#matpluss

[designedfood]

Andre besøk hos hjemmesykepleien

Mandag dro vi til hjemmesykepleien for å møte dem i lunsjpausen. Dette var på forhånd annonsert gjennom et oppslag på veggen på pauserommet.

Rundt 6-8 ansatte var innom i løpet av møtet, og vi hadde både fri diskusjon og mer konkrete oppgaver.

En av metodene vi fikk testet ut i praksis var å diskutere og tegne sammen. Ved å bruke denne metoden fikk vi designet et forslag til ny uniform for hjemmesykepleien.

Denne gangen var utvalget av ansatte tilfeldig sammensatt av de som var på jobb den dagen, men vi ser at det kunne vært nyttig å hatt flere slike møter. Da kunne vi for eksempel gruppert de etter hvor lenge de har jobbet i hjemmesykepleien eller hvilken yrkestittel de har (sykepleier, helsefagarbeider og pleieassistent).

[designedfood]

Refleksjon rundt valg av navn på tjenesten

Navneforslag: Nøste

Vi fikk i oppgave å tegne 20 logoer hver basert på navnet nøste og merkevaremodellen vår. Alle tre endte med å tegne ulike varianter av garnnøste og tråd. Tilbakemeldingen vi fikk på dette var at det blir for mye garnbutikk. Og garn har ingenting med vår merkevare å gjøre. Vi ble enige om å kaste navnet nøste og begynne på nytt.

Nytt navn: KIME

Det nye navnet skulle oppfylle en rekke kriterier vi satte oss. Blant annet skulle navnet ha en tilknytning til verdiene vi har bestemt at tjenesten skal formidle. Det var også viktig at navnet ikke var intetsigenede.

For å komme oss videre gikk vi en ny runde med fri assosiasjon. Fra rundt 100 ord trakk vi ut 6 ord som vi viste til medstudenter og ba dem velge ut det beste alternativet. Vi endte opp med navnet “kime”. Dette refererer til “en kime til liv” eller det som blir til frøet i planter.

Vi tok en ringerunde til en rekke personer som var i rett aldergruppe for å kjøpe inn tjenesten vår. I klassen var det ikke så mange som kjente til ordet “kime”, men i den eldre aldersgruppen kjente de til minst én definisjon av ordet, og gjerne flere. Ordet har noen positive assosiasjoner, men er ikke veldig mye brukt. Dette gir oss også rom til å fylle ordet med mer mening sammenlignet med om vi hadde brukt et ord med mer konkret betydning.

[designedfood]

Branding

Denne uken jobber vi med branding. Metodene er i hovedsak hentet fra markedsføring og brukes for å utarbeide strategi, misjon, visjon, verdiord og merkevarepersonlighet.

Posisjoneringskart og merkevarepersonlighet

Vi lagde fem posisjoneringskart for å få en oversikt over hvor vi ligger på de ulike aksene. Vi følte det hjalp oss å se mer konkret hvor vi skulle legge oss i forhold til konkurrenter og eventuelle samarbeidspartnere. Det var vrient å finne ord til aksene. Etter mye diskusjon kom vi fram til at vi ønsker å ha fokus på økt samskaping, forståelig kommunikasjon for folk flest og å være nytenkende.

Vi lagde så en setning som oppsummerer konseptet vårt:

Sammen skaper vi verdi i fremtidens hjemmesykepleie

For å identifisere en merkevarepersonlighet som passet med konseptet vårt tok vi utgangspunkt i 16 forskjellige arketyper. En arketype er en type figur man kjenner fra fiksjon med bestemte personlighetstrekk. Posisjoneringskart og verdiforslag la grunnlaget for at vi landet på “The Magician”.

Brand platform

Ved å sammenstille verdiforslag, misjon, visjon og verdiord, har vi laget en merkevareplattform (brand platform) for konseptet vårt:

Med merkevareplattformen vår ønsker vi å få frem våre ambisjoner for konseptet – vår visjon er å skape et økonomisk bærekraftig helsevesen for pasienter og ansatte. Økonomisk bærekraft er viktig også i omsorgssektoren – og vi ønsker å oppnå dette gjennom å skape arenaer så flere blir hørt.

[designedfood]

Hovedmodell for tjenesten vår

Tjenesten vår begynner å ta form på et overordnet nivå. Ved å lage en modell som illustrerer flyten i tjenesten hjelper vi oss selv og andre å forstå hva vi skal levere.

Ved å samle inn informasjon fra de som bruker IT-løsningene i hjemmesykepleien, skal vi bidra til at tjenestene forbedres. Dette skal resultere i mer effektiv bruk av hjemmesykepleiens tid: mindre tid til IT og mer til brukeren.

Tjenesten er tredelt: vi samler informasjon, bearbeider den og rapporterer til kommunen, hjemmesykepleien og utviklerne.

Når vi fikk dette ned på papir, kunne vi diskutere hvordan tjenesten faktisk skulle fungere. Den første modellen var ganske rotete – så vi laget en ny iterasjon:

Til venstre ser vi input: informasjon samles inn fra ulike kilder i hjemmesykepleien. Informasjonen bearbeides av oss, og vi prater med hjemmesykepleien for å kontrollere at vi har fortstått dem rett og at vi prioriterer de største problemene (feedback-loop i stiplet linje).

Dette resulterer i en rapport som skal sendes til utviklerne, kommunen og hjemmesykepleien. Rapporten har som mål å resultere i endringer som forbedrer hverdagen til ansatte i hjemmesykepleien – og på sikt forbedrer tjenesten for sluttbrukerne.

[designedfood]

Kartlegging av brukerreise

Da vi kartla brukerreisen i et matserveringsoppdrag for pasienter og ansatte i hjemmesykepleien, fant vi ut at det er mange tidstyver som gjør at ansatte i hjemmesykepleien ikke har tid til å gjøre "det lille ekstra".

De viktigste tidstyvene er IT relatert. Vi endret derfor verdiforslag til:

For hjemmesykepleien:

Ved å finne og fjerne tidstyver i hjemmesykepleierens hverdag, vil vi kunne frigjøre tid til både å være til stede for brukeren og oppfylle krav til dokumentasjon.

For kommunen:

Med vår løsning vil kommunen kunne levere bedre tjenester til innbyggerne, få mer tilfredse ansatte med lavere sykefravær og bedre pasientsikkerhet.

[designedfood]

Etter å ha laget noen konkrete idéer ble det enklere å ta stilling til hvilke områder som var mest interessante.

Vi brukte et Value Exchange Map for å vurdere de ulike idéene. Deretter diskuterte vi hvilke områder vi ikke syntes var interessante. Det var lettere å diskutere enn å prøve å finne de mest interessante områdene med en gang.

Nå har vi gruppert idéer på fem områder som vi skal jobbe videre med i morgen.

[designedfood]

Ny runde med mapping

Nå hadde vi samlet masse ny og spennende innsikt. For å skape en mer helhetlig oversikt skrev vi ned hovedfunn fra intervjuene på post-it lapper. Vi la lappene på et stort hvitt ark for å se likheter fra intervjuene. Var det noe som gikk igjen? Vi fant noen hovedområder som vi grupperte lappene i.

Deretter gjorde vi en ZIP-analyse for å kartlegge potensielle problemer, ideer og zoom-inn punkter. Etter intervjuene dukket det opp mange nye funn som gjorde at vi stilte oss flere spørsmål. Skal vi designe for helsepersonell eller eldre? Hvor ligger egentlig problemene? Skal vi gå mer overordnet til verks eller mer spesifikt?

[designedfood]

Presentasjon av mulighetsområder

Vi presenterte tre mulighetsområder for resten av klassen:

1: Uutnyttede ressurser

2: Variert mat

3: Mat og kultur

Etter presentasjonen for de andre i klassen fikk vi noen tilbakemeldinger på temaene, men følte ikke at vi hadde landet helt på et område. Rett etter gjennomgangen satte vi oss derfor ned og forsøkte å diskutere litt mer konkret hvilken vei de ulike retningene kunne gå.