Permanente lenker ved overgang til ny løsning for skanna materiale
I forbindelse med overgangen fra gamle løsninger til ny løsning for søk og visning av skanna materiale er vi nødt til å endre på de permanente sidelenkene. Selv om de nye lenkene får en annen utforming vil de gamle permanente sidelenkene fremdeles fungere. De permanente bildelenkene blir ikke endret.
Bakgrunn
I de gamle systemene er det to typer lenker; permanent bildelenke og permanent sidelenke. Førstnevnte peker direkte til selve bildet. Lenken følger en standard for lenker, URN-standarden (Uniform Resource Name), og er uavhengig av teknologi. Permenent sidelenke derimot, er systemavhengig. I de gamle løsningene ble dette løst litt forskjellig, så det finnes tre varianter av disse permanente sidelenkene. Det at man i sin tid valgte å kalle disse lenkene for permanente, var en svært uheldig beslutning, slik disse lenkene er utformet.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7586&idx_id=7586&uid=ny&idx_side=-12 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061031010109.jpg
Figur 1: Permanent sidelenke og bildelenke slik den er for kirkeboksmateriale i den gamle løsningen
Felles for de gamle, permanente sidelenkene er at de inneholder en bit av det vi kaller kildeid (hver kilde har et unikt ID-nummer i databasen), og et tall for bildets plassering i kildens bildesekvens. Dessverre hender det når dokumentene skannes, at enkelte sider blir uteglemt. Bilder av uteglemte sider må settes inn på riktig sted i bildesekvensen i ettertid. Det betyr at bilder lenger ute i bildesekvensen får ny plassering og ny sidelenke. Hvis vi setter inn ett eller flere bilder i en bildesekvens som allerede er publisert, risikerer vi at sidelenker som brukerne har lagret, ikke lenger peker til det bildet det opprinnelig pekte til, og de ”permanente sidelenkene” vil være verdiløse. Som en konsekvens av dette har vi i den gamle løsningen ikke kunnet sette inn manglende bilder. Vi har derfor et etterslep på sider som mangler. Mange mangler har vi vært oppmerksomme på i ti år allerede, uten at vi har kunnet fikse det.
En annen grunn til at disse sidelenkene ikke kan videreføres i sin nåværende form, er at lenkens oppbygging er avhengig av programvaren som ligger bak. Nå som vi har ny programvare har vi helt andre behov for hvordan disse lenkene bygges opp. Uansett hvordan vi hadde laget ny løsning, ville ikke de gamle lenkene fungert i sin form.
Nøkkelen er bilde-ID
Figur 2: Permanent bildeid, brukslenke og permanent bildelenke i ny løsning.
I den permanente bildelenken er det en bildeidentifikator. I den nye løsningen har vi kalt denne for ”Permanent bilde-ID”. Denne id’en er løsningen på “alt”. Mens vi i den gamle løsningen brukte kildeid og kildeside for å finne det riktige bildet, bruker vi nå bildets permanente ID til å finne hvilken kilde og kildeside som skal vises. Dette er den samme id’en som er brukt i den permanente bildelenka.
Hvis du har lagret permanente bildelenker, kan du ved hjelp av bilde-ID i lenkene se bildene i sin rette kontekst i det nye visningsprogrammet.
Figur 3: Finn visningssiden basert på bilde-id
På forsiden finnes en søkeboks hvor du kan angi en permanent bilde-ID. Når du klikker på “Slå opp” vil den lage en såkalt brukslenke for bildevisning. Denne brukslenka vil igjen slå opp i databasen og finne riktig kontekst å vise bildet i. Dette gjør det ikke bare mulig å sette inn manglende bilder i bildesekvensene; vi kan også endre rekkefølgen på bildene i en bildesekvens (for eksempel dersom noe har blitt skannet i feil rekkefølge), vi kan ta bort unødvendige dobbelteksponeringer, og vi kan flytte et bilde til en annen bildesekvens (for eksempel dersom det viser seg at et dokument har ligget i feil eske i arkivet). Ved hjelp av bilde-ID vises alltid riktig bilde.
Hvordan videreføres permanente sidelenker?
Når vi flytter dataene over i den nye løsningen, tar vi samtidig vare på informasjon om hvilken kildeid bildet tilhører, og hvilket sekvensnummer det hadde i den gamle løsningen. I tillegg lagres bildeid. Innholdet i denne informasjonen vil ikke endres selv om vi setter inn manglende bilder.
Under er et eksempel på permanent sidelenke.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7586&idx_id=7586&uid=ny&idx_side=-12 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061031010109.jpg
Når vi skrur av den gamle programvaren, vil vi sørge for at den første delen på formen http://www.arkivverket.no/URN:kb_read peker til en funksjon som finnes i den nye løsninga. Denne vil lese det som står etter “?”, altså “idx_kildeid=7586&idx_id=7586&uid=ny&idx_side=-12″
Her ser vi at idx_kildeid=7586, altså kildeid. Videre står det at idx_side=-12, altså sekvensnummer 12 i kilden. Da har vi den informasjonen vi trenger for å slå opp i informasjonen vi har lagret fra den gamle løsningen. Da kan vi finne bilde-ID som i dette tilfellet er “kb20061031010109″. Når vi vet bilde-ID, kan vi lage en brukslenke som brukes internt i systemet, og vi finner det riktige bildet i nytt visningsprogram.
Løsningen må være permanent
Fordi sidelenkene er lovet å være permanente, må vi opprettholde funksjonalitet, slik at de også vil fungere fremover. Selv om vi ikke tilbyr den samme typen lenker fremover, skal du ikke være nødt til å gå gjennom alle lagrede lenker for å finne nye lenker. De gamle, permanente sidelenkene vil fremdeles fungere og vise det riktige bildet.