The Professional Lounger @theprofessionallounger - Tumblr Blog

Dagens outfit

Av J. H.

Old out

Av J. H.

Den gamle joggebuksen som nå skal stues bakerst i skapet og glemmes fordi jeg har kjøpt meg ny. Jeg tror denne buksen har vært i mitt eie i fem år nå.

New in

Av J. H.

Det begynte å bli i overlag mange hull og flekker som ikke ville forsvinne på joggebuksen jeg brukte til lounging tidligere, så jeg kjøpte en ny. På nettet. Ikke helvete om jeg drar ned til midtbyen i utrengsmål. Den nye heter “Nike Club Cuff Pant – Swoosh Fritidsbukse” og finnes til 349,- hos G-Sport. Jeg fikk den tilsendt til min lokale bunnpris via mypacksystemet. Takk og lov og kors, for hadde den kommet via posten så hadde jeg måttet gå til den nærmeste bunnprisen som har post i butikk , og den ligger 750 meter nedenom og jeg må forsere fire lyskryss for å komme dit. Det hadde ikke kommet på tale å dra ned dit. Da hadde jeg bare latt pakken bli liggende uavhentet dernede og latt den fare tilbake til G-Sport etter fjorten dager. Ingen handel. Men det ble ikke slik, og nå er den flett nye joggebuksen meg i hende. Faktisk har jeg den på meg akkurat nå i skrivende stund.

Selv om jeg hadde den gamle joggebuksen innenfor rekkevidde (jeg hadde den på meg) da jeg satt og bestilte den nye, så orket jeg ikke å se etter hvilken størrelse den gamle hadde, så derfor ble det til at jeg bestilte bukse i størrelse large, dog den gamle er i størrelse medium.

Painnjkak

Av J. H.

Hei igjen. Lenge siden sist. The Professional Lounger er tilbake igjen etter en velfortjent sommerferie, og er klare for å ta fatt på et nytt semester i Tr.heim med alt hva det innbefatter av studier, trening, og sist, men absolutt ikke minst, avslapping. For å sparke i gang høsten så vil yours truly Lounge Man the Duke of Couch and Coffee-table, Earl of Repose, Baron Horizontal komme med nok en middagsanbefaling. Denne gangen er det pannekake. Jeg lagde det tidligere i dag. Jeg hadde alle ingrediensene bortsett fra egg. Det betydde at jeg måtte ned til bunnprisen å kjøpe egg. Jeg hadde ikke lyst. Bunnpris er et forferdelig sted. Skulle jeg gå til Prix i stedet? Litt lengre unna, men triveligere. Eller skulle jeg bare bli liggende og slappe av? Avslapning er jo godt. WAAAAH. Jeg lå og vrangtes på dette viset en god stund, men til slutt overvant matlysten latskapen og jeg dro til bunnprisen og kjøpte egg. Dette er de ingrediensene jeg brukte:

Og så pælma jeg dem sammen i passende deler i forhold til hverandre i en bolle og vispet litt:

Så sa oppskriften på internettet at jeg skulle vente i 20 minutter.

I mellomtiden skrev jeg dette:

"Jeg var hos frisøren her om dagen. Det var en god stund siden sist, så jeg dro altså i vei en tur og valset inn i en frisørsalong. Og det tok meg ikke mer enn et kvarter før jeg var ute på gaten igjen med nyfrisert hår. Hva pokker hadde skjedd? Det viste seg at jeg nettopp hadde blitt frisert av den mest effektive frisørdamen jeg noensinne har truffet. Og det uten at hun bet av meg hodet eller gjorde noe barbarisk med frisyren. For å sette dette i kontekst med andre erfaringer jeg har med å bli frisert så har jeg tatt meg bryet med å lage en figur:

der Frisør1 er den gjennomsnittlige frisør, Frisør2 er hun superfrisøren som friserte meg ved denne siste anledningen, Militær1 er den kuken av en underoffiser som friserte av meg alt håret den første kvelden jeg var i militæret, Militær2 er hvilken som helst av mine medsoldater som friserte meg det påfølgende året, og Bestemor er bestemor. Legg merke til at de er dandert i et to-dimensjonalt rom der den ene aksen representerer omtenksomhet på en skala fra 0 til 10 og den andre representerer tidsbruk på en skala fra 0 til 10. Som du ser så er Bestemor off the scale når det gjelder omtenksomhet, men hun bruker også ganske lang tid, Militær2 bruker også helsikkes lang tid, men er meget slurvete, Militær1 vil jeg ikke snakke om, og Frisør2 er altså noe av en supermaskin på det viset at hun brukte omtrent ingen tid og allikevel utviste meget stor omtenksomhet. Imponerende kvinne. En tredje akse her kunne kanskje vært kvalitet på jobben, men det gidder jeg ikke å lage."

Så var de 20 minuttene gått og jeg kunne begynne å steke pannekakene:

Det tok sin tid å steke pannekakene. Så jeg rakk å skrive denne listen over femti av mine favorittalbum gjennom tidene (ikke i noen som helst spesiell rekkefølge):

The Clash – London Calling

Veronica Maggio – Satan i gatan

Fleetwood Mac – Rumours

Åge Aleksandersen – Levva Livet

Frank Sinatra – In The Wee Small Hours

Iron Maiden – The Number of the Beast

Paul Simon – Graceland

Thin Lizzy – Live and Dangerous

Kendrick Lamar – good kid, m.A.A.d. city

Bob Marley & the Wailers – Live!

Bon Iver – For Emma, Forever Ago

The Rolling Stones – Exile on Main St.

Neil Young – Live at Massey Hall 1971

Kanye West – My Beautiful Dark Twisted Fantasy

The Beatles – Revolver

Tom Waits – Franks Wild Years

Andrew Lloyd Weber & Tim Rice – Jesus Christ Superstar (1970-versjonen)

Wu-Tang Clan – Enter the Wu-Tang: The 36 Chambers

Kvelertak – Kvelertak

Vømmøl Spellmannslag – Vømmøl’n

The Notorious B.I.G. - Ready to Die

Van Morrison – Astral Weeks

Bruce Springsteen & the E Street Band – Hammersmith Odeon, London ’75

AC/DC – If You Want Blood (You’ve Got It)

The Smiths – Hatful of Hollow

Nick Cave & the Bad Seeds – The Boatman’s Call

David Bowie – The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars

GZA – Liquid Swords

Johnossi – Johnossi

M83 – Hurry Up, We’re Dreaming

Led Zeppelin – Houses of the Holy

Crosby, Stills, Nash & Young – 4 Way Street

Pink Floyd – Wish You Were Here

Bigbang – Edendale

Real Estate – Days

Kaizers Orchestra – Ompa til du dør

Tame Impala - Lonerism

Def Leppard - Hysteria

Jethro Tull – Thick as a Brick

KISS – KISS

Poison – Look What the Cat Dragged In

The Jimi Hendrix Experience – Axis: Bold as Love

Elvis Costello – My Aim Is True

Supertramp – Crime of the Century

Vampire Weekend – Modern Vampires of the City

DeLillos – Mere

Van Halen – 1984

Foo Fighters – Greatest Hits

Raekwon – Only Built 4 Cuban Linx...

Oasis - Definitely Maybe

Både studioalbum, livealbum og samlealbum. Da jeg hadde stekt en pen liten stabel danderte jeg det hele på en tallerken med blåbærsyltetøy og satte det til livs, men ikke før jeg rakk å ta bilde av det:

Jeg drakk melk til. I et ølglass:

Og etterpå drakk jeg kaffe.

Lounge on. Med vennlig hilsen

Chief lounger J. H.

LLLLLL

Hallo, dette er professional lounger P.O.F.K. Direkte inne i fra en hybel i Trondheim. Mitt nærvær her på bloggen har i det siste vært manglende, og det har sine grunner. Grunn nummer én: avslapning. Det har seg slik at sjefslounger P.O.F.K. befant seg i en stri situasjon med skolearbeid opp og over ørene stort sett gjennom hele semesteret. Nei, det er ikke vanlig for meg å omtale meg selv i tredjeperson. Selv om det dog kunne vært en artig måte å omtale seg selv på. Tenker da på når man er på fest og slik. Altså, avslapning har måttet til for å redde ens ånde og spirit i fra å nå farlige nivåer. Her om dagen var jeg for eksempel på skolen til klokken var halv 12 på natta. Det hadde jeg aldri gjort før. Det er i der i det hele tatt utrolig at jeg nevner det i offentlighet.

Vel, her jeg nå ligger tillbakelent i en Ekornes Stressless trukket i grått skinn har jeg akkurat sett en episode Sopranos og drukket en øl av typen pilsner i fra det finske ølbryggeriet Lapin Kulta. Den hadde jeg kjøpt i Sverige. Kjøpte et helt brett av ølet. Hadde aldri smakt det før og jeg valgte det totalt blindt, men det var et realt lykketreff. Ølet er meget velsmakende og anbefales. Nå, du lurer kanskje på hva jeg har bedrevet bortsett fra å ligge tilbakelent, være på skolen og se Sopranos. Husker ikke helt på når jeg la ut det siste innlegget, men det har skjedd ganske mye.

Har blant annet vært i København. Der var jeg i fra en mandag til lørdag og jeg drakk øl hver dag når jeg var der. Dette kan anbefales, og jeg vil spesielt anbefale den danske tuborgen de har der. Classic var vel den typen jeg drakk mest av og det var en øl jeg klappet og gned meg i hendene over. I tillegg til de danske damene der som er meget pene, dette klappet jeg også og gned meg i hendene over. Jeg hadde i tillegg forberedt meg godt til reisen ved å se samtlige episoder av komedien Klovn. Det er en dansk komedie jeg vil anbefale til alle lesere når de skal slappe av. Professional lounger approved. Her er et billedbevis på at jeg har vært i Danmark og ikke i for eksempel Trondheim. Forøvrig har jeg vært i Danmark tre ganger nå og i Legoland to ganger. Jeg vil anbefale en tur til Danmark på det varmeste. Bildet skal forestille den lille havfruen,

Under oppholdet i København møtte jeg en del vegetarianere. Hvorpå jeg spurte de om hvorfor de var vegetarianere. Husker ikke hva de svarte fordi jeg var egentlig ikke interessert i å vite det. Kan si det var et retorisk spørsmål. Hva faen? I København er utestedene åpne til ca. 05.30 og de selger shots til fem kroner. Smaken på disse shotene er dog etter min mening noe vannaktig, men til den prisen kan man nesten ikke klage. Jeg holdt frem en 20 kroner jeg rotet fram fra en lomme og fikk fire shots, he-he!

Her er et bilde av et måltid jeg åt i mars, tror jeg. Dæven, det var et godt måltid egentlig.

Ellers er det vel også litt annet som har skjedd. Var blant annet på konsert med Stein Torleif Bjella da han besøkte Trondheim. Etter konserten møtte jeg ham. Da fortalte jeg ham at musikken hans var bra og at det var musikk jeg likte å slappe av til. Bjella fortalte meg videre at vi bygdegutter måtte stå sammen. Dette var før Bjella med band hastet videre til neste spillejobb med Lavprisekspressen. Jeg er forøvrig også i fra en bygd om dere ikke allerede visste det.

Eksamensperioden er forøvrig godt i gang og jeg må bruke kveldene til rekonvalesens etter strabasiøse tak med oppgaveskriving og eksamenslesning. Stressless lounger P.O.F.K. vil dermed komme med følgende anbefaling av tv-serie å bese for dere som liker tv-serier: Vikings. Dette er en serie om vikinger. Det er mye blod og dreping og litt artigheter innimellom og det er i det hele tatt en serie jeg virkelig har fått sansen for.

I tillegg ser jeg på Paradise Hotel, selvsagt. Sesongen i år er utrolig artig. Det er mye som kan bli sagt om årets sesong, blant annet at Magne har mange likheter med en hund. Og at Tina er slående lik Siv Jensen.

Game of Thrones gidder jeg såvidt å nevne, det er for opplagt at dette er en av tidenes beste tv-serier og en selvsagt del av en loungers avslapningsregime.

Ellers liker jeg musikk og jeg liker å høre på det.

Hilsen,

Lounge Lounge Lounge P.O.F.K.

Kveldsmat: Brødskiver med brunost og blåbærsyltetøy

Av J.H.

The Professional Lounger har tidligere skrevet om morgenrutiner, middagsvaner og kaffedrikking, og nå er det dags (kvelds) for å snakke om kveldsmat. Det er ikke hver kveld jeg spiser kveldsmat. Noen ganger holder det at jeg bare spiser middag, fordi middagen ble litt i største laget. Men noen kvelder spiser jeg kveldsmat. Og her om kvelden (tirsdagskvelden, faktisk) spiste jeg brødskiver med brunost og blåbærsyltetøy. Åh, du vil ha detaljer, kjære leser? Her har du detaljer:

For å lage brødskiver med brunost og blåbærsyltetøy trenger man:

Brød. Som man lager brødskiver av. Det gidder jeg ikke fortelle deg hvordan du gjør. Du er ikke så teit. For hadde du vært så teit hadde du ikke kommet deg til denne siden. Hadde du vært så teit hadde du kanskje heller prøvd å bruke laptopen din som negleklipper eller noe slikt.

Smør. Dette er valgfritt. Jeg bruker som regel smør bare til steking og baking, men dette smøret var allerede litt over utløpsdatoen og jeg ville ikke la det gå til spille (man kaster da ikke mat).

Brunost. Må bare beklage bildekvaliteten.

Blåbærsyltetøy. Legg merke til lokket. ”Lett å åpne.” Jeg bor i kollektiv med tre jenter og viser hvor mandig jeg er ved å la meg bli tilkalt for å åpne lokket av slike glass der deres kjønn kommer til kort. Altså de åpner ikke syltetøyglass med kjønnene sine, naturligvis, men du forstår hva jeg mener. Men jeg legger altså en god del stolthet i å være i stand til å åpne syltetøyglass der de kommer til kort, så det at jeg skal være i eie av et slikt ”Lett å åpne”-glass kan synes litt merkelig. Jeg har imidlertid ikke kjøpt det selv. Jeg fikk det av min mor. Når jeg tenker meg om så har jeg ikke betalt for noe av det pålegget jeg har tatt bilder av i dette innlegget. Derfor eier jeg et sånt femiglass. Uansett. Klapser du sammen alt dette på en vettug måte så blir det seende slik ut:

Yumz. Jeg toppet det hele ved å drikke varm blåbærsaft til.

Blåbærsaft fra IKEA. Det imponerer meg at de har motstått fristelsen å døpe den for Gosse eller Billy eller Jante eller noe sånt. Etter at jeg hadde hatt litt fra den flaska der oppi en kopp og tilsatt kokende vann så ble det seende slik ut:

Og så var kveldsmaten servert.

Tips til hva jeg skal skrive om neste gang mottas med takk. Dette ble tynt. Vi snakkes.

Spekesild

Av J.H.

På kartet ser Norge ut som en bæsj som har sklidd nedover en vegg og etterlatt seg ett spor, eventuelt som et eple med en veldig lang stilk. I skjøten mellom stilken og eplet går det en fjord inn i landet og krøller seg litt oppover som en bøyd bæsj, med elver som renner ut i den her og der. Midt i bøyen, der elven Nidelven renner ut, ligger byen Trondheim, og det er der mitt liv og levnet for tiden utspiller seg, og det er der jeg i dag lagde meg spekesild til middag.

Jeg liker å lage middag. Det er den kjæreste vanen jeg har. Når jeg har gjort meg ferdig med dagens gjøremål kommer jeg hjem, kanskje driter jeg en drit, og så lager jeg middag. Så spiser jeg middag, og etterpå drikker jeg kaffe for å unngå ettermiddagsknekken. Alt dette mens jeg ser på TV-serier. Jeg er nettopp ferdig med å se Twin Peaks, og har nettopp begynt å se Sopranos.

I dag lagde jeg spekesild til middag. Med kålrotstappe, smør, løk, rødbeter og flatbrød. Jeg har all verdens matoppskrifter å velge fra, men i dag ville jeg føle på den norske avstamningen min og norske matlagingstradisjoner. Jeg er imidlertid ikke dum eller helt uten smaksløker. Jeg har hørt historier om folk som har reist til Amerika for å treffe igjen folk som er etterkommere av folk i slekta som utvandret, og så skal amerikanerne vise hvor norske de er og serverer de norske gjestene sine vassgrøt og barkebrød eller hva faen, fordi det liksom skal være så norsk fordi det var det oldeforeldrene deres åt. Sannheten er imidlertid at oldeforeldrene deres ikke åt denne drittmaten fordi den var så sabla god, men fordi det var harde tider, og de ikke hadde råd til annet. Fattigdommen har også farget norske matlagingstradisjoner her hjemme, og i likhet med amerikanerne så har vi begynt å spise sushi og asiatisk mat når vi nå har muligheten (eller amerikanere spiser alt bare så lenge det har en fettprosent på hundreogfaen), fordi det i grunnen er mye bedre enn mye av den dritten vi trøkka i oss tidligere. Imidlertid er det faktisk noe av den norske tradisjonsmaten jeg synes er god. Grøt er en god rett, og spekesild er en annen. Her er spekesilden jeg åt idag:

(til og med mamma sier jeg har stygge tær).

Og her er flatbrødet:

Med bilde av bestemor på pakken. Så hyggelig.

Stappen lagde jeg fra bunnen av, og jeg prøvde i den anledning stavmikseren vi har liggende her i kollektivt:

Vrrrrrr.

Eller det vrrrrrra bare av stavmikseren, mens det nede i stappen hørtes mer ut som om Jabba the Hutt fra Star Wars prøvde å gjøre en handel med meg. Da jeg var ferdig med å lage maten, spiste jeg den. Hva hadde du trodd jeg skulle gjøre? Jeg tok dog ikke bilde av den, fordi jeg hev den i meg før jeg kom på at jeg kanskje skulle ha gjort akkurat det.

Senere idag skal jeg ut og feste. Frisk, norsk ungdom som jeg er.

Men loungeren var ikke død

Hallo. Semesteret er i full gang og det er mye å gjøre. Man kan dermed si at det er naturlig at man bruker den tid man har ledig til å slappe av. Dessverre medfører denne avslappingen mindre tid til å bruke på ingresser, bilder, interessante skriv etc. og alt som følger med denne herligheten av en blogg, en stjerne/svart hull som lyser opp på himmelen av blogger innen det snevre området blogger om avslapning og alt det innebærer.

Vel, uansett, av interesse er det ikke stort annet å melde at selveste høvdingen av Blomsterbyen og omegn har gått til anskaffelse av en kaffekvern. Det nytes dermed nykvernet kaffe til enhver kaffestund. Noe som fortjener en kort applaus. Klaps. Her er et bilde tatt fra stresslessen:

For å ha det på det rene bruker den vanligvis ikke å stå på arbeidsbenken. Å skaffe seg kaffekvern anbefales.

Vil også benytte anledningen til å anbefale tilbehør til avslapningen, favoritter i fra hverdagen. Vel, dette ser ut til å bli en noe ekstensiv oppgave så det må kanskje spares til et senere innlegg.

For dere som lurer på hvordan det gikk med juleølkonkurransen ble det en utrolig klar seier til undertegnede.

Hey!

I spirit,

P. O . F. K

C.R.E.A.M.

#lounging #Lounger #relax #relaxing #avslapning

LOUNGE LOUNGE LOUNGE

Undertegnede, chief lounger P.O.F.K. og lounge minister J.H. har inngått en konkurranse over liv og død, heder og ære, roser og brød, hest og bøtte etc. Konkurransen går ut på å lage julen 2012s mest velsmakende og potente juleøl. Konkurransen er i skrivende stund godt i gang og president of lounge P.O.F.K. har siden tirsdag forrige uke hatt brygget til lagring, gjæring, mesking.

Det ser slik ut:

Etter en prøvesmaking i dag ettermiddag den 10.12.2012 har jeg følgende kommentar:

Lukt: Terningkast 4

Smak: Terningkast 5

Potens: Terningkast 6

Vel, det ser i det hele tatt ut til at det blir en overlegen seier til undertegnede da det hele skal gå ned på et hittil undisclosed sted i Ila, Trondheim den 14. desember.

Konkurranse, konkurranse, konkurranse!

Hvem tror du vil vinne????

I ånden og pennen,

P.O.F.K.

Real Estate

Av J.H.

Vi har det litt travelt for tiden for vi har eksamener galore. Men akkurat nå slapper jeg av og hører på Real Estate.

It's Real:

Du kan jo bare tenke deg stemningen det var på Teltscenen på Hovefestivalen da de dro den i sommer. Oo oa oaa oaaa a-o.

Green Aisles:

En rolig en.

Nå må det bli slutt med syke folk på lesesalen

Ja, i dag har jeg vært på lesesalen og lest og drukket kaffe. Jeg ankom rundt 08.30 og gikk i rett linje til mitt foretrukne sted for lesning og la i fra meg saker og ting som skulle få det til å se ut som om jeg var ute en kort tur. Deretter gikk jeg innom idrettssenteret og trente. Det var en tung økt. Så, da jeg kom tilbake til lesesalplassen satte jeg meg ned og spiste, samtidig som jeg leste og surfet på internettet. Det var først når jeg var ferdig med å spise at jeg ble var kvinnen som satt med min side. Hun kom med forskjellige lyder som var meget ubehagelige. Hun pustet også tungt med munnen. Det var da jeg innså at her hadde en meget syk person satt seg ned for å spre bakterier til ellers kjernesunne folk som meg selv. Tidligere har jeg opplevd å sitte ved siden av EN PERSON SOM TOK MED SEG ET PLEDD PÅ LESESÅLEN FORDI HUN VAR SÅ DÅRLIG. Et pledd. Ja, du skjønner poenget.

Jeg klarte heldigvis å holde mitt harnisk i skinnet og jeg fortsatte lesningen til noe musikk da jeg ikke klarte å høre på denne syke personens munnpusting. I morgen skal jeg henge opp et skilt med adgang forbudt for syke, he-he! Da blir det en ordning på denne utingen, hurra.

Senere fikk jeg kommet meg hjem uten å dø av forkjølelsesaids og jeg befinner meg nå i en avslappet positur i min stressless, der jeg har kaffe på trakteren. Har nettopp inntatt et herremåltid, det var overmåte godt til å være en tirsdagskveld. Her er et bilde:

Sånn så jeg ut etterpå:

HVA MENER DU OM SYKE FOLK PÅ LESESALEN, IRRITERENDE ELLER HVA? KJØR DEBATT! Hilsen,

Professional Lounger, P.O.F.K.

#lounge #lounging #lounger

Mitt nye skrivebord

Av J.H.

Jeg skvatt himmelhøyt en dag her da jeg satt godt bakoverlent i sofaen og var bakfull og jævli, fordi jeg plutselig oppdaget at rommet mitt, som er strengt holdt i en lys trefarget og grå og svart og hvit stil, minner veldig om innsiden av Realfagsbygget på Gløshaugen. HM! Ja, og apropos møblementet på rommet mitt, så har jeg nå gått i anskaffelse av et skrivebord. Jeg hadde i utgangspunktet ikke plass til noe skrivebord fordi jeg i stedet satset på comfort (les: sofa), og fordi jeg allikevel bor noe helsikkes nært det overnevnte Realfagsbygget, men så gikk det en teufel (tysk for djevel, jeg plukket det opp i Johan Falkbergets Christianus Sextus) gjennom meg da jeg fant fire bordføtter i en bod hjemme hos mine foreldre, og alt jeg manglet var en én meter lang bordplate. Så jeg gikk i anskaffelse av bordplaten og skulle til å skru opp bordet da jeg oppdaget at det ikke var plass til det der jeg hadde bestemt meg for at det skulle stå mellom klesskapet og sengen. Hm, det var da pussig tenkte jeg, for ifølge mitt ufeilbarlige øyemål så skulle det da være plass til et ett meter bredt bord her. HM!

Jeg kunne riktignok ha fått plass til det hvis klesskapet hadde stått helt inntil veggen, men bak klesskapet er uttaket for kabel-TV-antennen, slik at jeg enten måtte velge å se TV eller å ha skrivebord, og det var et kompromiss jeg ikke var villig til å gå med på. Derfor fant jeg i stedet ut at jeg skulle skru bordføttene litt mer innunder bordet enn der IKEA foreslår at jeg skal skru dem på (der det er skruehull, som uansett bare er veiledende). Så nå står skrivebordet der, med bordplaten stikkende ut over sengen som et stupebrett ut over et svømmebasseng, men du må ikke innbille deg at du skal få lov til å bli med meg hjem fra byen en gang og stupe fra skrivebordet og ned i sengen min, for det tror jeg ikke det tåler. Eller hvis du er villig til å betale meg tilbake for det skrivebordet kostet i tilfelle det går i stykker, så skal du jo få prøve da når du allikevel er så søt og spør så pent og alt ting og i det hele tatt.

Jeg vil gjerne komme med en liten anbefaling sånn helt på tampen her. Du vet hvor godt det er å legge seg i nyoppredt seng når du nettopp har dusjet? Vel, idag oppdaget jeg enda en slik ekstremt god følelse i det jeg tok på meg en ny underbukse som nettopp hadde vært i tørketrommelen. Tørketrommel <3 altså. Det vil jeg virkelig anbefale, om du ikke allerede har det.

Ha det bra

til neste gang

Mvh

J.H.

By Popular Request: The Return of the Lounger Wiz

Av J. H.

Hallalainen, jeg ble nylig gjort oppmerksom på at mitt siste innlegg var den 7. juni, og at det jo er aaaaaalt for lenge siden. Vel,

”A wizard is never later, Frodo Baggins. Nor is he early. He arrives precisely when he means to.”

Og denne loungerwizen har hatt fælt mye å gjøre den senere tiden. Dette har gått hardt ut over avslappingen, som i sin tur har gått ut over kildematerialet til bloggingen. Apropos ingenting:

Buttcrack tomato!

Men nå er jeg altså komfortabelt posisjonert i sofaen. Det er et ufyselig høstvær ute, og jeg har bevæpnet meg med ullsokker og smekket termostaten opp på MAXX. Det er en alle tiders søndag for avslapping. Ideelt skulle jeg kanskje hatt en vedovn, for vedfyring er absolutt å foretrekke, men akk. Utvalget av hybler med vedfyring i denne byen er skrekkelig lavt. Jeg har flere ganger vært på nippet til å engasjere meg i styret i studentsamskipnaden bare for å få dem til å installere vedovner i sine hybler og kanskje dele ut litt smekk i øst og vest for at de allerede ikke har gjort det, men her er det en avveining inne i bildet mellom avslapning og oppmøte i diverse styremøter, og jeg beklager, men min tid er dyrebar, og jeg har en mistanke om at sofaen ikke så lett tilgir at man lar den stå alene og ubrukt over lengre tidsrom.

Videre følger et utvalg bilder fra mobilgalleriet mitt fra de siste månedene.

Her har vi en kar som åpenbart ikke var så veldig glad for å starte på igjen etter sommerferien. Han traff bare nesten, men dret i det. Er dret det riktige ordet? Jeg driter i det HAHAHHHHAHAHAHHA

Her er det noen som driver og kvesser på et vors. Jeg er ikke helt sikker på hva det handlet om.

Jeg lar meg fascinere av hvordan jeg tar av meg buksene og sokkene i en eneste manøver når jeg kommer hjem fra fest.

Ah pizzabaking. Jeg mener å huske at pizzaen var veldig tørr denne gangen, for vi brukte lite eller ingen tomatsaus.

Enda mer pizzabaking. Her mistet vi hodet litt når det gjaldt deigen, og den sklei litt utover, men den var god på smak.

Tannbørstene mine. Jeg har faktisk seks tannbørster, fordi jeg kjøpte meg en trepakning på Bunnpris for den nette pris av 6,20 NOK, og så presterte jeg å ta med meg tannbørsten som jeg normalt har hjemme hos foreldrene mine tilbake til hybelen da jeg dro tilbake etter sommerferien. De siste to tannbørstene lå faktisk helt uventet i skapet mitt på badet da jeg kom tilbake, og jeg tror det må være hun damen som flyttet ut av kollektivet i løpet av sommeren som la dem igjen til meg. De andre som jeg bor sammen med fikk for eksempel melange og q-tips og ketchup eller hva det nå var. Jeg vet ikke helt hva hun tenkte da hun så inn i skapet mitt og fant to tannbørster, men det forekommer meg pussig at hun tenkte at jeg kunne ha behov for to til. Hun kunne f. eks. gitt meg melangen i stedet. En annen ting jeg synes er rart, er hvorfor hun ikke tok dem med seg. Hun var i det heletatt et enigma av et kvinnemenneske.

Customized tootbrush. Jeg hadde ikke ventet annet enn at det var en liten hake med tannbørster når det koster 6,20 for tre, og haken viste seg å være de fullstendig ubrukelige gummigreiene på sidene av børsten. Derfor klippet jeg dem av. Lifehackzz

Untill next time: Lounge on, venner.

PS: Siden jeg begynte å skrive på dette innlegget idag så har det sluttet å regne ute, og her inne har panelovnen virkelig fått opp dampen, og jeg er nødt til å sitte helt i ro for ikke begynne å svette. Jeg er overbevist om at balansen virkelig er så hårfin mellom svetting og ikke svetting akkurat nå.

Hallo

Har i dag vært en tur til byen. Vanligvis er det noe jeg ikke liker, men i dag var været såpass slik at man fikk gå bent frem uhindret uten å måtte stoppe opp for barnefamiler, tiggere, eldre etc. Begge oss loungere har et gåtempo som ligger noe over median, slik at man lett kan irritere seg i store folkemengder over lavt eller manglende gåtempo, vrimling rundt overalt i retninger som går både høyre og venstre. I det hele tatt kunne jeg vært tilbøyelig til å foreslå et eget felt for folk med et fornuftig gangtempo, slik som sykkelfeltet er på gangfelter. Uansett, før jeg kom meg med buss nr. 8 i retning Stavset der jeg gikk av i Dronningens Gate og så bent frem spaserte rundt til jeg hadde funnet det som sto på handlelista. Jeg fikk blant annet rekvirert en jakke til feltbruk med 50% avslag, he-he. En kjempehandel. Jakken var av det svenske merket Fjällräven. Kjøpte også et slips. Skal i bryllyp neste helg.

Dette er middagen fra i dag. Enchiladas. I det hele tatt en bra lørdag. Nå ser jeg Dagsrevyen. God helg.

P.O.F.K Lounge

#Lounging

Hva har vi drevet med

Vel. Vi har selvsagt drevet med avslapning, noe som sier seg selv og dermed er selvsagt, et punktum i evigheten som ikke trenger videre utforskning da det er selvsagt. Vi har også vært i jobb, noe som innebærer kontorarbeid og mye sitting, men dessverre ikke alltid i en avslappet positur jeg ikke har fått fininnstilt stolen til en stresslessekvavilent enda.

Når jeg først er inne på temaet er det naturlig å ta opp kaffe som en del av hverdagen og i dette henseendet jobbhverdagen. Man skulle tro at enhver bedrift hadde en fortreffelig oppfinnelse for å lage kaffe til arbeidet, i det minste en Moccamaster, men her i Dr. Phil-Lounge P.O.F.K.s tilfelle er det kun en kaffeautomat som pøser ut pulverkaffe i forskjellige varianter. Kaffen er varm, men ikke sterk nok i de fleste tilfeller som kun gir utslag i 1,5 poeng i The Professional Loungers interne kaffeskalabarometer. Det er kun til nød hvis man velger ekstra sterk og to doser med "mocca" som jeg antar skal forestille espresso eller lignende at man får en nogenlunde god smak.

Fra sofaen,

P.O.F.K.

Dagens middagstips: Rømmegrøt

J.H. gir et av sine ytterst sjeldne middagstips til alle jomfruer i nød der ute (og dere andre).

Av J.H.

Det må sies, jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget for måneder siden, men du kommer til å skjønne hvorfor etter at du har lest dette.

Er du student slik som meg, men har ennå ikke dratt hjem til foreldrene dine? Sliter du med motivasjonen når du får høre at noen (f.eks. undertegnede) er ferdig med eksamenstiden og dratt hjem for sommeren? Vel, her har jeg et tips som kan hjelpe: LAG DEG RØMMEGRØT.

Dette er en dish jeg spiser sånn omtrent en gang i halvåret. Grunnen til dette er at jeg aldri har laget den selv, men spiser den kun når anledningen ellers byr seg. Vel, da dette halvåret begynte å helle mot slutten, og jeg ennå ikke hadde spist rømmegrøt, begynte jeg å bli litt nervøs for at jeg ikke skulle få min halvårlige porsjon og derfor ilte jeg ned til butikken og fikk hanket inn ingredienser og svingt meg rundt og laget den selv.

Posemat. Takk til Toro.

Jeg giddet ikke å lage den heeelt fra bunnen av, for det vet jeg ikke hvordan man gjør, så Toro får holde. Det stod på posen at den skulle holde for 3 til 4 porsjoner, men av erfaring fra annen posemat fra Toro så stemmer ikke det. Så jeg lagde hele. Det skulle vise seg å være fatalt.

Smekk

I tillegg så skulle det tilsettes en boks med seterrømme eller annen rømme. Såpass ubevandret som jeg er på kjøkkenet, så turte jeg ikke å avvike altfor mye fra oppskriften så jeg valgte seterrømme og ikke ”annen rømme”(sperm?). Det var forresten ganske brysomt å koke grøten, fordi jeg måtte røre hele tiden. Derfor så jeg litt på Animal Planet mens jeg stod og rørte (vi har nemmeligen TV på kjøkkenet i kollektivet). Det kan anbefales. Men prøv å unngå å lage mat når de har et program om Animal Rescue eller veterinærer i Los Angeles eller noe, for det er ikke så veldig kult. At en dame i San Diego har to hundre og femti katter i huset sitt er bare interessant den første gangen du ser det, slik at konseptet begynner å bli litt utslitt når det også viser seg at det er en dame i Houston og en i Denver som har henholdsvis tre hundre og fire hundre katter i sine stuer. Nei, det kuleste er jo sjiraffer, leoparder, elefanter og neshorn, som for eksempel det programmet jeg så som handlet om det afrikanske svarte neshornet, som er på størrelse med en gjennomsnittlig stridsvogn, men allikevel ikke er den største representanten for neshornordenen. Uansett, etter mye røring så var grøten omsider ferdig og jeg fikk smekket over en del av den i en skål og dandert den med kanel, sukker og et nesten pinlig stort smørøye pluss et glass med saft ved siden av (jeg drikker aldri saft annet enn til grøt).

Smikk

Mitt første inntrykk var ”fyttigrisen, det her var godt”. Mitt andre inntrykk var ”åisvarte dette var mer mektig enn hva jeg mener å huske at det var”, og mitt tredje inntrykk var ”åh, nå ble jeg mett”. Dette var før jeg hadde klart å baske i meg halvparten av grøtskålen. Og jeg hadde fortsatt igjen en god del grøt i kjelen. Vel, jeg tenkte at jeg kunne ikke være bekjent av å la det stå igjen mat på matfatet, så jeg fikk ivertfall basket i meg det som var i skålen, og fikk satt kjelen i kjøleskapet til senere.

Smakk

Å du verden, så mett jeg ble. Og middagsknekken lot ikke vente på seg. Den kom nådeløst over meg og slo meg ned i horisontalen på sofaen og straffepulte meg inn i drømmeland for at jeg hadde vært så teit å spise så mye rømmegrøt. Jeg ble liggende komatøs i tre timer før jeg langsomt kom til bevissthet igjen. Jeg måtte avlyse alt jeg hadde tenkt å gjøre den kvelden, og bli hjemme og pleie sjelen istedet.

Dagen etter spiste jeg det som var igjen. Man kaster da vel ikke mat. Og det samme gjentok seg. Noen lærer aldri.

Med vennlig hilsen

J.H.

sofalounger

Hva er best, stressless eller sofa? Hva mener dere om folk som går sakte på gaten som man ikke kommer forbi?

J.H. svarer:

Et todelt spørsmål dette, så svaret blir også todelt slik at anonymous får smakt sin egen medisin.

Hva er best, stressless eller sofa?

Ah, derom strides de lærde (oss). Personlig investerte jeg i en sofa da jeg flyttet på ny hybel etter nyttår. Investering kan defineres som noe man legger en verdi i, og som man venter å få en høyere verdi ut av. Jeg kan med rette hevde at sofaen var en god investering, da den har gitt meg mang en sårt trengt økning i spirit i de fem månedene jeg så langt har hatt den i mitt eie. Ja, jeg sågar elsker å gjøre meg ferdig med dagens gjøremål, og så om kvelden komme hjem og bodyslamme sofaen og la humlen suse for en stakket stund, bare la livet stå på vent, mens jeg rir denne planeten rundt solen gjennom galaksen med denne grå Ikea-sofaen som min sadel. En sadel som jeg skulle mene er konger fra både Snorres sagaer og det gamle testamentet verdig. Den er en av mine mest kjære gleder i hverdagen. Så for min del må det nok bli sofa, men jeg er nok ikke helt unbiased siden jeg er så ettertrykkelig overdådig ekviperet. Jeg har vitterligen vært borti sofaer i andre hjem, av mye slettere konstruksjon og vedlikehold enn min sofa, og her ville jeg nok i endel situasjoner uten å nøle løpe benest bort til den nærmeste stresslessen og nekte å flytte mitt legeme, så det er nok litt relativt til hvilken stand sofaen er i. Men jeg ville aller helst valgt en sofa.

Ikke for det, jeg har da også prøvd stresslesser. Jeg opplever imidlertid at ders konstruksjon ikke er like fleksible av sitte- og liggeposisjon angår. En del av dem er riktignok oppsatt med fotskammel/puff eller et slikt element som mann svinger ut fra under setet med en spake, og slike oppfinnelser må jeg si at jeg er svært fascinert av, så de kan på sett og vis klare å nærme seg en sofas fleksibilitet, men etter min mening aldri helt og fullt. Nei, for min del må det nok bli sofa. Det viktigste er uansett at man ikke benytter sengen som sitt eneste møbel. En seng er ikke til for avslapning og hvile på dagtid. Jeg er skeptisk til folk som er sengeliggende på dagtid uten å være syke. Unnskyld meg, men det byr meg imot. Dette beror mest på at det sender ut helt feil signaler om man ber seg besøk når man ligger i sengen. For om man ligger i sengen så er det svært fort gjort å slenge dynen over seg i tillegg, og om det er andre folk tilstede i rommet, ja, så har man for alvor trampet i klaveret. De andre kan da ikke vite hva du driver med når du har dynen over deg. Hvilke usømmeligheter er det du driver med derunder dynen? Gjør du noe med deg selv? Eller har du et gevær der som du akter å bruke på gjestene dine? En øks? Nei, fysj. Kom deg ut av sengen når du har besøk, og vis deg som et hederlig menneske. Og ut fra dette mener jeg også at man heller ikke burde være i sengen på dagtid når man ikke har besøk, for ligger man i sengen til vanlig, så er det fort gjort at man mister hodet og blir liggende i den når man får besøk. Man bør ikke ligge i sengen annet enn om natten. Så da er konklusjonen at det er ett fett om man ligger i stressless eller sofa, så lenge man ikke ligger i sengen. Når det er sagt, så er altså sofa min personlige preferanse.

”Hva mener dere om folk som går sakte på gaten som man ikke kommer forbi?”

Innbakt i spørsmålet antas det at vi går kjappere enn en del andre folk, slik at vi noen ganger kommer opp i denne situasjonen, og der må jeg ivertfall for min del istemme at, ja, det stemmer. Personlig har jeg et såpass fotrapt ganglag at jeg svært ofte kan finne på å gå forbi folk som jogger, og da jeg tjenestegjorde i Hans Majestet Kongens Garde så måtte jeg faktisk senke mitt vandretempo for å holde tritt med gardens marsjfart i normerte 116 slag per minutt, så, ja, jeg går nok over snittet fort. Dette er først og fremst et resultat av at jeg som regel skal rekke noe i enden av min utflukt, men jeg har også funnet at jeg i en slik rabiat hastighet som oftest får skremt til side alle som skulle måtte finne på å stoppe meg på min ferd. Eksempler på slike uromomenter er misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (populært kalt mormoner), som det oppsiktsvekkende nok har vært svært mange av rundt min bopel den siste tiden. Dette kan vel ha en sammenheng med det fine været vi har hatt i Trondheimsregionen i det siste. Jeg lurer forresten på hvor fornøyde de blir om jeg begynner å kalle dem godværsmisjonærer, men så blir jeg jo som sagt sjeldent stoppet av dem.

Noen jeg imidlertid faktisk blir stoppet av, er disse menneskene som du nevner, som går saktere enn meg, og som ikke slipper meg forbi. Andresorteringsmennesker, pøbler og kreaturer kaller jeg dem, og dessuten tåper og avarter. Det har riktignok ingen betydning at de går sakte på fortau og gangstier som er brede nok til at det kan gå flere i bredden, men de går da forsyne meg sakte overalt. Nei, fy flate. Her kommer jeg sveipende i et titals kilometer i timen, og så har de praktisk talt parkert sitt legeme mellom en lyktestolpe og et busskur.

Himmel og hav. Jeg har flere ganger vært så nær ved å filleriste disse tullingene og hevet dem ut i trafikken at jeg nesten ikke har klart å holde meg i skinnet, men det har heldigvis så langt gått bra. Men jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre om jeg kommer over flere av dem. Så for å oppsummere svaret mitt på anonymous’ spørsmål, så er det at jeg ikke synes godt om dem, selv om det må poengteres at en gåtur i et avslappende tempo er fullstendig legitimt der hvor det er mulig at man kan forbigås.

Dette ble et langt svar, men slike viktige spørsmål må besvares med aller største omtanke.

Send gjerne inn flere spørsmål. Dette var gøy.

Mvh. friskt ut av Ibux-tåken:J.H.

Trending Blogs

Recently Viewed Blogs

The Professional Lounger