitert, og vĂŠrgudene som for en gangs skyld viste seg fra sin bedre side gjorde det til den perfekte pĂ„sketur: Kuldegrader med masse sol og vindstille.Â
Jeg fikk endelig etter tre lange Är stÄ bak pÄ en slede igjen :D :D :D Brego og matfar fikk sin fÞrste skitur, og det morsomste av alt - Bjarne fikk prÞve seg som snÞrekjÞremastiff, et prosjekt jeg hadde ca. null tro pÄ. Men skal si det gikk unna, rarere trekkhund tror jeg aldri Gausdal har hatt besÞk av.
SÄ med det sier jeg bare tusen takk for en knall pÄsketur!
Slaraffenliv i DrĂžmmeland
Bjarne Þver seg pÄ Ä bli husky
âJeg Ă„ssĂ„ vil gjĂžre sĂ„nn som de andre gjĂžr!âÂ
Bjarne ser og lĂŠrer...
Solbrillefine gutter
âHello there, mamah! FĂ„r jeg litt av den eplekaka du har der eller?â ...âNeeeei, har du spist opp alt uten Ă„ gi noe til din nye aller beste venn Bjarne?!?!â Bjarne prĂžver Ă„ sjarmere uten hell.Â
Trekkhunden Brego med meget stolt og fornĂžyd matfar :D
Familieportrett
âHei du! Duuu, Jan Erik, kunne det hende at det er sĂ„nn atte du kanskje vil dele litt av den Kvikklunsjen du sitter med i handa der, med din nye aller besteste bestevenn Bjarne???â Bjarne gjĂžr seg store forhĂ„pninger.
Vi gjorde som NAF anbefalte og lot kjerringa kjĂžre ;)
Endelig :D
En liten skitur med skjÞnner, herlige, gode, snille Grizzly ble det ogsÄ <3
Skattejakt!
Jarra. SĂ„ ble det dag, vinden lĂžyet, sola tittet frem og det ble tid for skattejakt, med andre ord til fjells igjen for Ă„ se om campen fortsatt sto.Â
Vi ankom i sprakende solskinn og et par blĂ„ - ganske fantastisk. Grizzly var like fornĂžyd i dag og sĂ„ ut til Ă„ skjĂžnne hvor vi skulle. Avsted bar det, inn og opp, over og frem til den lille dumpa bak grana der teltet sto. Eller skal jeg si skulle stĂ„tt. En enslig, forslĂ„tt teltplugg var det eneste som lĂ„ igjen. SĂžren, kan du si. Til alt hell lĂ„ pulken heldigvis fortsatt godt og trygt der jeg hadde lagt den under grana.Â
Men man gir seg jo ikke sĂ„ lett... Vi fulgte retninga pĂ„ snĂžen og etter et par hundre meter dukket det opp en gassboks. Og et kokekar. Og en vannflaske. Et par hundre meter til sĂ„ kom det jammen frem en sekk med klĂŠr, inkludert mammas hjemmestrikkede ullknestrĂžmper <3. Jakten fortsatte over og ned et berg og nĂ„ begynte det Ă„ dukke opp den ene teltpluggen etter den andre, og til stor glede dukket soveposen ogsĂ„ opp rundt bak en busk. Men ikke snurten av teltet. Vi fortsatte over sletter og berg, opp en topp og bortover og hurra! Langt i det fjerne skimtet jeg en oransje kladd. Usikker pĂ„ om det var en gjenglemt snĂžplog eller skilt eller noe helt annet gikk vi for Ă„ sjekke, og til sĂŠrdeles stor glede viste det seg Ă„ vĂŠte teltet.Â
Det sĂ„ stort sett helt og fint ut bortsett fra bĂžyde stenger, men det skal fĂ„ en nĂŠrmere helsesjekk i morgen. Med hĂ„p om Ă„ finne mat- og primusbaggen jeg jeg et stykke opp i et skar og fikk en fabelaktig utsikt, dog ingen bag.Â
Derimot fikk jeg Þye pÄ liggeunderlaget som hadde kilt seg fast i et tre et stykke lenger bort enn teltet. Teltet ble pakket sammen og stuet under ei gran, deretter bar det hele veien tilbake for Ä hente pulken og plukke opp alt samme pÄ returen. Stuet og klemt ned i pulken bar det atter hele veien tilbake til bilen. Vel nede i bygda igjen ble det en halv (stor) boks med leverpostei og en halvliter Imsdal. Suppa falt i smak etter en lang dag og jeg spiste halvannen dagens og to dessertporsjoner pÄ Svendsens (som forresten har veldig god, enkel, hjemmelaget mat, anbefales!!!).
Grizzly var totalt sjef i dag ogsÄ. TÄlmodig som bare en hund kan vÊre labbet han med og trakk flittig pulken rundt med meg bak. Man kan si hva man vil om malamuter vs. alaska husky, men er ikke et sekund i tvil om hva jeg ville valgt. Han er litt som Jeepen, det gÄr ikke fort men jaggu gÄr det fremover, jevnt og trutt og uten stopp. Lille traktorhunden <3 Sjelden har en hundesjel imponert meg mer med tilliten, tÄlmodigheten og arbeidsiveren sin. Dessvere hadde det meste av hundematen forsvunnet i stormen ogsÄ, sÄ det var ikke stort Ä by helten pÄ da vi kom hjem i kveld. Til alt hell lÄ det en pose fÄrikÄlkjÞtt i fryseren, sÄ nÄ har han gnasket i seg et par stykker til stor glede og ligger as we speak og smÄsnorker i senga. Er egentlig hundeforbud i senga, men han her fortjener litt spesialbehandling, vakre, vakre dyret <3
En drÞm gÄr (nesten) i opfyllelse
Malamute. Telt. Fjell. Vinter. Pulk.Â
Det har vÊrt en drÞm lenge. NÄ er vi sÄ heldig Ä ha fÄtt superhyggelige, nye naboer som driver med hundekjÞring og til alt hell har en svÊr, snill malamute - Grizzly. Navnet kler han, da han ser ut som en ordentlig bjÞrn. Jeg har fÄtt lÄne han et par dager, sÄ da var det rett pÄ hytta for Ä stÄ pÄ ski. Vi dro rett til fjells i gÄr i fantastisk pÄskevÊr; skare, sol, blÄ himmel og nesten vindstille. En fin liten tur inn til Ramshytta. Fant det perfekte stedet Ä sette opp telt pÄ vei tilbake.
Tilbake pÄ hytta ble det litt impulskjÞp av pulk og sÄ ble det ellers pakket og gjort klart til ordentlig tur. SÄ langt alt vel. Planen var Ä gÄ et lite stykke fra veien og bilen, ingen vits i Ä vÊre for vÄgal pÄ den fÞrste vinterturen pÄ lenge, med nyt telt, tenkte jeg. Som sagt sÄ gjort og vi kjÞrte opp pÄ Venabygdsfjellet i dag med alt pakket og klart. Men den gang ei, der blÄste det elefanter og sÄ sta som jeg enn er, innsÄ jeg at det ikke var gjennomfÞrbart Ä sette opp telt der alene. Man kunne jo vÊrt lur Ä dratt hjem, men det var denne staheten da. Sjekket yr, sÄ greit ut, dro til FagerhÞy i stedet for. Der var det flott ettermiddagssol, lite vind og alt sÄ ganske flott og fornÞyelig ut. Grizzly og jeg labbet oss innover etter en skilÞype og litt videre inn i terrenget til vi fant en fin dump i le, slo opp telt og alt var fortsatt sÄre vel. Bardunert og sikret eller alle kunstens regler gjorde vi oss klar til kvelden, Grizzly med matskÄla og jeg med kakaoen.
Men knapt hadde den siste slurken med pisslunka Freia rett-i-koppen-kakao sklidd ned halsen fĂžr det sa "SVOOSJ" og jeg fĂžlte meg som en burka-kledd Aladdin pĂ„ det flyvende teppet. Telt og alt lĂžftet seg fra bakken og det ellers sĂ„ vindstabile vinterteltet med stormmatter og greier prĂžvde Ă„ voldta bĂ„de meg og stakkars Grizzly. Etter en kjapp titt ut av teltet konstaterte jeg at dette var det bare Ă„ drite i. Med sĂ„pass liten turerfaring var det uaktuelt Ă„ riske noe med Grizzly, selv om han helt sikkert hadde klart seg fint uten telt i vĂŠret, men man er nĂ„ en gang litt hĂžnemor. Dessuten, tanken pĂ„ Ă„ sitte hele natten gjennom i et telt som overhodet ikke hadde tenkt seg Ă„ overholde noens intimgreinser og evt. vĂ„kne til en dag med null sikt og like stygt vĂŠr fristet ikke. Med en fĂžlelse av Ă„ vĂŠre skikkelig pinglete og smĂ„feig fikk jeg selet opp bĂ„de Grizzly og meg selv i en faderlig fart. Kastet oss ut av teltet og fikk dratt opp ski og staver. Jeg har gĂ„tt tur fĂžr i styggevĂŠr, null problem, men da har det vĂŠrt dagslys. NĂ„ var det bare lyset pĂ„ FagerhĂžy (og fagert var det indeed!) Ă„ navigere etter, og selv det ble mindre synlig i snĂžfĂžyken bare pĂ„ den korte turen tilbake. PĂ„ dette tidspunktet var jeg ikke veldig imponert over meg selv, men Grizzly derimot - han gjorde enhver malamute stolt. SkrĂ„sikker lĂžp han rett som en pil mot bilen, vind og snĂž betydde ingenting for han. SĂ„ kuli tok han det at han til og med stoppet for Ă„ snuse og tisse litt pĂ„ en buskevekst eller tre. Jeg kan ikke fĂ„ rost denne rasen, og isĂŠr akkurat Grizzly, nok. TĂžffere, snillere, mere fantastiske hunder tror jeg ikke det finnes (nĂ„ er jeg jo overhodet ikke objektiv da, men). Vel fremme ved bilen hadde det fĂžyket igjen ganske bra, og hipp hurra for at jeg har Jeepen og ikke Lille-Yota'en lengre. Vrrroom, og sĂ„ var vi oppe pĂ„ veien igjen. Er like imponert over den bilen som jeg er over bikkja.Â
NÄ gjenstÄr det bare Ä se om jeg finner igjen alt utstyret. Spiltter nytt telt, pulk, vintersoveposen, primus og ellers diverse. Meget surt, men antar det var en grei avgjÞrelse ettersom det ikke fÞles feil Ä sitte inne nÄ. Grizzly synes i hvert fall det er helt greit Ä ligge ved siden av senga og gnafse pÄ et kjÞttbein nÄ.
SĂ„ da sier jeg bare takk til fantastisk hund og bil <3
Lavterskeltur
Bjarne mener absolutt at gulrotkake er noe som mĂ„ delesÂ
 Venter ekstatisk pÄ kaffe og ostesmÞrbrÞd
Bjarne passer pÄ veien vÄres
Styggen pÄ ryggen ;)
Med bilulykke og nakkesleng for en uke siden ble ikke turplanene helt som tenkt denne helga. I stedet ble det hyggelig lavterskeltur til gapahuken; ved og sekk ble kjĂžrt inn, deretter tilbake til svigers og trasketur med bikkjene rake veien inn til bĂ„lplassen.Â
SĂžre RamshĂžgda
Det fristet ikke Ä stÄ opp da klokka ringte halv syv forrige sÞndag. Det var meldt sol men alt jeg sÄ var tÄke og atter tÄke. Inntil jeg kom rundt den berÞmte svingen, da Äpenbarte landskapet seg i full soloppgang, akkurat som jeg hadde hÄpet. Klikket pÄ meg skia samtidig med at sola tittet bort pÄ den fÞrste fjelltoppen.
Etter en times tid i skyggen var det en fryd Ä kjenne morgensola. Temperaturen lÄ pÄ 10-12 deilige blÄ og nesten vindstille.
Langt der nede gÄr skisporet.
Rondslottet med sĂžsken i det fjerne
PÄ tross av elendig form etter en treg hÞst vant viljen igjen. MÄtte gÄ opp selve toppen, dessverre ikke mye snÞ i Är heller.
Gode, gamle Muen som ser sÄ stor ut ved veien men blir et lite knÞtt her oppe.
Sola kom og gikk, men fikk i hvert fall nok sol og klar himmel til Ă„ nyte utsikten en stund.
Ingstad venter trofastÂ
Sola er pÄ vei ned og jeg er pÄ vei hjem etter seks vakre timer.
FlĂžyelsfĂžre pĂ„ venabygdsfjellet i dag. Som Ă„ gĂ„ rundt i en liten hvit boble av stillhet. Bikkjene lĂžp helt supert i dag, blitt knallflinke pĂ„ passering og det er rett og slett bare en fryd.Â
Et Ärs tid eller sÄ har jeg ventet pÄ denne dagen :D Det var meldt nedbÞr og overskyet hele uka, men se hva vi fant - soool!
Det siste Ă„ret har tur, delvis ufrivillig, blitt nedprioritert gang etter gang, og det fĂžles drit. Man har mer Ă„ gi bĂ„de pĂ„ jobb og hjemme nĂ„r de indre batteriene fĂ„r lov til Ă„ lade opp jevnlig.Â
Kirsten har jobbet kjempebra med bikkjene og de har blitt kjempeflinke. Ikke mye trening for denne pottittsekken, men jaggu var det gĂžy. Og ENDELIG har det blitt litt kjĂžlig og snĂžen har kommet, 13 deilige blĂ„ og vindstille fikk vi i dag. Â
Throwback til sommerens siste tur pÄ Venabygdsfjellet. BLitt alt, alt, aaalt for fÄ turer i Är :( Men nÄ kommer vinteren! :D Og nytt Är, nye muligheter!
Sunny morning in Hafjell Bike Park. Downhill training during the MTB world championship 4/9-14.
Inniblant gulvlegginga i sommer ble det tid til en dagstur, som selvfÞlgelig startet i plaskregn. Det ble heldigvis bedre og kanoen fikk prÞvd seg, det vil si, var vel heller jeg som fikk prÞvd meg. Bikkjene fikk ogsÄ prÞve seg som passasjer, dog med delte meninger om hvor morsomt det var. Vi menneskene holdt pÄ Ä flire oss ihjel, Bjarne nÞyde seg med Ä fiske med halen og Falcor satt bare enda mer stille enn vanlig. I det minste kantret ingen av dem!
ForĂžvrig verdens deiligste badedam om sommeren, nesten som et gigantisk badekar :D
Innimellom gulvlegging og opprydding ble det tid til en bitteliten "topptur". Bjarne var uten tvil den av oss som var i best form og ble fĂžrstemann opp. Vi "gamle" kom traltende bak.
Det ble litt tryning da han begynte Ä tÞffe seg rett over et bergparti - og det gikk som det mÄtte gÄ nÄr man er uforsiktig - han datt og fikk seg en liten sklitur pÄ et par meter fÞr han gikk trillrundt - og matmor fikk seg en god latter. Var seff hverken bratt eller langt der han datt, og det gikk helt fint. Ellers gikk det overraskende bra der han lÞp i turbogir nedover og oppover og bortover og nedover igjen. Begynner Ä fÄ bra kontroll pÄ labber og skinn nÄ.
En svÊrt fornÞyd og smÄsliten valp kom hjem til god middag og mer purking pÄ stueteppet.
Litt flere bilder fra Rondane
Til tider kan Bjarne bli vel tÞff i trynet og sta i skinnet, sÄ matmor faktisk synes han kan bli yppete og vel sÄ det. Men den tÞffheten kom godt med da vi var pÄ Bjarnes fÞrste tur i Rondane i ferien (som stort sett gikk med til gulvlegging). Vi dro opp i fint vÊr og skulle gÄ sÄ langt innover mot Rondvassbu vi (han) orket.
Etter hvert begynte det Ä regne litt, og sÄ litt til, og jo lengre vi gikk jo svartere ble det. Bjarne labbet i vei, hoppet over bekker og var i det hele tatt veldig flink. Da vi hadde kommet ca. halvveis brÞt helvete lÞs; bulder, brak og lyn all around oss. Jeg gikk bare i en liten shorts og tynn vindjakke og var da blitt sÄ gjennomblaut at vannet nÊrmest begynte Ä renne oppover rÊvva. Da veit man det er vÄtt. Bjarne sÄ forlengst ut som ei drukna katte og da det virkelig begynte Ä skramle med panner og grytelokk rett over oss var jeg sikker pÄ han kom til Ä streike og legge seg. Men neida! Med litt oppmuntring og et par spÞrrende blikk (serr mamma, skal vi gÄ i det vÊre her?!?) tuslet han videre i flott tempo - han skjÞnte tydeligvis at her var det bare en vei til tÞrrhet og det var rett til bilen. En av bekkene vi hadde passert tidligere hadde pÄ kort tid vokst seg sÄ stor at det var en blandet fornÞyelse Ä komme seg over i glatte joggesko og Bjarne - ja han mannet seg opp og hoppet rett uti og over selv om han absolutt ikke synes noe om det. Kan du tro matmor var stolt av gutten sin da eller!
Jeg har aldri sett Bjarne hoppe sĂ„ fort inn i bilen og buret sitt som da vi kom frem til bilen, og der sovnet han momentant i en liten ball. Vell hjemme la vi oss begge pĂ„ gulvet og purket et par timer med labber og armer rundt hverandre.Â
Med andre ord - bikkja mi er beintÞff, men kanalisert pÄ riktig mÄte er den tÞffheten gull verdt, og jeg er dritstolt av han for Ä bare gÄ pÄ og ikke feige ut <3
Vendalsvannet. Enda mer nattbading.Â