Din Puls har banket min imod. Forente var vi Blod i Blod. Det var i faa Sekunder bare. Ei længer Salighed kan vare.
-Henrik Wergeland, "Det første Haandtryk"

seen from Malta
seen from Argentina

seen from United Kingdom
seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from China

seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from United States

seen from United States

seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from Canada
seen from United States
seen from United States

seen from Malta
seen from United States
Din Puls har banket min imod. Forente var vi Blod i Blod. Det var i faa Sekunder bare. Ei længer Salighed kan vare.
-Henrik Wergeland, "Det første Haandtryk"
. "Mit liv er et smukt eventyr, så rigt og lyksaligt." . Hans Christian Andersen (Odense, 2. april 1805 - Rolighed i København, 4. august 1875). . #hanschristianandersen #dansk #digter #forfatter #romantikken #danskeguldalder #tingseventyr #torrijas #torrijascaseras #torrijasdeleche #fransktoast #gijón #asturias #pornfood #foodinsta #foodstagram #foodinstagram (en Xixón. Asturies) https://www.instagram.com/p/CNI73gNFKwS/?igshid=86r7ma5a7uyi
Romantikk
Oh these folklorists! And what have they done – murder a few innocent fairy tales, Yeats Folklore er et begrep som flere tar avstand fra, det kan oppleves som en oversøt positivisme son knyttes til begrepet. Men begrepet tradisjon er også diskutabelt innenfor muntlig fortellerkunst. Tradisjon har fått en overdimensjon når det gjelder legitimeringen av muntlig fortellerkunst. Muntlig…
View On WordPress
Claude Joseph Vernet, Shipwreck 1759
Solveig's Song by Slovak Philharmonic Orchestra
Jeg vil gjerne anbefale dere å lytte til denne sangen i bakgrunnen mens dere leser om romantikken. Kos dere!
Edvard Grieg - Solveigs sang
Først og fremst er det viktig å nevne noe om epoken. Man hadde nettopp kommet ut av opplysningstiden som var preget av fornuft og mennesket. Det var altså lite følelser inni bildet. Som en reaksjon mot dette, var den nyere romantikken lite opptatt av fornuft, og mer opptatt av å fange følelser. Dette gjelder for flere uttrykksformer som vi ser både i litteratur, musikk og kunst. Selv om maleteknikken var realistisk, til forskjell fra de mer “flate” bildene fra for eksempel middelalderen, var ikke alltid motivene like viktige. I bilder kunne man gjerne legge til en ekstra fjelltopp, eller et spesielt fint tre. Dette som et virkemiddel for å virkelig få frem det mest storartede i bildet. Man romantiserte med andre ord motivene. At bildene var realistiske i forhold til den egentlige situasjonen var i grunnen ikke så viktig. Det viktige var at det så bra ut. Man ville bringe frem et positivt syn på det bildene illustrerte. Vi skal se litt nærmere på ulike kunstnere og bilder fra romantikken.
Hei alle følgere!
Bildet over kjenner dere kanskje igjen fra headeren min dere ser her til venstre. Maleriet heterBrudeferd i Hardanger (1847-48), og er malt av de norske kunstnerne Adolph Tidemand og Hans Guede. Grunnen til at jeg forteller dere dette, er at dette er et eksemplarisk bilde for sin epoke. Derfor har jeg tenkt å gå i detalj på bildet, og forklare dere hvorfor nettopp dette bildet illustrerer romantikken så godt.
Her ser vi et av de viktige trekkene fra romantisk kunst, nemlig naturen. Nærmere bestemt omfatter dette bildet gjerne under-grenen innenfor epoken, som vi kjenner som nasjonalromantikken. Her er målet å fremme hvor vakkert nettopp vårt land er. Man ville skape en felles mening om at Norge var et land med fin natur, og en felles kultur. Vi ser også at bildet illustrerer en brudeferd i en klassisk trebåt som ferdes over vannet. Menneskene i båten har på seg klassiske bunader, noe man nok vanligvis ikke brukte. Båten kan ligne på de klassiske vikingbåtene vi gjerne ser bilder av. Kanskje man kan ha hentet inspirasjon herfra, fra den tiden hvor nordmenn rulte over havene og var viktige handelsmenn (og barbarer). Bildet har en slags drømmende effekt over seg. Fargene er klare, trærne er grønne, himmelen er blå, og fjellene storslagne og dramatiske.
Personlig synes jeg bildet er fint for øyet. Realistisk eller ikke, viser det Norge og norsk natur fra en god side. Hva synes dere?
Hei følgere!
Dette bildet har dere kanskje sett før. Maleriet ved navn La liberte, er malt av den franske kunstneren Eugene Delacroix og ble ferdistilt i 1830. Bildet ble laget til minne om julirevolusjonen i Frankrike i 1830.
Vi kan tydelig se at dette bildet er relativt annerledes fra “Brudeferd i Hardanger”, som du kan lese om over her. Fargene er mørkere, motivene er annerledes. Først og fremst er det ikke natur i fokus her, men men personer. Personene er heller ikke kledd pent i bunader i en fredelig og harmonisk setting. Her ser vi en en dame i en kjole halvveis hengende nedenfor brystet, barfot, med et gevær og det franske flagg i hendene. Likevel har de to bildene det likhetstrekket at de romantiserer en setting. Kvinnen som nesten kan virke guddommelig, og blir et symbol på frihet, marsjerer over døde kropper. Om situasjonen virkelig så slik ut, er vanskelig å fastslå, men mest sannsynlig ikke. I tillegg er bildet svært dramatisk. Skyene, fargene, de aktive menneskene i bakgrunnen, alt med på å understreke denne dramatiske og nesten magiske settingen.
Jeg synes dette er et spennende bilde. Det er noe å feste øynene på overralt. I tllegg liker jeg at det er en kvinne som bærer det franske flagget og står i midten av kampen, som et fredelig symbol på frihet.