Ja, jeg går på todagers kurs i livsfortellinger. I løpet av kurset oppnår jeg iallfall etterpåklokskapen. Kanskje livet er nettopp det, en etterpåklokskap. Uansett, det er ikke så mye jeg kan skrive om kurset, det er strengt taushetsbelagt, selv om det er mye jeg gjerne skulle ha fått skrevet ut. Kurslederen har gått grep på kurset. Det første skrivekurset jeg tidligere deltok på i våres,…
Han har nettopp fylt 22 år. Dei stod ute. Det var kveld. Det var so mørkt, at du kunne ikkje sjå noko. Markus høyrde noko i skogen. Han tenkte at der var det ein slange, eller ein kanin, som han kunne ta med for å skremme jentene. Men plutseleg såg han noko i buskar, men han rakk ikkje å springe ...
Neste dag, var heile byen fullt av plakater at Markus har forsvunnet. Vennane hans avtalte om å møte opp på kvelden, for å tenke logisk litt om kva som kunne skje. Dei møtte opp.
– Eg trur at han vert voldtatt, sa Lena.
– Nei, eg trur at han har skada seg og ligger i busker, sa Lukas.
– Høyr på det eg seier, eg trur at han var lei av alle og stakk. Berre vent i få dagar, so får vi ein brev, der det står at vi må betale pengar for å få Markus tilbake, sa Jack.
– Kanskje bjørnen spiste han! lurte Lukas.
– Lukas har rett! Vi må sjekke buskar, sa Remi.
Alle var einige. På vei dit spiste dei middag. Då dei var der, spreidde alle seg og leitte etter Markus. Lena fann han. Ho ropte: Eg fann han, eg fann han!
Markus fortalte at han bøygde seg for å ta slangen, men han datt ned frå fjellet.