Brief 10 - Prosess Uke 48 - Del 1
Vi startet uken med et intervju med en norsklærer (9. klasse). Her fikk vi bekreftet hypotesen vår om at mange av elevene finner diktanalyse meningsløst. Spesielt guttene, sa hun. Dette er nok sammensatt og handler kanskje om modenhet, at gutter sjeldnere snakker om følelsene sine, at diktanalyse ikke er kult i deres øyne osv. Det ble tydelig for oss at overgangen fra ungdomsskolen til VGS også er en overgang fra barn til voksen og at det er stor variasjon i modenhet.
Disse sitatene ga prosjektet vårt retning:
“Mange sliter spesielt med begreper som assosiasjon...”
“Elevene liker å være aktive - å gjøre noe selv!”
“Mange leser nok bare fort igjennom diktet...”
Kanskje litt veiledning underveis vil hjelpe i diktanalysen? Her er en rekke spørsmål/hint man kunne dukket opp underveis i “Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder.
Hvordan skal man få hjelp? Kanskje ikke alle trenger hjelp med analysen? Kan man trykke på en “hjelpe-knapp”? Hvordan skulle denne sett ut?
Vi la vekk idéen om hjelp underveis og fokuserte mer på leseopplevelsen og analysen av diktet. For å kunne gå litt i dybden på noe konkret, så valgte vi å ta med virkemiddel-begreper, men utelot mange andre diktanalyse-verktøy. Vi gikk jo videre med konseptet hvor man beveger seg inn i diktet strofe for strofe, så vi måtte velge verktøy som passer inn i den oppstykkede måten å lese dikt på.
Skal man ha mulighet for et presentasjonsmodus? Dette var noe vi diskuterte, men valgte å nedprioritere i denne omgang.
Skal man kunne legge flere dikt etter hverandre, slik at man får mengdetrening på å identifisere virkemidler? Vi valgte å konsentrere oss om et dikt (i loop) om gangen for å kunne gå mer i dybden. (Også mtp brukertest!) Det er uansett interessant å tenke på hvordan konseptet ville funket med et langt dikt. Eller en sangtekst? Eller et helt kapittel fra et helt annet fag? Jeg sitter med en følelse av at det er et stort potensiale for overførbarhet.
Skal man ha en kladdeside på slutten av diktet (før det går i loop) eller kan man bare notere hvor man vil i diktet?
Vi diskuterte også lærerens perspektiv som sekundærbruker. Er det læreren eller eleven som legger inn tekster? Hvordan deles teksten opp i strofer? Vi valgte å ikke fokusere på dette i videre.
En illustrasjon (nederst) av diktanalysen i det norske skolesystemet. Satt på spissen! Og hvor vårt læremiddel kan introduseres og (forhåpentligvis) gi en mykere overgang til diktanalyse i VG1.
Hvordan kan vi gjøre diktet relevant for elevene? Vil de foretrekke emojier, bitmoji, GIFer, bilder, farger osv? Bruker de i det hele tatt GIFer? Dette var ting vi ville finne ut av i brukertester.
Jeg ble veldig inspirert av å lese Fish: a tap essay.
Det ble klart for oss at vi måtte designe en leseopplevelse med få forstyrrelser. Beklager for bruken av ordet enkelt i notatene, hehe.
Digital prototyping i XD.
Her kunne vi etterlikne scrolleeffekten. Mer om det i videoen