Man har lest en vanvittig fortelling om den hårfine balansen mellom idealisme og galskap, frihet og fascisme. Romanen er iscenesatt i et fordums språk som fremkaller en latter som setter seg fast i halsen. Individualismens implosjon males med bred pensel og dernest også frampeket mot Historien og samfunnets totale sammenbrudd bare tiår etter de historiske hendelser med den ravende gale August Engelhardt. Man observerer at det er en hårfin grense mellom idealisme og galskap.















