How to design a delightful food experience ✨

[designedfood]

Sluttpresentasjon

Vi nærmer oss slutten på prosjektet så nå har vi begynt på den siste presentasjonen for dette semesteret. Det er en kunst å lage en god presentasjon på 15 minutter. Vi startet med å lese en artikkel om presentasjonsteknikk og fikk mange tips. Det ene er å finne hovedbudskapet man ønsker å formidle. Foreløpig hovedbudskap er “Dagens helsesykepleie er ikke bærekraftig, men det hadde ikke trengt å være slik. Vi har noen enkle grep som hadde forbedret situasjonen.” Poenget med hovedbudskapet er at alt man velger å ta inn i presentasjonen skal være knyttet opp mot det. Dermed er det lettere å se hva som er relevant og ikke. Siden vi kun har 15 minutter har vi ikke mulighet til å gå gjennom alt vi har gjort. 

Deretter tegnet vi ut innholdet og rekkefølgen på sidene i presentasjonen på post-it lapper. Dette var en effektiv metode for å kunne endre på plassering og se hva vi ønsket å prioritere. 

Det var fint å gjøre det på den analoge måten med post-it lapper slik at alle kunne se og det ble lett for alle å ta del i avgjørelser. Nå holder vi på med å lage presentasjonen i Figma. Vi har fordelt oppgaver der Frida setter inn bilder, Håkon ordner med en film til presentasjonen og jeg skriver på Tumblr :) Så kommer vi i mål med en del før vi kan feire 17. mai! 

[designedfood]

Kommunalsjef for pleie og omsorg

Vi har vært så heldige å få snakke med Cecilie som er kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum. Møtet startet med at vi holdt en presentasjon om prosjektet vårt, der vi pekte på funn og mulige løsninger. Det første Cecilie sa etter presentasjonen var; “Dette var kult!”. Hun hadde mange innspill og synes funnene fra det som ikke fungerer i dagens system var interessante. 

Cecilie sa at Forbedringsportalen kan være en god måte å ta imot innspill på. “Det er viktig å bidra til å gjøre medarbeidernes hverdag bedre, det er de som har skoa på!”. Videre forklarte hun at slik systemet er i dag driver de med samskaping på et nivå som er høytsvevende for de ansatte. Cecilie er redd for at portalen skal bli en ønskeliste til jul, så det er viktig å avklare forventningene. Man må også tenke på hvor man gjør av det som puttes inn. Er de ansatte motivert til å legge ting inn, og er ledelsen forpliktet til å behandle? Hun stilte seg også skeptisk til at alle forslagene skal komme til en person. “Det holder ikke at jeg får vite det, det må videre til rett person. Jeg kan ikke holde i alle tråder samtidig”.

Vi fant ut at Cecilie kjenner til noen av problemene vi presenterte, og er åpen for løsninger. “IT er kjent og vanskelig. IT er ingen lavthengende frukt, men en høytsvevende kalkun. Men kanskje det er noen småting vi kan gjøre?”. 

Helhetlig gikk møtet veldig bra og Cecilie ville gjerne lese rapporten når den er ferdig. Hun mente det er viktig å inkludere kommunen i arbeidet tjenesten vår gjør. 

[designedfood]

Forbedringsportalen

Som nevnt tidligere blir “Avviks- og forbedringsportalen” i dag brukt til å melde inn avvik, og det kommer inn få forslag til forbedring. Vi valgte derfor å lage en digital løsning som holder forbedringsarbeidet i gang selv om Kime ikke er der hele tiden. Denne portalen har vi kalt Forbedringsportalen og er en nettside som kan brukes på PC og mobil, vil valgte å gå bort fra app siden de ansatte har nok apper de må holde styr på fra før. 

I Forbedringsportalen er hovedfunksjonene å se, like og kommentere forslag som er lagt inn. Du kan også legge inn nye forslag. Vi har valgt å synliggjøre stillingstittel og alder, men skjule navnet. Vi har en hypotese om at det er lettere å legge inn forslag hvis ikke alle vet hvem du er. Ulike yrkesgrupper har forskjellige ønsker, men de kan også sammenfalle. Ved å kombinere yrkestittel og alder vil det være mulig å kjenne igjen andre brukere, selv om du ikke vet hva de heter.

Når du gir et forslag en like blir like-knappen større, antall likes øker og du får en pling-lyd. Man kan kun like et forslag en gang. Det kommer også en pling-lyd når man legger ut et nytt forslag. Vi har tenkt en del på hvordan vi skal motivere de ansatte til å være aktive i Forbedringsportalen. Det er naturlig at de ønsker å forbedre sin egen hverdag, men det som kan sette en stopper for at de bruker nettsiden er at det tar tid. Derfor har vi fokus på å gjøre nettsiden enkel, med få steg, og at den er skrevet på et forståelig språk. Så får de mikrointeraksjoner som lyd og animasjon for å øke lysten til å bruke nettsiden.

Vi har ikke rukket å teste Forbedringsportalen så derfor er mange av valgene våre basert på hypoteser og innsikt vi har samlet inn. Hadde vi hatt mer tid til å jobbe med prosjektet ville vi testet på flere i målgruppen og gjort flere iterasjoner.

[designedfood]

Rapportskriving

Nå som prosjektet går mot slutten, har vi begynt på rapporten vi skal levere inn. Nå høster vi virkelig fruktene av alt vi har skrevet underveis her på Tumblr!

Vi ser for oss å lage en todelt rapport - én del med historien hvordan Kime ble til, og én del om hva Kime skal være. De som ønsker å komme raskt til resultatet kan hoppe over den første delen.

I satsen av rapporten tar vi utgangspunkt i skrifttypen vi valgte oss tidligere, og trekker inn fargene vi valgte tidligere i prosjektet. Vi ønsker at rapporten skal ivareta vår verdi om å kommunisere på en forståelig måte, og har som mål at rapporten skal kunne leses og forstås av alle som deltok i prosjektet vårt.

Det tok noen forsøk før vi kom frem til en god layout, og vi har skrevet ut sidene og spurt om tilbakemeldinger underveis. Også de små detaljene er viktig - hvordan skal for eksempel bildeteksten se ut? Vi ser frem til å jobbe videre med rapporten i neste uke.

[designedfood]

Møte med avdelingsleder

Uka etter vi var hos hjemmesykepleien, fikk vi også ett møte med avdelingslederen. Der spurte vi om hva hun syntes om prosjektet så langt. Vi fikk også høre mer om hennes arbeidshverdag. Som avdelingsleder har hun ansvar for at de ansatte får gjort jobben sin, men verktøyene strekker ikke alltid til. Hun har superbruker-privilegier i noen av IT-systemene som brukes, men ikke alle. For henne er det et stort problem at IT-support ikke er tilgjengelig i helger og på helligdager. I verste fall kan det gå flere dager før en ansatt får tilgang til nødvendige systemer for å gjøre jobben sin.

Hun viste oss også dagens løsning for å komme med forslag til forbedringer. Dette er en del av det som ofte kalles “Avviksportalen”, men som egentlig heter “Avviks- og forbedringsportalen”. Dette er et skjema på nett som i hovedsak brukes til å melde avvik, og som derfor har blitt hetende dette. Fordi det er så stort fokus på avvik virker det ikke spesielt fristende for de ansatte å melde inn forslag i dagens løsning.

[designedfood]

Andre besøk hos hjemmesykepleien

Mandag dro vi til hjemmesykepleien for å møte dem i lunsjpausen. Dette var på forhånd annonsert gjennom et oppslag på veggen på pauserommet.

Rundt 6-8 ansatte var innom i løpet av møtet, og vi hadde både fri diskusjon og mer konkrete oppgaver.

En av metodene vi fikk testet ut i praksis var å diskutere og tegne sammen. Ved å bruke denne metoden fikk vi designet et forslag til ny uniform for hjemmesykepleien.

Denne gangen var utvalget av ansatte tilfeldig sammensatt av de som var på jobb den dagen, men vi ser at det kunne vært nyttig å hatt flere slike møter. Da kunne vi for eksempel gruppert de etter hvor lenge de har jobbet i hjemmesykepleien eller hvilken yrkestittel de har (sykepleier, helsefagarbeider og pleieassistent).

[designedfood]

Deadlines

Nå har vi kun noen få uker igjen til prosjektet skal være ferdig, og må prioritere hva som skal gjøres for at vi skal komme i mål. Vi har to ønsker for siste fase av prosjektet:

1. At vi skal få testet én måte til å samle inn data fra hjemmesykepleien på

2. At vi skal få presentert resultatene våre til kommunen og hørt hva de synes om tjenesten vår

Avdelingen Frida besøkte for en måneds tid siden ville gjerne ha oss på besøk igjen, og denne gangen skulle vi ha en fokusgruppe der ansatte samles i lunsjen for å diskutere noen ulike områder.

Parallelt fikk vi også avtalt et møte med kommunaldirektør for pleie og omsorg i kommunen. Dette er den øverste administrativt ansvarlige for hjemmesykepleien, under kommunaldirektøren. Vi fikk dessverre kun møte over Teams, men vi ser frem til å presentere resultatene fra undersøkelsene våre og høre hva hun synes om tjenesten generelt.

At vi har fått dette møtet er også nyttig for oss når vi møter hjemmesykepleien igjen – for denne gangen kan vi faktisk levere på ønsket om at kommunen skal få høre innspillene deres.

[designedfood]

Metoder

Gjennom prosjektet har vi tatt i bruk mange forskjellige metoder. I designteori fikk vi i oppgave å skrive ned hvilke metoder vi har brukt og hvorfor på en tidslinje. Det var fint å få et mer helhetlig overblikk over prosessen og hvilke metoder som var mer avgjørende. Noen metoder har vi gjentatt gjennom prosjektet som idegenerering, mapping og testing. Vi så også hva vi hadde villet gjøre mer av som for eksempel testing.

[designedfood]

ID-kort og visittkort

For å se mer realistisk hvordan det vil se ut visuelt lagde vi ID-kort og visittkort. Dette er faktiske kontaktflater for oss siden kommunen fortsatt bruker visittkort. Det hjalp å se logo og fargene på noe fysisk, da så man raskt hva som fungerte og ikke.

[designedfood]

Moodboard

For å se mer visuelt hvordan vi vil framstå lagde vi moodboards med bilder som viser ønskede farger og stemning. Det var fint å kunne diskutere konkrete bilder og se hva som passer oss best. Man lærer mye av å velge hva vi ikke identifiserer oss som også. Vi gikk for et ganske livlig uttrykk med noen varme farger. Vi ønsker ha med noen kalde toner for å skape kontrast.

[designedfood]

Fargepalett

Oransje er hovedfargen så vi gjorde den størst. Vi valgte oransje fordi vi så på konkurrentene våre sin visuelle identitet og fant ut at det var ganske rolige farger med pastell. Helsefargene som ofte blir brukt er blå og grønn. I hjemmesykepleiens omgivelser er det mange aktører med blå og grønne farger, så med oransje skiller vi oss ut og blir mer synlige – perfekt for en aktør som ønsker å skape endring i omgivelsene.

Selv om vi har en sprek hovedfarge var det viktig for oss å beholde balansen mellom seriøs og energisk. Vi passet på at fargene var harmoniske til hverandre så det ble et mer helhetlig uttrykk.

Vi valgte ut nyanser av de tre fargene oransje, blå og beige. Nyansene skal ikke konkurrere for mye med hovedfargen oransje. Vi valgte å ha med blå som støttefarge så det blir litt kontrast og ikke alt for varmt. Beige er en ganske nøytral farge som passer til både oransje og blå. Den blå fargen finnes også i en mørkere nyanse for å kunne brukes på hvit bakgrunn.

[designedfood]

Logo

For å tegne logo gjentok vi prosessen vi gjorde med “Nøste”, men med “Kime” som utgangspunkt. Vi tegnet fritt, byttelånte hverandres idéer og fant konkrete elementer vi ønsket å gå videre med fra de ulike idéene.

Vi syntes det var utfordrende å velge mellom de ulike variantene når de sto for seg selv på et hvitt ark, så vi forsøkte å sette dem inn i en kontekst for å få et bedre inntrykk av hvordan logoen ville se ut i bruk. Vi lagde et raskt visittkort, og da ble det enklere å se hvordan logoen kunne se ut i bruk.

Logoen tar utgangspunkt i en eksisterende skrifttype, der vi har tegnet inn en skråstilt strek over I-en og delt midtstreken på E-en. Streken i E-en avbalanserer streken over I-en slik at helheten blir mer balansert. Den skråstilte I-en gir et positivt løft og viser at vi har en retning.

Da vi hadde gjennomgang i grupper, fikk vi gode tilbakemeldinger på logoen. Den er godt balansert, og gjør ikke alt for mye ut av seg, men bruker farger og bilder for å få mer personlighet. Vi fikk innspill på at vi kunne gjøre skriften litt fetere for at den skulle bli tydeligere også i små størrelser, så dette justerte vi etterpå.

Under arbeidet vurderte vi om logoen skulle ha et slags ikon eller piktogram som skulle høre til teksten. Vi laget mange ulike varianter, men følte ikke at de satt helt, så vi har foreløpig gått videre uten dette. Vi ser heller på muligheten for å tilføre et femte element – et grafisk element som kan brukes sammen med profilen forøvrig.

[designedfood]

Typografi

Til mengdetekst har vi valgt en sans serif-skrifttype som gir et tilsvarende luftig uttrykk. Sans serif-skrift viderefører utseendet fra logoen, og passer til både skjerm og trykt materiale. Vi tok utgangspunkt i noen vanlige sans serif-skrifter, satte dem i samme punktstørrelse og linjeavstand og sammenlignet uttrykket det ga på papir og på skjerm.

Vi gikk videre med Lato, en allsidig skrifttype som finnes i mange ulike vekter. Det er verdens tredje mest brukte skrifttypen på Google Font, og er dermed også gjenkjennelig for den som leser. Google Fonts er lite brukt i kommunal sektor, som fremdeles bærer preg av systemskrifttyper som Times New Roman, Calibri og Comic Sans. Dette resulterer i tekst som oppleves litt friskere enn det brukerne omgås til hverdags, men ikke så innovativt at det blir fremmedgjørende.

[designedfood]

Refleksjon rundt valg av navn på tjenesten

Navneforslag: Nøste

Vi fikk i oppgave å tegne 20 logoer hver basert på navnet nøste og merkevaremodellen vår. Alle tre endte med å tegne ulike varianter av garnnøste og tråd. Tilbakemeldingen vi fikk på dette var at det blir for mye garnbutikk. Og garn har ingenting med vår merkevare å gjøre. Vi ble enige om å kaste navnet nøste og begynne på nytt.

Nytt navn: KIME

Det nye navnet skulle oppfylle en rekke kriterier vi satte oss. Blant annet skulle navnet ha en tilknytning til verdiene vi har bestemt at tjenesten skal formidle. Det var også viktig at navnet ikke var intetsigenede.

For å komme oss videre gikk vi en ny runde med fri assosiasjon. Fra rundt 100 ord trakk vi ut 6 ord som vi viste til medstudenter og ba dem velge ut det beste alternativet. Vi endte opp med navnet “kime”. Dette refererer til “en kime til liv” eller det som blir til frøet i planter.

Vi tok en ringerunde til en rekke personer som var i rett aldergruppe for å kjøpe inn tjenesten vår. I klassen var det ikke så mange som kjente til ordet “kime”, men i den eldre aldersgruppen kjente de til minst én definisjon av ordet, og gjerne flere. Ordet har noen positive assosiasjoner, men er ikke veldig mye brukt. Dette gir oss også rom til å fylle ordet med mer mening sammenlignet med om vi hadde brukt et ord med mer konkret betydning.

[designedfood]

Visuell identitet

Denne uka begynner vi å lage visuell identitet! :)

Navn

Vi begynte å idemyldre på forslag til navn. Før kalte vi oss Tidstyvene, men vi forstod at navnet har en negativ tone på grunn av ordet tyv. Vi ønsket heller å være løsningen på problemene. Vi vist andre grupper hva vi holder på med og fikk mange assosiasjoner. Av disse assosiasjonene lagde vi en ordbank som var fin å ha når vi skulle komme på navn.

På 5 minutter skrev vi hver for oss ned så mange ideer på navn vi klarte. Så gikk vi gjennom felles hvem vi likte best og hvorfor. Etter litt diskusjon kom vi fram til navnet Nøste. Nøste er et kort navn, med positiv klang som beskriver at vi skal løse opp i noe komplisert. Dette føler vi beskriver oss godt.

Logo

Nå som vi har funnet navnet vårt Nøste, var det lettere å begynne på logo. Vi lagde 20 logoer på 20 minutter. Dette var en fin øvelse for å sette i gang tankeprosessen og utfordre seg selv. Alle hadde mange interessante tanker og visualiseringer. Etter logo-øvelsen ser vi at det er stort potensiale i navnet Nøste.

[designedfood]

Presentasjon av merkevarepersonlighet

Basert på refleksjonenen rundt merkevarepersonlighet skiftet vi arbeidstittel fra “Tidstyvene” til “Omsorgsdetektivene”.

Merkevarepersonliogheten ble oppsummert i denne sliden:

Kjerneverdienen ble skrevet om til en historie som ble illustrert med bilder som bygger opp under budskapet:

Vi itererte på merkevareplatformen flere ganger. Diskusjonene gikk blant annet på visjonen og hvor stor denne skal være. “A brand is a promise made and kept” har vi lært. Altså er det viktig at det er en viss realisme i en visjon selv om man sikter høyt. Visjonen ble derfor endret fra

“Skape et økonomisk bærekraftig helsevesen for pasienter og ansatte”

til

“Fremtidens hjemmesykepleie skal gi mer omsorg per krone”

For å gjøre merkevareplatformen mer leselig og tydelig valgte vi å sette den opp som en pyramide. Dette tvang oss også til å gjøre noen prioriteringer.

[designedfood]

Besøk hos hjemmesykepleien

Mens vi jobbet med branding på skolen, var Frida på besøk hos hjemmesykepleien i Bærum. Der fikk hun følge en helsefagarbeider gjennom arbeidsdagen sin. Det var veldig nyttig for oss å få mer hands-on-erfaring med hjemmesykepleien.

Helsefagarbeideren (som vi velger å kalle Siri), var nettopp kommet tilbake fra en toukers ferie. Hun jobber nattskift i en omsorgsbolig for voksne til vanlig, men har hjemmesykepleien som en ekstrajobb på dagtid.

Problemene sto på rekke og rad for Siri den morgenen. Hun kom ikke inn i Profil, som er systemet der hun finner listen sin over brukere. Mens hun ventet på å få hjelp fra teknisk support, måtte hun bruke en papirutskrift som hun fikk fra sin leder. Papirlisten har begrenset med informasjon, og hun kan ikke gjøre om på rekkefølgen på brukerne.

Den dagen Frida var der skulle de ta i bruk en ny app for å registrere når de kommer og går hos brukerne. Dette blir det femte systemet i rekken som Siri og andre i hjemmesykepleien må bruke i sin hverdag.

Det er ikke bare teknologien som er en tidstyv - underveis i arbeidsdagen opplever hun også at ytterdøra i blokka der brukeren bor går i vranglås, og at hun ikke kommer inn. Til slutt må samboeren til brukeren komme ned og streve for å låse opp døra.

Besøket styrket vår hypotese om at det er mange tidstyver i hjemmesykepleiens hverdag. Vi opplevde også at de var veldig positive til alle tiltak som kunne bidra til at kommunen ble oppmerksom på disse utfordringene.