Bakrommet

Lenker til innleg på helligetvor.de og løse tanker som aldri kommer så langt

[bakrommet]

William K. Kay, «William James: a re-examination of The Varieties of Religious Experience», Mental Health, Religion & Culture 20, nr. 4 (april 2017): 299–310 | notater

William K. Kay, «William James: a re-examination of The Varieties of Religious Experience», Mental Health, Religion & Culture 20, nr. 4 (april 2017): 299–310 | notater

William James Kay innleder artikkelen med å si at diskusjonen om religiøs erfaring har røtter tilbake til mystikernes teologiske skrifter, mens studiene av denne erfaringen som afield of human enquiry må sies å begynne med pinoneerene innenfor psykologien, og hvor James er den som vi kjenner best til i dag. William James’ mest kjente bok, The Varieties of Religious Experience: A Study in Human…

View On WordPress

[bakrommet]

Steven T. Katz, «Language, Epistemology, and Mysticism» i Mysticism and philosophical analysis (red. Steven T. Katz (New York: Oxford University Press, 1978).

Steven T. Katz, «Language, Epistemology, and Mysticism» i Mysticism and philosophical analysis (red. Steven T. Katz (New York: Oxford University Press, 1978).

Det går et skille i studiet av mystikk og diskusjon om begrepet og fenomenet «mystikk» med denne boken og da særlig Kats artikkel Language, Epistemology and Mysticism” har vært epokegjørende. I den tar han et oppgjør med all tidligere forskning, men spesielt den fenomenologiske tilgang til mystikken og da særlig philosophia perennis – forestillingen om at bak alle religioner er veier til det…

View On WordPress

[bakrommet]

Robert Musil | The Confusions of Young Törless

Robert Musil | The Confusions of Young Törless

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa…

View On WordPress

[bakrommet]

Hvordan lese bibelen

Jeg har tre bøker med tittlen How to Read the Bible som jeg ikke her lest ennå, men som jeg har fordi jeg har et noe problemfylt forhold til Bibelen. Problemfylt? Ja. Jeg har ikke problemer med innholdet, og spesielt ikke med GT, som jeg synes er fantastisk variert og på mange måter overlegen NT, som er mer en mer monolittisk liten sak med litt variasjon i de enkelte tekstenes tydelige formål.…

View On WordPress

[bakrommet]

Klosterkirken i Mariager

Den lille kjøpstaden Mariager er med sine små 2500 innbyggere en gammel by, som vokste opp rundt birgittinerklosteret som ble anlagt på et høydedrag ovenfor Mariager fjord. De små knudrete gatene av for det meste idylliske bindingsverkshus, smyger og bukter seg nedenfor den staselige hvitkalkede kirken, som er stor i dag, men langt større i tidligere tider. Faktisk sies det at den nåværende…

View On WordPress

[bakrommet]

Notat til Wasserstrom, Steven M. «On Symbols and Symbolizing». I Religion after Religion, 85–99. Gershom Scholem, Mircea Eliade, and Henry Corbin at Eranos. Princeton University Press, 1999.

Notat til Wasserstrom, Steven M. «On Symbols and Symbolizing». I Religion after Religion, 85–99. Gershom Scholem, Mircea Eliade, and Henry Corbin at Eranos. Princeton University Press, 1999.

I første del av Gustava Benavides anmeldelse av Wasserstroms bok Religion after Religion, skriver han at Wasserstrom viser faren som oppstår, når en rekke forskere forstår virkeligehten i lys av et felles symbolbegrep (“pan-symbolic terms”). Jeg vil gjerne forstå bedre hva denne faren består i. Sikkert er det, at faren er relatert til den status som disse forskerne får, fordi de, i alle fall er…

View On WordPress

[bakrommet]

Paula Fredriksens teori om hvorfor Jesus ble korsfestet

Paula Fredriksens teori om hvorfor Jesus ble korsfestet

View On WordPress

[bakrommet]

Kristendommens rolle i studet av det moderne/modernititeten

Helt siden jeg for snart mange år siden leste Erik Tonningse Christianity and Modernism, har jeg vært interessert i bøker som omhander dette emnet, og i går fant jeg en ny: The Theological Roots of Modernity av Gillespie (som jeg skriver om her). Faktisk har temaet vært oppe til debatt i bak pannebrasken siden jeg for enda flere år siden leste om de danske malerne Joakim og Niels Skovgaard og…

View On WordPress

[bakrommet]

Podcast: Timothy Brennan, "Places of Mind: A Life of Edward Said"

Podcast: Timothy Brennan, “Places of Mind: A Life of Edward Said”

Professor Timothy Brennan var venn med Edvard Said og ble spurt om å skrive boken av forlaget og har fått mye nytt materiale fra Said-familien. Lyden er god både fra intervjuers side og professorens. Timoty Brennan har en behagelig og ubesværlig stemme og det er lett å følge med i hva han sier. Intervjuer er litt langtrukken i sine spørsmål og har en tics (you know), men han vet hva han snakker…

View On WordPress

[bakrommet]

Nye bøker på loftet

Nye bøker på loftet

View On WordPress

[bakrommet]

Dette er en testinnlegg

Dette er en testinnlegg

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa…

View On WordPress

[bakrommet]

Spiritualitet i tidlig kristendom

Spiritualitet i tidlig kristendom

Notater til John D. Zizioulas, The Early Christian Community i Bernard McGinn, John Meyendorf og Jean Leclercq, red., Christian Spirituality, Vol. 1: Origins to the Twelfth Century, Illustrated edition (New York: Herder & Herder, 1987) 23–43 John D. Zisioulas er ortodoks teolog, og ifølge Wikipedia en av de mest innflytelsesrike ortodokse teologer i dag. Artikkelen er både kompakt når det…

View On WordPress

[bakrommet]

Hva er kristen spiritualitet [2]

Hva er kristen spiritualitet [2]

Svaret på dette spørsmålet kan besvares av tre personer: Den spirituelle, den spirituelles venn som har lest tekster som den spirituelle har skrevet i et forsøk på å beskrive egen spiritualitet og forskeren, som kan observere den spirituelle elller lese dennes eller hans eller henne venns tekster om fenomenet. Dette er en inndeling som egentlig handler om mystikere (Katz?) og studiet av mystikk…

View On WordPress

[bakrommet]

Hva er kristen spiritualitet?

Hva er kristen spiritualitet?

Svaret på dette spørsmålet kan besvares av tre personer: Den spirituelle, den spirituelles venn som har lest tekster som den spirituelle har skrevet i et forsøk på å beskrive egen spiritualitet og forskeren, som kan observere den spirituelle elller lese dennes eller hans eller henne venns tekster om fenomenet. Dette er en inndeling som egentlig handler om mystikere (Katz?) og studiet av mystikk…

View On WordPress

[bakrommet]

Barokk kunst og arkitektur i Sentral-Europa – aner fra renessansen

Barokk kunst og arkitektur i Sentral-Europa – aner fra renessansen

Eberhard Hempel, Baroque Art and Architecture in Central Europe. Part One. Introduction (I) (6–) Renessansens kunst Mens gotisk kunst er relatert til kunsten i det syttende og attende århundre, bare i den grad den var med til å gi sentraleuropeiske kunst et bestemt, generelt uttrykk, som i sluttten av middelalderen hovedsakelig var bestemt av utviklingen i Tyskland, så var det en kontinuerlig…

View On WordPress

[bakrommet]

To podcastepisoder om Jacques Maritains Art et scolastique (1920)

To podcastepisoder om Jacques Maritains Art et scolastique (1920)

Thomas V. Mirus fra podcasten Catholic Culture og Scott Hambrick og Karl Schudt fra podcasten Online Great Books diskuterer Jacques Maritains bok Art et scolastique (1920), som ble meget innflytelsesrik blant kunstnere og forfattere, f.eks. T.S. Eliot, Thomas Merton, Eric Gill og David Jones. Boken er ansett som Martins viktigste om estetikk. Som ved mange amerikanske podcasts er også…

View On WordPress

[bakrommet]

Kristendommens historie I

Kristendommens historie, eller historie i det hele tatt, formidles som oftest gjennom et narrativ eller en samling med essay om viktige temaer. Det sistnevnte er blitt populært i våre tider, med stor spesialisering og teoretiske omveltninger. Man kan påstå at spesialiseringen innenfor akademia i dag er på et enestående detaljert nivå, noe som selvfølgelig skyldes at vi i dag har enormt mange akademikere som har anledning til å forske. Her er kunstverdenen en parallel. På begge områder er det trangt om plassen og målet er å skille seg ut, eller å skape ny, og helst paradigmatisk, kunnskap eller kunst, noe som er vanskelig og kommer til uttrykk i stadig mer abstrakte og detaljert konsepter (i form av titler på artikler og verker).

I en podcastserie om kristendommens historie har jeg en idé om å snakke meg gjennom historien. Det er det noe narrativt over, men det blir også en monolog som drøfter problemstillinger fra litteraturen som ligger bak den informasjonen jeg snakker om. Videre vil jeg på en eller annen måte trekke inn den faghistorien og idéhistorien for hvis kristendommen var et tema eller en variabel i Europa fra 1889 til 1989, som er den forhistorien samtidens mer postmoderne og etterkoloniale studieperspektiver skriver seg opp i protest mot. Det betyr ikke at det egentlig handler om samtidens teorier i forhold til fortidens, men et perspektiv som anerkjenner at historieforståelsen først og fremst hører samtiden til og den kristendommens historie som presenteres i dag er vår samtids historie, som vil forandre seg og redigeres etter hvert som tiden går.

Hvordan jeg skal gjøre dette er jeg usikker på. Selv om jeg vil "drøfte problemstillinger fra litteraturen som ligger bak den informasjonen jeg snakker om", betyr ikke det at denne vil være hovedtema, som en form for historiografi. Det primære vil være historien, men altså med perspektiver som er fra vår tid eller som stadig anerkjennes av et stort antall forskeransatte i akademia (som er mitt kriterium for hva jeg tar på alvor)