
seen from Malaysia

seen from Singapore

seen from Austria

seen from Maldives

seen from Uzbekistan
seen from United Kingdom
seen from China
seen from China
seen from Austria

seen from Australia
seen from Japan
seen from Saudi Arabia

seen from Saudi Arabia
seen from Türkiye

seen from United Kingdom
seen from Vietnam
seen from Saudi Arabia
seen from Singapore
seen from United States

seen from Sweden
Bladskudd av rogn (sorbus aucuparia)
På våren er det mye godt som kan sankes, blant annet blodskudd av rogn. Her er det kun de unge skuddene som sankes, før bladene har sprunget ut ordentlig. De dufter av herlig marsipan og smaker også som det, men en anelse mer bittert. I år lagde jeg sirup og kandiserte rognskudd og ble meget fornøyd med resultatet. Fantastisk god på smak, enkel å sanke, rense og finne.
Rogn
Latin: Sorbus aucuparia Slekt: Asalslekten (Sorbus) Familie: Rosefamilien (Rosaceae)
Botansik beskrivelse Rogn opptrer vanligvis som trær som sjelden blir mer enn 8-10 m høye, men kan på væreutsatte steder ha form som busker. Trærne har glatt og blank bark. Vinterknoppene er store og mørkfiolette med innbøyd spiss og hvite silkehår. Bladene er dunhårete på undersiden, ulikefinnete med 5-7 bladpar, og med et endesmåblad med samme form og størrelse som de øvrige bladene. Blomstene kommer i juni, er gulhvite av farge og sitter i vakre halvskjermer. Hver blomst er 8-10 mm stor, og rogneblomstene har en noe ubehagelig duft. De 6-9 mm store bærene modner i september og har en oransjerød farge. De smaker surt og bittert, men smaken mildnes noe etter at de har vært utsatt for frost.
Innholdstoffer i rognebær Rognebær inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin (A-vitamin), askorbinsyre (C-vitamin), eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca 1%), sukkerforbindelse og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet, om ikke fruktene blir benyttet raskt etter opptining. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin, et blåsyreglykosid som danner den meget giftige blåsyren. Koking og tørking ødelegger det meste av giftvirkningen.
Kilde: Rolv.no
Funnsted: Grimstad
Restaurant Noma: Toast med emulsion af røget rogn fra kammuslinger, friske urter, eddikestøv og tørret andesky by cyclonebill on Flickr.