Fra september 2017 vil mange personvisninger i Digitalarkivet få et ikon som vist i knapperaden oppe til høyre i skjermbildet. Ved å klikke på ikonet vil brukeren komme til denne personens side i Historisk befolkningsregister (HBR).
Bakgrunn
Historisk befolkningsregister er i utgangspunktet et prosjekt som Arkivverket deltar i sammen med universitetene i Tromsø, Bergen og Stavanger, Statistisk Sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, Norsk lokalhistorisk institutt (nå en del av Nasjonalbiblioteket), Høgskulen i Volda og Norsk Regnesentral. Prosjektet har støtte fra Norges Forskningsråd med oppgave å bygge opp en «longitudinelt» register over alle personer som bodde i Norge i perioden 1800-1964. Med longitudinelt menes at registret skal følge hver person over tid, altså dokumentere deres livsløp. Oppbyggingen av registret vil pågå i perioden 2014-2023 og vil oppdateres løpende etter det. Det bygges opp primært for forskningsformål, og vil for forskningsbruken bli integrert med det sentrale folkeregistret for perioden fra 1964 til dags dato.
HBR bygges opp person for person ved at forekomster av samme person i ulike arkivkilder, de fleste av dem åpent publisert i Digitalarkivet, lenkes sammen til livsløp. Personene kobles også sammen med sine nærmeste slektninger (foreldre, partnere, barn) til familienettverk. Basiskildene er kirkebøker og folketellinger. HBR består av en åpen del og en lukket del. Den åpne delen, åpne HBR (åHBR), omfatter personer født fra 1700-tallet og fram til ca. 1920. Den er tilgjengelig for allmennheten på nettet via nettstedet http://histreg.no. For å bli lenket i åHBR må personen være avdød. Den lukkede delen av HBR vil kun være tilgjengelig for forskere. Den vil være bygd opp av delvis sperrede kilder (pga. personvern og med hjemmel i statistikkloven) og vil også omfatte nålevende personer. Les mer om HBR her: http://histreg.no/index.php/omhbr. Histreg.no utvikles av Norsk Regnesentral og driftes av Arkivverket. Det er altså ikke en del av Digitalarkivet, men er et selvstendig nettsted som fungerer i samspill med Digitalarkivet og andre nettsteder.
Bruk av åpne HBR
Via den nevnte lenken fra en personvisning i Digitalarkivet vil brukeren komme til den aktuelle personens side i åHBR. Denne siden vil vise personens fulle navn, fødsels- og dødsdata, navn på og lenke til personens foreldre, søsken, ektefelle(r)/partner(e) og barn, og en kronologisk sortert tabell som viser hvilke forekomster av denne personen i arkivkildene som er lenket sammen til personens livsløp. I kolonnen PFID i denne tabellen vil det for hver forekomst/rad være en lenke tilbake til den respektive personvisningen i Digitalarkivet. Under tabellen vil det for en del personer være lenker til biografi i lokalhistoriewiki.no, og omtaler av personen i Wikipedia og andre leksika, bøker, tidsskrifter og på eksterne nettsteder.
Eksempel: Her er visningen av Fridtjof Nansen i folketellingen 1910 i Digitalarkivet:
Og her er Fridtjof Nansens personside i åHBR:
Bidrag til åpne HBR
Digitalarkivets brukere vil, når de er innlogget, også kunne bidra til oppbyggingen av HBR ved å lenke sammen forekomster av samme person fra ulike kilder. Denne lenkingen er beskrevet i følgende brukerveiledning: http://histreg.no/index.php/manual. Lenkingen starter med et søk etter forekomster for en navngitt person, i dette eksemplet søk etter Gunda Nicolaysen født i 1862:
Et flertall av lenkene mellom forekomster av samme person i kildene etableres ved kjøring av maskinelle lenkingsrutiner ved Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø, og importeres deretter i åHBR.
De som vil være med på den interaktive lenkingsdugnaden, henvender seg på e-post til [email protected] for å få brukernavn og passord. Slektshistorikere oppfordres til å søke frem sine slektninger i åHBR, og lenke sammen de kildeforekomstene av disse som de også har i sine slektsprogrammer. Brukergrensesnittet for lenkingen i åHBR er under utvikling.
Spørjeundersøkinga me hadde på Digitalarkivet viste at fleirtalet av brukarane tykkjer det er vanskeleg å finne personar i dei søkbare kjeldene sidan stavemåten i kjeldematerialet sjeldan samsvarar med moderne skrivemåtar av namn. I kjeldene kan eit namn som Kristen skrivast på ulike måtar, til dømes Kristen, Christen eller Xsten. Særleg det siste tilfellet kan vere vanskeleg å få med i eit søk, sidan ein på førehand må vite at Xsten kan vere ein vanleg skrivemåte i eldre kjelder. Av eit namn som Gjertrud finst det omlag 170 variantar, til dømes Gjertru, Gjertrud, Gertrud, Jertru, Gjærtrud, Hjertru, Gjerterud, Jærtrud og Gjertrug. I samband med lansering av nye nettsider for Digitalarkivet vil me difor prøve ut det me kallar variantsøk. Eit variantsøk vil kunne gje treff på ulike stavemåtar av eit namn.
Skjermbilete med utsnitt frå framsida til Digitalarkivet i ny drakt. Døme på søk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar på framsida før lansering 6. juni 2017.
Kva for søk vil vere variantsøk?
Ikkje alle søk vil ha denne funksjonaliteten. Variantsøk vert brukt i enkelt personsøk og avansert personsøk når du søkjer i alle kjelder. Viss du fyrst vel ei kjelde, og så søkjer etter personar i den valde kjelda vil variantsøk ikkje bli brukt. Alle globale personsøk vil altså bruke variantsøk, til dømes søket på den nye framsida av Digitalarkivet. Søk etter stad brukar ikkje variantsøk.
Skjermbilete med utsnitt frå framsida til Digitalarkivet i ny drakt. Døme på søk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar på framsida før lansering 6. juni 2017.
Korleis er variantsøket bygd opp?
Variantsøket byggjer på eit namneregister som me har vore så heldige å få frå namnegranskar professor emeritus Gulbrand Alhaug, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Han har standardisert namna på to nivå:
Ortografisk variasjon, det vil seie skriftvariantar som dekker same uttale, til dømes Katrine, Catrine, Cathrine, Kathrine og så vidare.
Lydleg variasjon av namn ut frå oppsette reglar, til dømes Katrine, Katerine, Katarine, Katarina og Katrina.
Datagrunnlaget for namneregisteret er i stor grad folketeljingane som allereie finst i Digitalarkivet.
Farsnamn er tekne med i namneregisteret. Søkjer du etter Olsen får du treff på Olsøn, men ikkje Olsdatter, medan søk etter Olsdatter gjev treff på Olsdatter og Olsdt., men det gjev ikkje treff på Olsen.
Du vil også få treff på ulike skrivemåtar av gardsnamn når gardsnamn er registrert som etternamn. Nordås vil gje treff på Nordaas og Noraas, tilsvarande vil eit søk etter Dahl også gje treff på Dal.
Merk at du kan framleis bruke trunkering og andre søketeikn på vanleg måte i samband med variantsøk.
Kva er det same namnet?
Kva som er same namn er ikkje enkelt å vite. Namneregisteret me har teke i bruk skil mellom namn dersom det er tvil; det er altså relativt varsam med å seie at to namn er det same namnet.
Det betyr at namn som Dorothea og Thea ikkje vert rekna som ulike skrivemåtar av same namn, og heller ikkje Martha og Marthe, medan Martha og Marta er variantar av same namnet. Kvinnenamn med utlyd på -a eller -e er normalt ikkje slegne saman, med unntak av den store gruppa av kvinnenamn som ender på - ine / - ina, til dømes Albertine - Albertina.
Namneregisteret vil vere til stor hjelp i mange tilfelle, spesielt i namn som Synneve og Kristoffer, som kan skrivast på veldig mange ulike måtar, men vere til mindre hjelp i namn der det typisk kan vippe mellom skrivemåte med utlydande - a eller - e, slik som Anna - Anne og Marta - Marte.
Kva namn blei brukt?
Har ein person fleire førenamn, vil mange kjelder ikkje innehalde alle førenamna.
Dessutan kan personar skifte etternamn. I 1923 kom den første namnelova, og personnamn vart fastare enn dei hadde vore før. I perioden 1860 til 1920 endra namneskikken seg frå patronymikon (farsnamn) til slektsnamn (gardsnamn eller namn som sluttar på -sen). Kvinner skifta ofte slektsnamn ved vigsel.
I ulike kjelder kan ein og same person heite Mathilde Mathiasdtr (folketeljinga 1900), Matilde Matiasen Nordaas (folketeljinga 1910), eller Mathilde Bruvik (dødsfallregisteret, 1977).
Søkjer du etter Einar Gerhardsen i Digitalarkivet får du mange treff, men ingen av dei er den Einar Gerhardsen som var statsminister i Noreg. Han var fødd 10. mai 1897 i Asker, og heitte Einar Henry Olsen i følgje folketeljingane 1900 og 1910.
Einar sin far heitte Gerhard Olsen, og her er altså Olsen brukt som slektsnamn i 1900- og 1910-telljngane. Seinare brukar Einar farsnamnet Gerhardsen som etternamn, og det går over til å bli slektsnamn. Dette er en motsett utvikling av kva som er tilfelle for mange andre.
Tilbakemeldingar på variantsøk
Variantsøk har vore etterspurd av brukarane av Digitalarkivet. Me er veldig spente på korleis dette vil slå ut, og kva utfordringar det vil føre med seg.
Det er ikkje enkelt for ein brukar å vite kva for namn som reknast som variantar av same namnet. Me har ikkje høve til å publisere namneregisteret, så brukarane sjølve må gjere seg kjende med korleis dette søket verkar.
Me tek gjerne i mot tilbakemeldingar på variantsøk.
Nye Digitalarkivet lanseres med noe redusert funksjonalitet
Når de nye nettsidene lanseres 6. juni, vil det ikke bare være et nytt utseende som møter deg, men også forbedret søk, filtreringsfunksjoner og et oppsett som fungerer like godt på alle skjermer. Vi har nå muligheten til å legge til ny funksjonalitet som har vært etterspurt og som vi ikke har hatt mulighet til å legge inn i den tidligere utgaven av nettsiden. Målet for denne utgaven er å overføre eksisterende funksjonalitet til ny drakt, og legge til rette for å kunne videreutvikle Digitalarkivet til å bli den tjenesten den bør være. Vi har mye på tapetet. Noe er ferdig designet og spesifisert, noe er på skissestadiet og noe er på idestadiet. Dette skal du få lese om i et annet blogginnlegg. Selv om det arbeides seint og tidlig, ser vi likevel at det ikke er alt av funksjonalitet som kommer til å være på plass i Digitalarkivet ved lansering. Nedenfor kan du lese om hva vi ikke rekker til lanseringen. Vi vil jobbe hardt for å få på dette på plass så raskt som mulig etter 6. juni.
Alt søkbart materiale vil fremdeles være tilgjengelig! Det fleste søkemulighetene vil også være like gode og i noen tilfeller bedre enn de var før.
Søkeinngangen for steder
I dag kan du bruke informasjon om en eiendom for å søke i kildene, enten via et fritekstsøk eller via avanserte eiendomssøk. Vi kommer til å videreføre dette, men vil kalle det stedsøk for å ikke blande det sammen med tinglysinger for eiendom. Dette stedssøket blir ikke klart til lanseringen. Du kan likevel søke på eiendomsnavn i avansert personsøk, men da får du trefflister basert på personer og ikke stedene. Det er høyt prioritert å få dette søket på plass.
Dette berører ikke søk og framfinning i tinglysingsmaterialet, dvs de skannede grunnbokbladene, panteregistrene og pantebøkene. Dette vil fungere som nå.
Digitalpensjonatet
Alt som er levert til Digitalpensjonatet vil fremdeles være tilgjengelig og søkbart. Vi ønsker å endre på Digitalpensjonatet og gi den et stort løft. Det betyr at alle pensjonatrommene med oversikt over alle pensjonatgjestenes bidrag vil komme i en ny drakt etter lansering 6. juni 2017. Denne endringen vil legge grunnlaget for at man på sikt kan reservere kilder for transkribering og få oversikt over hvilke kilder som er reservert, og i langt større grad administrere ditt eget pensjonatrom og bidrag. Mottak av materiale til Digitalpensjonatet vil fortsette som før og ikke bli berørt av at Digitalpensjonatet og gjestene ikke vises i løsningen.
Annen funksjonalitet som kommer etter 6 juni
Korrekturmeldinger vil innføres i tre steg. Først vil vi få på plass visning av de eksisterende korrekturmeldingene, deretter muligheten for å melde inn nye korrekturmeldinger. Til sist må vi få inn bedre løsninger for å behandle innkomne meldinger.
Avskrifter av løpende tekst, såkalte fulltekster, har vi foreløpig ganske lite av, men visningene vil komme på plass i ny drakt.
Funksjonalitet som ikke vil bli videreført
Søk med to personer vil foreløpig ikke videreføres før vi finner en bedre måte å løse dette på.
Siden med innstillinger blir ikke videreført. Det meste er flyttet over til innloggingsløsningen. Det som gjenstår, dvs. muligheten til å endre hvordan datoformatet vises var svært lite brukt, og vil derfor ikke bli videreført.
Hvorfor lansere en ny versjon uten at alt er på plass?
Arkivverkets og Digitalarkivets nettsider har hengt sammen, både i visuell utforming og teknisk. Det har vært utfordrende å gjøre endringer i designet eller løsningene i en av tjenestene uten at det også påvirket den andre tjenesten. Med lanseringen av nye nettsider, så blir det på hver sine løsninger. Det gir gode muligheter for videreutvikling og forbedringer for begge tjenestene. For at denne videreutviklingen skal kunne fortsette, er det viktig å gjennomføre lanseringen nå.
Siden 2010 har forsiden på Digitalarkivet ligget i en publiseringsløsning som deles med Arkivverkets nettsider på www.arkivverket.no. Nå skal Arkivverket få nye nettsider, og Digitalarkivet skal få et kraftig løft og bli teknisk uavhengig av Arkivverkets nettsider. Hensikten er å forenkle og forbedre tjenestene, slik at man blir enda mer selvhjulpen, og samtidig får en god brukeropplevelse. Dette gir helt nye muligheter for å videreutvikle Digitalarkivet. Vi vil med ujevne mellomrom komme med korte bloggposter om dette arbeidet, og hva det innebærer for deg som bruker.
Fremdeles samspill
Det skal fremdeles være samspill mellom Arkivverkets nettsider og Digitalarkivets nettsider. Mens Arkivverket vil ha veiledninger til hvordan du finner informasjon om ulike temaer, vil disse peke videre til kilder i Digitalarkivet der det er tilgjengelig. Samtidig, på hjelpesidene til Digitalarkivet vil du finne veiledningene til hvordan du bruker løsningene som ligger der, mens det pekes til Arkivverkets nettsider for tekster som omhandler arkiv og kilder mer overordnet. På den måten drar nettstedene nytte av hverandre og det blir et godt samspill.
Søkeløsningen
Først vil vi presisere at endringene dreier seg om søkeløsningen for transkribert materiale og Finn kilde. Løsningen for skanna materiale har de siste årene blitt fornyet, og er fremdeles under stadig utvikling. Men nå har tiden kommet for å gi søkeløsningen, altså hovedsidene for Digitalarkivet, et løft. Når vi nå fornyer Digitalarkivet betyr det at vi kan utvide og forbedre Digitalarkivet med ny funksjonalitet som vi med dagens utforming ikke har kunnet innføre på en god måte. Ett eksempel på dette er vist i grafikken over. Vi vil komme med nye bloggposter utover våren hvor vi forteller om hvilke nye muligheter som kommer.
Spørreundersøkelsen
I slutten av januar gjennomførte vi en spørreundersøkelse. Det var over 5000 svar, så vi har et godt grunnlag for å vite hva som er bra med dagens løsning, og hva som kan bli bedre. Mange av tilbakemeldingene går ut på at det er en del ønsker om funksjonalitet som faktisk finnes. Det bekrefter forsåvidt det vi allerede vet, at dagens søkesider er lite brukervennlige og ikke så lette å forstå hvordan man bruker. Andre ønsker om funksjonalitet går på ting som vi har hatt lyst til å gjøre, men som vi ikke kan gjennomføre på en vellykket måte på grunn av utformingen av dagens søkesider.
Vi tar tilbake nettadressen
Søkeløsningen har ligget under Arkivverkets domenenavn. Tekstsiden har nå adressen www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet, men også www.arkivverket.no/digitalarkivet. Selve søkesidene ligger under http://digitalarkivet.arkivverket.no. Dette skyldes at de forskjellige delene av Digitalarkivet ligger i forskjellige tekniske løsninger, og derfor hopper man mellom forskjellige adresser avhengig av hvor man er. Dette gjør bl.a. at endringer i utseendet må gjøres to forskjellige steder. Dagens forside for Digitalarkivet viser ikke at du er logget inn, og alt av kommunikasjon mellom de to forskjellige løsningene har vært nær sagt umulig. Dette har medført flere tungvinne operasjoner, som at oversikten over "Siste 100 utlagte" blir lagt inn manuelt, både på norsk og engelsk. I forbindelse med omleggingen av nettsidene, tar vi i bruk www.digitalarkivet.no som adresse. Når vi analyserer trafikken ser vi at de aller fleste bruker denne adressen for å komme inn på Digitalarkivet uansett, så det vil for mange ikke bli noen forskjell. Mange av oss som jobber med utviklingen av Digitalarkivet bruker også nesten konsekvent digitalarkivet.no. Hvis du bruker en gammel adresse, vil du naturligvis bli omdirigert til ny adresse.
De viktigste lenkene vil fungere også etter omlegging
Med "viktigst" menes de lenkene som inneholder en identifikator på 16 tegn, bestående av to bokstaver og 14 siffer. Det kan være personforekomster, hendelsesposter, husstander, skip osv. Metodikken blir litt på samme måte som vi gjør med brukslenkene i løsningen for skanna materiale. Det som er den store fordelen er at den mekanismen som vi skal bruke allerede fungerer i dagens løsning. I dagens løsning kan du gå til https://digitalarkivet.arkivverket.no/pd00000002049195. Da kommer du automatisk til https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000002049195.
En slik "brukslenke" i den nye utgaven av de søkesidene vil se slik ut etter omleggingen: https://www.digitalarkivet.no/pd00000002049195. Da vil denne adressen oversettes til den "virkelige" adressen slik det skjer nå. Imidlertid vil denne adressen se forskjellig ut i forhold til den som brukes i dagens løsning. Dette kan vi løse ved at vi ser på det siste leddet i adressen, som er identifikatoren, og så gjør vi den først om til en slik "brukslenke". Deretter vil vi vise det du er ute etter med den virkelige adressen.
ALLE ANDRE ADRESSER vil gå til den nye forsiden på Digitalarkivet. Hvis du har lagret et søk, vil det slutte å fungere, fordi søkeparametrene vil kunne bli vesentlig forskjellig. Lenker til veiledninger og andre tekstsider vil også slutte å fungere.
Publisering av skanna arkivmateriale uten indeksering
I vinter har vi startet arbeidet med å oppgradere våre programvarer for indeksering av skanna arkivmateriale. Arbeidet er ikke på langt nær ferdig, men nå i mars har vi kommet så langt at en viktig ny mulighet har åpnet seg: Vi kan publisere skanna arkivmateriale uten indeksering.
Fram til nå har indeksering vært en forutsetning for å kunne publisere, og siden vi ikke har hatt effektive verktøy for å berike og forbedre noe som allerede er indeksert, har vi i praksis vært nødt til å indeksere "perfekt" før publisering. Når vi i tillegg har hatt begrenset kapasitet til indeksering over en del år, har det oppstått en flaskehals: Vi har for øyeblikket omkring 15 millioner skanna bilder som ikke er publisert i Digitalarkivet, og brorparten av disse bildene viser arkivmateriale som egner seg for Digitalarkivet.
Publisering uten indeksering betyr at bildene registreres i indekseringstabellen i Digitalarkivets database med en kilde-ID som angir hvilken kilde bildene tilhører, samt et nummer som angir hvilken rekkefølge bilder tilhørende samme kilde skal vises i. Med vår nye programvare kan dette gjøres med noen få tastetrykk, hvorpå kilden kan publiseres umiddelbart. Når vi ikke indekserer bildene, registrerer vi derimot ikke spesifikke opplysninger om hva hvert enkelt bilde viser, sidetall osv.
Konsekvensen av å publisere uten indeksering, er at vi ikke kan tilby innholdssider eller filterfunksjon. Som bruker må du starte på første bilde og navigere i bildesekvensen uten den hjelpa som indekseringa vanligvis gir, omtrent som å snurre en mikrofilm "i gamle dager". Når kilden består av et begrenset antall bilder, vil nok dette oftest gå greit. Når kilden derimot består av flere hundre bilder, blir behovet for indeksering og hjelp til framfinning internt i kilden større.
Det er ikke noe poeng for Arkivverket å publisere skanna arkivmateriale som ingen finner fram i, så vi vil ikke publisere hvilke som helst kilder uten indeksering. Kirkebøker vil for eksempel alltid bli indeksert på vanlig måte, noe som også er nødvendig for at vi skal kunne sperre de bildene som vi er nødt til å sperre.
Hovedpoenget er at vi nå enklere kan publisere på kort varsel, ettersom vi kan gå tilbake og indeksere på et senere tidspunkt. Men en god del skanna arkivmateriale vil vi neppe få kapasitet til å indeksere, i alle fall ikke veldig detaljert. Når den nye programvaren for indeksering er ferdig, vil vi faktisk kunne invitere brukerne våre til å bidra til indekseringsarbeidet. Kanskje ønsker nettopp du å "finindeksere" ei tingbok, slik at tingbokas innholdsside får lenke til hver enkelt tingsamling?
Kilder som blir publisert uten indeksering, vil ha tomme innholdssider, slik som denne. Kommer du til en slik side, må du tilbake til trefflista og heller velge "Første side". Ved neste oppdatering av visningsprogramvaren vil vi deaktivere lenker til tomme innholdssider, slik at forhåpentlig ingen skal bli forvirret av dette. Inntil denne oppdateringa er på plass, vil også "bla"-lenker i Finn kilde feile, når den aktuelle kilden ikke er indeksert.
Pr. 15.3.2017 er det i hovedsak deler av arkivene Lassens samlinger og Generaltollkammeret, tollregnskaper som er publisert uten indeksering.
Da har vi lagt ut ny versjon av programvaren for søk og visning av skanna materiale.
Denne gangen er det tre store endringer som er lagt ut.
Første store endring er at nå skjer all innlogging til innloggingsportalen. Les mer i dette blogginnlegget.
Vi har lagt ut første versjon av funksjonalitet for indeksering. Denne versjonen må regnes som en alfa-utgave med kun et fåtalls funksjoner klar for bruk. Dette holder vi derfor foreløpig for oss selv.
Alle nedtrekkslistene i søkeskjemaene er oppgradert til siste versjon.
Digitalarkivet utvides med innhold og utvikles i funksjonalitet. Som følge av dette er kravene til sikkerhet økt. Innloggingen i Digitalarkivet brukes nå til mer enn å legge inn korrekturmeldinger og poste innlegg i forumet. Forumprogramvaren har kommet i ny versjon som krever en annen metode for innlogging. Derfor er tiden kommet for å se på helheten og lage en innloggingsløsning som imøtekommer nye krav og behov.
Denne bloggposten vil gi litt informasjon om bakgrunnen for at vi gjør denne endringen. Vi vil utarbeide en ny bloggpost som forteller litt mer om de praktiske konsekvensene i overgangsfasen, og vi vil lage nye veiledninger for innloggingen.
Hvorfor vi gjør dette
Innloggingen i Digitalarkivet startet med innlogging i forum. Siden tok vi i bruk samme innlogging for å logge inn i Digitalarkivet. Da var det fremdeles forumet som styrte brukernavn og passord. Siden har vi oppgradert forum, og vi har viderutviklet Digitalarkivet. Nå er det slik at det er Digitalarkivet som er "sjefen" for brukernavn og passord, men likevel har det vært begrensninger i hvilke endringer vi kan gjøre med en brukerkonto, fordi forumet fremdeles har satt en del begrensninger. Disse utfordringene vi nå på god vei til å kunne løse.
Økt sikkerhet
Passordsikkerhet er viktig. Det gjelder alle steder på internett, fra nettbanken til epost, facebook, fora og andre tjenester. Se anbefalinger om sikker pålogging på nettvett.no.
Kombinasjonen brukernavn og passord kan være en sikkerhetsutfordring, spesielt hvis passordet ikke er godt. Vi har derfor tatt i bruk funksjonalitet som gir deg tilbakemelding om passordets kvalitet (en bedre løsning enn den vi hadde). Du kan bruke hvilket som helst passord du vil, men idet du lager et passord vil vi indikere om det er et godt og sikkert passord eller ikke. Gode passord bør f.eks være av en viss lengde, og bestå av både store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Her er tips til sterke passord: https://nettvett.no/passord/
Med den nye løsningen for skanna materiale kan vi gi tilganger så eksterne brukere for saksbehandling eller forskning kan bruke materiale som ikke er fritt tilgjengelig. Vi vil også få stadig flere administrative funksjoner i Digitalarkivet. Vi kan aldri kontrollere eller sjekke hvor gode passord brukerne har. For å sikre oss mot at slike brukerkontoer med spesielle tilganger blir eksponert ved innbrudd og hacking, eller andre årsaker, har vi lagt til mulighet for tofaktor-autentisering.
Det betyr at etter at du har logget inn med brukernavn og passord, så må du taste inn en sikkerhetskode. Du kjenner det helt sikkert igjen fra din nettbank, der du må logge inn med BankID, en sms-kode, kode fra et kodekort eller en kodebrikke. Stadig flere tjenester tilbyr eller krever tofaktor-autentisering, f.eks Facebook, Google, Dropbox osv. Det er forskjellige prinsipper. Vi har valgt en såkalt tidsbasert autentisering. Det innebærer at du må ha en applikasjon på din mobiltelefon, f.eks "Google authenticator", "Authy", "FreeOTP", "Toopher".
I første omgang er det kun noen av våre interne brukere som vil få påkrevet tofaktor-autentisering, men etterhvert vil vi kreve det for flere med spesielle tilganger og roller. For deg som vanlig bruker vil det være helt frivillig, men vi vil anbefale deg å aktivere det på lik linje med alle andre tjenester som tilbyr og anbefaler tofaktor-autentisering.
Hva innebærer endringen?
Vi har laget en egen innloggingsportal. Den blir å finne på adressen https://login.digitalarkivet.no, men det er ikke en adresse du normalt vil trenge å tenke på. Dette skal bli en felles innloggingsportal for alle Arkivverkets tjenester, i første omgang Digitalarkivet og forum. Flere tjenester vil inkluderes etterhvert.
Innloggingsportalen gjør at alle endringer skjer ett sted. Dette gjør det lettere for deg som bruker, og det gjør det lettere for oss å vedlikeholde.
Men det gir også andre fordeler:
Du kan ha separate brukerkonti i forum og Digitalarkivet
Du kan ha samme brukerkonto i forum og Digitalarkivet
Du kan skru på tofaktor-autentisering for økt sikkerhet (les om dette i avsnittet "Økt sikkerhet")
Du kan nå ved på klikke på en knapp i innloggingsportalen logge ut alle steder du er innlogget (hvis du f.eks har vært innlogget på en offentlig datamaskin og er usikker på om du husket å logge ut)I
I tillegg har vi fått et oversiktlig og godt brukergrensesnitt
Hittil har brukerkontoen i Digitalarkivet og brukerkontoen i forumet vært knyttet sammen til en brukerkonto. Begrensningene i forumet har gitt begrensninger i forhold til hva vi kan gjøre for å hjelpe til med innloggingsproblemer.
Fremtidige muligheter
I fremtiden kan vi se for oss flere utvidelser. Dette er ikke funksjonalitet som er bestemt eller planlagt, men som kan være en mulighet:
Legge inn telefonnummer, og send sms ved passordbytte. Dermed kan du selv gjenopprette en brukerkonto dersom du har glemt passordet og ikke husker eller har byttet epost-adresse siden sist.
Du kan velge å logge inn i forum med en medlemskonto, med brukerkontoen i Digitalarkivet eller med din Facebook- eller Google-konto (OAuth)
Å logge inn i Digitalarkivet med din Facebook- eller Google-konto (OAuth)
Knytte til MinID for innlogging for å se personlige rettighetsdokumenter
Tidsplan
Mandag 6 februar vil vi lansere innloggingsportalen samtidig som vi oppgraderer forumet og tjenestene i Digitalarkivet. Vi vil få noen timers nedetid på forumet idet oppgraderingen og flytting til nye servere pågår. Fra da av vil både forumet og løsningen for skanna materiale benytte innloggingsportalen. Innloggingen på søkesidene for transkribert materiale vil inntil videre benytte det gamle grensesnittet for innlogging, men vil bruke innloggingsportalen når vi får nytt design. I perioden i mellom vil du måtte logge inn i Digitalarkivet med eksisterende innloggingsfelter, men det trenger du kun gjøre hvis du skal legge inn en korrekturmelding.
NB! Du trenger ikke være innlogget for å søke i Digitalarkivet.
Når vi nå endrer innloggingsløsning vil det bety noen endringer i forhold til hvordan du logger inn. Denne overgangen gjør at du må logge inn på nytt, både i Digitalarkivet og i Debattforum.
Du kan fritt bruke Digitalarkivet uten å være innlogget! Innlogging gir deg kun mer funksjonalitet. Noen brukere får også spesielle tilganger til kildemateriale som normalt sett er utilgjengelig.
Se http://blogg.digitalarkivet.no/post/156665188695/endring-i-innlogging-i-digitalarkivet for bakgrunnen for hvorfor vi endrer innloggingsmetode.
1. Dette må du vite
Etter omlegging til innloggingsportalen er det viktigste du må merke deg at når du logger inn i forum, må du klikke på "Digitalarkivet" under "Eller logg deg inn med en av disse tjenestene" til venstre i innloggingsboksen. Se figur 8 under.
Se forøvrig avsnittet "5 Innlogging i forum" under for mer detaljert informasjon.
Utover dette vil du i praksis ikke trenge å forholde deg spesielt til noe av dette, annet enn at du må logge deg inn igjen i løsningen for skanna materiale. Men det skal være ganske rett fram.
I Digitalarkivet for transkribert materiale vil innloggingen fortsatt være som før. Denne blir endret i mai, og vil da endres så den blir som i løsningen for skanna materiale.
Du må angi passordet en gang til, selv om du er innlogget, for å kunne endre på din brukerkonto. Lag et passord du husker. Se tips på https://nettvett.no/passord/.
Resten av bloggen er for deg som ønsker å fordype deg i endringen. Det vil også komme en detaljert veiledning.
2. Innloggingsportalen
Innloggingsportalen gjør at vi kan samle alt som har med innlogging og endringer i kontoopplystninger ett sted. Den vil finne den på adressen https://login.digitalarkivet.no, men normalt sett trenger du ikke å forholde deg til denne adressen. Alle steder hvor du skal logge inn med din brukerkonto i Digitalarkivet din vil lede deg til innloggingsportalen ved behov. Dette gjelder f.eks innlogging, utlogging, bytte passord, glemt passord, endre epost, endre navn, sette på tofaktor-autentisesring osv.
Normalt sett vil du logge inn på tjenestene, og ikke selve innloggingsportalen.
Figur 1: Din profil i innloggingsportalen når du er innlogget. Dersom du ikke har koblet din brukerkonto i Digitalarkivet til forumet vil du ikke se den nederste seksjonen "Autoriserte klienter". PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Du kan endre din profil ved å klikke på knappen "Endre" oppe til høyre. Før du kan endre noe her må du angi passordet ditt på nytt:
Figur 2: For å endre din profil må du angi passordet ditt på nytt. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Figur 3: Skjermbilde for å endre visningsnavn eller epost-adresse. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
3. Innlogging
Innlogging til selve innloggingsportalen eller en tjeneste ved hjelp av brukerkontoen i innloggingsportalen skjer på samme måte.
Figur 4: Innloggingsbildet i innloggingsportalen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
4. Innlogging i løsningen for skanna materiale
Her vil du ikke merke noen spesiell forskjell sammenlignet med tidligere, annet enn at det blir et litt annet innloggingsbilde som vist på Figur 4 over.
Figur 5: I løsningen for skanna materiale vil det se ut akkurat som før, men det er innloggingsportalen som vil betjene menypunktene "Logg inn" (se figur 4 over) og "Opprett bruker" (se figur 11 under)
Figur 6: Når du er logget inn på løsningen for skanna materiale vil menypunktet "Min profil" føre deg til innloggingsportalen som vist i figur 1.
5. Innlogging i forum
Det er her det blir størst forandring. I tillegg til at forumet kommer i ny versjon endres også innloggingsmetoden. Du kan velge å logge inn direkte i forumet med en egen brukerkonto i forumet, eller du kan logge inn med brukerkontoen i Digitalarkivet.
Figur 7: For å logge inn i forumet velger du "Logg inn" oppe til høyre i forumet. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
Figur 8: Ved innlogging velger du innlogingsmetode. Se neste kapittel for å forstå forskjellen mellom de to metodene. Vi anbefaler å koble sammen forumet og brukerkontoen i Digitalarkivet. Klikk på "Digitalarkivet" oppe til høyre i dialogen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
1. Første gang du logger inn i forumet via brukerkontoen i Digitalarkivet må du koble sammen brukerkontoene i forumet og Digitalarkivet. Hvis du ikke er logget inn i innloggingsportalen eller løsningen for skanna materiale, vil du bli bedt om å logge inn. Se figur 4 over.
2. Deretter må du bekrefte at forumet skal få tilgang til din brukerkonto i Digitalarkivet.
Figur 9: Autoriser klient for å gi tillatelse til at forum får tilgang til brukerkontoen i Digitalarkivet. NB! I eksempelet vises "Duplo forum". Dette er vårt interne testmiljø. Skjermbildene vil derfor se forskjellig ut når dette blir satt i drift.
3. Normalt sett skal du umiddelbart komme tilbake til forumet direkte. Dersom du aldri har brukt forumet før, eller ikke har satt noe visningsnavn vil du bli bedt om å sette et visningsnavn. Visningsnavnet skal være ditt fulle navn, men må være unikt. Dersom det blir en konflikt fordi du heter det samme som en annen bruker får du meldingen "Visningsnavnet brukes allerede av en annen konto." Du kan da f.eks skrive navnet uten mellomrom, understrek, bindestrek, bytte om på fornavn og etternavn e.l.
Figur 10: I noen tilfeller vil du bli bedt om å sette et visningsvnavn. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
6. Forskjellen mellom å bruke innlogging i forum og brukerkontoen i digitalarkivet
Brukerkontoen i Digitalarkivet
Du velger "Eller logg inn med en av disse tjenestene: Digitalarkivet"
Du trenger kun å forholde deg til ett brukernavn og ett passord
Hvis du endrer passord gjelder det både i Digitalarkivet og i forumet
Dette er den anbefalte metoden.
Direkte i forumet
Du logger altså inn med innloggingsfeltene direkte i forumet.
Hvis du bytter passord i forum, byttes ikke passord i Digitalarkivet
Hvis du bytter passord i Digitalarkivet, byttes ikke passordet i forum
Uansett hvilken metode du velger, er navnet i forumet separat fra navnet i Digitalarkivet.
Så lenge epost-adressen er den samme både i Digitalarkivet og i Forumet kan du alltid koble brukerkontoene sammen. Du kan også velge å koble fra hverandre når du vil. Se figur 1.
7. Registrer en brukerkonto
Ønsker du å opprette en brukerkonto i forum, anbefaler vi å registere deg ved hjelp av brukerkontoen i Digitalarkivet
Dersom du ikke har noen brukerkonto i Digitalarkivet anbefaler vi at du skaper en brukerkonto der slik at du kan benytte ekstra funksjonalitet som finnes, og den som kommer i framtida (du vil som før kunne søke fram og bruke Digitalarkivet også uten innlogging).
Registrering av en brukerkonto i Digitalarkivet skjer i innloggingsportalen. Alle lenker som tilbyr å registrere brukerkonto peker til innloggingsportalen (unntak er forumet. Se over).
1. Angi epost og navn, og et nytt passord.
Figur 11: Registrering av ny brukerkonto. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
2. Du får en epost med en lenke for å bekrefte din epost-adresse
3. Etter å ha klikket på aktiverings-lenken i eposten blir du bedt om å logge inn på nytt. Se figur 4.
NB! Aktiveringslenken kan kun brukes en gang, og vil bli gjort ugyldig etter bruk.
8. Logg ut fra andre maskiner
Med innloggingsportalen får du nå muligheten til å logge deg ut fra andre maskiner. Har du en snikende mistanke om at du kan være innlogget et sted, f.eks en felles maskin på et møterom, en offentlig maskin på et bibliotek eller lesesal, eller du var på besøk hos en kjenning og logget deg inn for å vise noe er det ikke noe problem.
Hvis du logger inn på innloggingsportalen kan du klikke på knappen "Logg ut fra andre maskiner". Du vil ikke bli logget ut fra innloggingsportalen, og heller ikke bli logget ut av tjenestene som er i samme nettleser på den samme maskinen. Du logger ut fra alle andre nettlesere på samme maskin og fra alle andre maskiner. Du logger altså ikke ut fra den nettleseren du bruker der og da.
Figur 12: Seksjon for sikkerhet i profilvisningen. PS! Skjermbildet kan få noen justeringer før vi går i produksjon.
NB! Denne funksjonen logger ikke ut av forumet!
9. Aktiver tofaktor-autentisering
For økt sikkerhet tilbyr vi tofaktor-autentisering. Dette er sikkerhetsmekanismer som du f.eks kjenner igjen fra nettbanken. Det betyr at du i tillegg til passord må angi en engangskode for hver gang du logger inn. Dette vil vi kreve for spesielle brukergrupper, f.eks administratorer og grupper med spesielle tilganger til sperra materiale. Men du kan også skru det på frivillig.
Vi har valgt en løsning som heter Time-based One-time Password Algorithm, og er en svært mye brukt metode for tofaktor-autentisering. For å kunne bruke dette må du ha installert en applikasjon på din mobiltelefon. Den vanligste appen er "Google Authenticator", men det finnes flere alternativer, f.eks "Authy", "FreeOTP" eller "Toopher". Og det finnes mange flere. Følgende instruksjoner gjelder for Google Authenticator, men det finnes tilsvarende metoder i de andre applikasjonene.
1. I seksjonen "Sikkerhet" i profilvisningen klikker du "Aktiver" under "To-faktor-autentisering"
2. Tast inn ditt passord for å bekrefte at du har rettigheter til å aktivere tofaktor-autentisering
3. Du får opp et skjermbilde tilsvarende figur 13.
Figur 13: Skjermbilde for å aktiver tofaktor-autentisering. Du kan skanne QR-koden med din autentiseringsapplikasjon (1) eller taste inn autentiseringskoden (2).
4. Nå er det på tide å åpne applikasjonen på din mobil-telefon (og evt. installere først)
5. I Google Authenticator klikker du på pluss-tegnet oppe til høyre
Velg "Skann strekkoden"
Figur 14: Legg til en kode i autentiserings-applikasjonen på mobilen. Klikke først pluss-symbolet oppe til høyre og velg "Skann strekkoden". (Her er Google Authenticator vist).
6. Du åpner kameraet på mobilen din. Rett kameraet mot strekkoden slik som vist i det aller øverste bildet i denne blogg-posten. Du kan også velge "Manuell inntasting" og taste inn koden som står under QR-koden. (Figur 13, tallrunning 2)
7. Du får nå en stort og blått, 6-sifret tall, med en overskrift "Digitalarkivet" over og din epost-adresse under. Dette tallet skal du taste inn i der det står "Engangskode" og klikke "Fortsett".
8. Du har nå aktivert tofaktor-autentisering.
NB! Når du har aktivert tofaktor-autentisering MÅ du bruke autentiserings-applikasjonen for å logge inn. Dersom du mister mobiltelefonen eller bytter den må du enten overføre innstillingene (noen applikasjoner lagrer disse innstillingene i skyen). Dersom du mister den må du bruke reservekoder. Disse finner du under "To-faktor-reservekoder" i seksjonen for "Sikkerhet". Kopier kodene og lagre dem et sikkert sted for at du skal kunne gjenopprette tilgangen din hvis noe skulle gå galt! Reservekodene kan også skrives ut.
Tallkoden du får i autentiserings-applikasjonen fornyes hvert 30 sekund. De siste 5 sekundene vises tallene som rødt. Etter det vil tallene fornyes. Det vil si at du har 30 sekunder å taste inn tallet fra det ble fornyet. Får du et nytt tall må du begynne å taste på nytt.
Da har vi lagt ut en ny versjon av programvaren til Digitalarkivet.
Denne oppdateringen inneholder en del fiks av småfeil som vi har oppdaget etter at vi oppgraderte 23 november i fjor. Noe har vi sluppet fortølpende, så denne bloggposten oppsummerer det som er gjort.
Nytt av dagen er en forbedret måte å søke på Form i Finn kilde.
Finn kilde
Søk-lenken for folketellinger går til hele tellingen, ikke valgt kommune/prestegjeld
Gjøre om på "form" i Finn kilde for bedre søk
Fikset så pekere for listetyper for kirkebøker ikke går til gamle sider
Dokumentasjonssider
Fikset så nye dissenter/borgerlig listetyper vises riktig
Skrevet om så den kan ta i bruk ny datamodell i forbindelse med ny løsning for indeksering av skanna materiale
Digitalpensjonatet
Fikset at noen lenker fra digitalpensjonatet feiler
Fikset at noen bidrag i digitalpensjonatrom ikke vises
Diverse
Lenke til skannet utgave av kilder tilhørende Rentekammet fra transkriberte data gir feilmelding
Fikset at husikon-lenker feiler i folketellingene
Fikset at trefflister med navnløse personer ikke har klikkbar tekst
Epost glemt passord: Skrivefeil - "passoret"
Diverse utvidelser til API
Forberedelser til endringer som kommer når vi får på plass ny løsning for indeksering av skanna materiale
Da har vi lagt ut en ny versjon av programvaren til Digitalarkivet.
Hovedendringen er at Digitalarkivet nå kjører på en oppgradert versjon av rammeverket som brukes, og at Digitalarkivet nå ligger på vår nye serverrigg.
Dette er kun en oppgradering, og det er ingen nye funksjoner.
Arkivverket får i dag mange førespurnader frå dei som er interesserte i eigedom, eigedomsrettar og gardshistorie. Me freistar difor å leggje til rette for at du som brukar sjølv skal kunne leite fram eldre opplysningar om eigedomar ved hjelp av Digitalarkivet.
Tinglysingsmateriale er ei samlenemning for materiale som mellom anna omhandlar eigedom. Dette materialet inkluderer pantebøker og panteregister. Pantebøker inneheld tinglyste dokumenter ordna kronologisk etter tinglysingsdato eller dagboknummer. Panteregistre er registre til pantebøkene ordna etter eigedom, og slike registre vart førte fram til om lag midten av 1900-talet. Eit «panteregisterregister» er eit digitalt eigedomsregister til panteregistra. I dette registeret kan brukarane sjølve søke etter ein eller fleire eigedomar på tvers av ulike panteregister.
Arbeidet med eigedomsregisteret har gått over fleire år, og har vore ein tidkrevjande prosess. For å lette sakshandsaminga, hadde enkelte statsarkiv allereie laga søkbare databasar for panteregister før arbeidet med eit felles landsdekkande eigedomsregister starta i 2006/2007. Målet er at alle eigedomar i alle yngre rekkjer av panteregister frå heile landet skal vere søkbare i eigedomsregisteret. Arbeidet har omfatta både eit nytt visingsprogram, og registrering og tilrettelegging av innholdsdata for visingsprogrammet. Registreringsarbeidet har så langt vorte utført av statsarkiva, som manuelt registrerer det som står i panteregistra, og av Riksarkivet, som tek i mot og handsamar registreringane. Eit nytt visingsprogram er utvikla av Riksarkivet, og vart teke i bruk i september 2014. Me er ikkje komne heilt i mål med arbeidet med innholdsdata enno, men resultatet av arbeidet så langt kan du sjå og teste her.
Utfordringar
Då ein byrja å føre panteregister på 1700-talet, vart dei naturleg nok ikkje skrivne og standardiserte med tanke på ei digital framtid. Kjeldene som ligg til grunn for eigedomsregisteret er difor særs ulike, og det er ikkje alltid like enkelt å få dei på plass i ein felles datastruktur. I dei eldste panteregistra nytta ein eldre nummerserier med matrikkelnummer, før ein med matrikkelrevisjonen i 1838 fekk nye matrikkelnummer og løpenummer under kvart matrikkelnummer. Gards- og bruksnummer fekk ein ikkje før i 1886, og då berre på landet ikkje i by-områder.
I søkeinngangen har det difor vore naudsynt å leggje til rette for at ein kan søke i ulike nummerserier, i tillegg til at ein kan søke i uspesifiserte nummer. For deg som brukar har dette ein viktig implikasjon: Det er ikkje sikkert at all informasjon knytt til ein eigedom kjem opp viss du berre søker på gards- og bruksnummer; i eldre panteregister kan same eigedomen berre ha registrert matrikkel- og løpenummer, eller anna numerisk informasjon. I verste fall kan ein eigedom mangle all numerisk informasjon. I slike tilfelle kan det vere nyttig å hake av for eigedomar utan registrert gardsnummer, eller prøve eit namnesøk. På sikt ynskjer me å gjere alle eigedomar i registeret søkbare på gards- og bruksnummer.
Sidan ein eigedom på eit tidspunkt berre kan høyre til eitt geografisk område, har me vald eit synkront perspektiv og nyttar kommuneinndelinga i 1947 som geografisk avgrensing for eit søk. Administrative grenser har vore i stadig endring opp gjennom tidene, og ein eigedom kan difor ha endra geografisk tilhøyrsle i perioden panteregisteret er frå og fram til 1947. Ein viktig del av arbeidet har difor vore å syte for at eigedomar har fått riktig kommunetilhøyrsle og riktig gardsnummer i 1947. Stort sett har dette vore relativt uproblematisk, sidan ein fram til 1947 hovudsakleg har kommunedelingar (slike delingar fylgjer som oftast soknegrensene) og ikkje kommunesamanslåingar. Det er vanleg at gardane beheld gardsnummera sine ved kommunedelingar. I enkelte tilfelle der eigedomen har vorte innlemma i ein anna kommune kan han ha fått nytt gardsnummer som må registrerast i databasen. Det vil då ikkje vere samsvar mellom gardsnummer som er oppgjeve i trefflista i søkeresultatet og gardsnummer som står i panteregisteret. Til dømes vart gard nummer 101 bruk nummer 2, "Bryplassen", i Uvdal overført til Hol kommune i 1944. Denne eigedomen vil kome opp med GNR 95 i Hol kommune (sjå Figur 1), medan gardsnummeret som står på panteregistersida vil vere 101 (sjå Figur 2).
Figur 1: Søkeresultat for gard nummer 95, bruk nummer 2 i Hol kommune i 1947
Figur 2: Panteregisterside for det som tidlegare var gard nr. 101 i Uvdal, men som i 1944 vart overført til Hol kommune og då fekk endra gardsnummer til 95. På panteregistersida er det ført på at denne garden er overført til Hol
I andre tilfelle, der ein eigedom har vorte innlemma i ein by før 1947, går eigedomen ut av matrikkelen for landet og eventuelle registrerte gards- og bruksnummer vil ikkje vere synlege i visinga, sjølv om dei står i panteregisteret. Mindre grensejusteringar er, på noverande tidspunkt, ikkje alltid registrert.
Ein søkeinngang basert på 1947-kommunar har ført til nokre problem for områder som ikkje hadde gards- og bruksnummer i 1947. Korkje Finnmark eller by-områder fekk gards- og bruksnummer før kring 1980-talet. Sidan Statsarkivet i Tromsø har registrert gards- og bruksnummer i 1983 for Finnmark, valde me å lage ei eiga geografisk inndeling for eigedomsregisteret i Finnmark basert på kommuneinndelinga i 1983. Dei fleste byane har ikkje fått registrert gards- og bruksnummer, og ligg difor framleis inndelt etter 1947. Byane kan ha ulike nummerserier som er søkbare, til dømes branntakstnummer eller by-matrikkelnummer, men desse er ikkje einsarta for dei ulike byane. Me vonar å få til ein betre inngang til byane, med søkbare gards- og bruksnummer, på sikt.
Vegen vidare
På nyåret 2017 satsar me på at alle panteregister som er registrerte så langt vil vere på plass i eigedomsregisteret.
Når me set i gang arbeidet med å gjere eigedomsregisteret komplett for yngre rekkjer av panteregister, vil me prøve å få på plass eit registreringsverkty som koplar indekserte sider i panteregistra direkte til registreringane. Vidare vil me prøve å få registrert dei panteregistra som manglar i eigedomsinngangen. Dette gjeld særleg panteregister frå område på austlandet. I tillegg vil me sjå på korleis me kan betre søket for by-områder.
Med eit eigedomsregister for panteregister på plass kan ein sjå på ulike moglegheiter for betre integrasjon mellom dei ulike elementa i tinglysingsmaterialet. Me i Arkivverket er glade for innspel, idéar og andre tilbakemeldingar frå brukarane våre. Ta gjerne kontakt via «Gi tilbakemelding», som du finn i brukarmenyen på https://media.digitalarkivet.no/.
Da har vi lagt ut ny versjon av programvaren for søk og visning av skanna materiale.
Denne gangen er det viktigste at vi har gjort noen endringer i søkeskjemaene for å unngå 0 treff i enkelte situasjoner.
Søkeskjemaer
Gjelder alle søkeinnganger
Lagt til søk på oppbevaringssted
Arkiv: Filtreres i forhold til oppbevaringssted
Fylke: Fjernet kobling mellom arkiv og fylke slik at arkivet ikke begrenser fylker og vise versa
Lagt til tekst ved 0 treff om at du bør begrense antall søkefelt
Trefflistene er nå gruppert på oppbevaringssted og ikke fylke
Generelt
Generell gjennomgang for å fjerne småfeil som gjør at html ikke validerer
Oppdatert API’ene så de gjenspeiler endringer i søkeinngangene
Innholdssidene viser nå lenker til verdier som gjentar seg
“Nyeste utlagte” har nå fått brødsmulesti
Pantebøker som kun er indeksert på år har nå fått innholdssider
Visning av bilde
Store forbokstaver i filter
Forbedret sidetallssøk som nå håndterer foliering bedre
PDF-hefte
Gammel grunnbok: Navn på pdf-hefte inneholder nå kommune
Ved generering av PDF-hefter blir heftet nå sortert hvis man endrer rekkefølgen på sider før generering
Kroken på døra for gamle løsninger for skanna materiale
Torsdag 15 september stenger vi den gamle løsningen for “Diverse materiale”.
“Diverse materiale”
Det vi har kalt “diverse materiale” er siste av inngangene for skanna materiale som stenges. Dette materialet har aldri tidligere hatt noen egen søkeinngang, men har vært tilgjengelig via f.eks arkivportalen og egne oversiktssider på Digitalarkivet. Alt materialet er nå overført og søkbart i den nye løsninga for skanna materiale.
Lensregnskaper og stiftamtstueregnskaper
De skanna lensregnskapene og stiftamtstueregnskapene har i den gamle løsningen hatt separate databasetabeller med en egen serie kildeidentifikatorer som har vært delvis overlappende med kildeidentifikatorene for annet materiale. Dette medfører dessverre at permanente sidelenker for disse to kildetypene ikke kan omdirigeres korrekt. Sidelenkene vil bli omdirigert, men de vil treffe kirkebøker, pantebøker og annet skanna materiale. Det er trolig et mindretall av Digitalarkivets brukere som har lagret permanente sidelenker til lensregnskaper og stiftamtstueregnskaper, men en del av dere vil berøres av dette, og det beklager vi. Hvis du har notert kildereferanse i tillegg til å lagre permanent sidelenke, vil du formodentlig klare å gjenfinne bildet i den nye løsningen. Skulle det likevel oppstå problemer, vil vi være behjelpelige med manuelle oppslag i de gamle indekseringstabellene. Benytt i såfall henvendelsesskjemaet i brukermenyen i løsningen for skanna materiale.
Permanente bildelenker
Inntil nå har de permanente bildelenkene fra ny løsning, brukt den gamle løsningen for å hente fram bildene ved bruk av permanente bildelenker. Det har vi vært nødt til å gjøre fordi den gamle løsningen var avhengig av programkoden som lå bak. Det har gjort at nye bilder som aldri ble publisert i gammel løsning heller ikke var tilgjengelig som permanente bildelenker. Med denne omlegginga vil disse nye bildene også bli tilgjengelige som permanente bildelenker, og de vil ha samme mekanisme for tilgangsstyring.
I den nye løsningen for skanna arkivmateriale har vi mulighet til å erstatte bilder med nye versjoner. Bilde-id endrer seg derfor automatisk, og bildevisningen vil indikere at bildet er erstattet. Ved å bruke gammel bilde-id i lenka for permanent bildelenke vil du kunne få opp det gamle bildet som er erstattet. Permanent bildelenke vil ikke endres til å vise ny versjon av bildet.
Her er et eksempel:
Du har lagret denne brukslenka:
https://media.digitalarkivet.no/kb20061106310457
Da blir du automatisk overført til denne siden:
https://media.digitalarkivet.no/kb10311605110018
Denne siden har permanent bildelenke som dette: www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10311605110018.jpg, og viser nytt bilde*)
Hvis du ønsker å se den gamle utgaven av bildet kan du da lage deg en bildelenke ved å bytte ut den permanente bildeid’en og få en lenke som dette:
Dermed har du muligheten til å sjekke om det er det riktige nye bildet som erstatter et gammelt bilde.
Hva så med den gamle løsningen for skanna arkivmateriale?
De gamle løsningene for skanna materiale ligger på servere ved Statsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen benytter internettlinjer som tilhører Universitetet i Bergen, mens resten av Arkivverket ligger på egne internettlinjer. Når vi nå stenger disse gamle tjenestene kan Universitetet i Bergen få tilbake internettlinjene sine, og Statsarkivet i Bergen kan flyttes over til våre egne internettlinjer og dermed få en langt bedre kvalitet på sin arbeidshverdag. De gamle serverne i Bergen vil bli kassert og destruert.
Dette er en milepæl for oss når det gjelder å sikre tilgjengelighet for våre tjenester. Å være avhengig av slike gamle løsninger som ikke kan vedlikeholdes og oppgraderes er uforsvarlig. Sikkerheten har også vært en utfordring da operativsystemet ikke har vært mulig å oppgradere på over 10 år, og serverne har levd langt, langt over sin forventede levetid. Men bank i bordet, vi har vært heldige og har vært i stand til å finne nødvendige gamle deler (harddisker og strømforsyniger) som skulle til for å fikse de havariene vi har hatt og dermet fått løsningene opp å gå igjen. Nå er vi endelig ikke lenger avhengige av flaks for å kunne holde tjenestene tilgjengelige.
*) Før 15 september viser dette eksempelet at bildet ikke eksisterer på de gamle serverne for skanna materiale.
