Far Far AuEi @far-auei - Tumblr Blog

Flott solnedgangsiluettdans!

Takk! :-)

Her er alle bildene fra Hoi An, unntatt det siste - det er fra BALKONGEN vår på hostellet i Hanoi.

Jaja, dere, da har vi, på omtrent 2 uker, dratt fra Gili Air, opplevd Kambodsja, og er nå nesten ferdige med Vietnam også! Tida går fort når man har det gøy :-) 14.04.15 hadde vi den perfekte avslutning på paradis-øyen, med middag hos en lokal dame (som Aurora og familien ble kjent med da de var på Gili Air i fjor). Hun er nok Gili Airs beste kokk, og hadde det vært mulig hadde vi tatt henne med i bagasjen hjem - for den maten: asså wow. 15.04.15 dro vi med båt til Bali, og deretter fly derfra, og landet i Phnom Penh(Kambodsja) 16.04.15, hvor vi møtte Liva igjen!! Reunited! Samme dag delte vi en tuktuk til Killing Fields og museet med fengselet S-21. Det var veldig intenst å gå rundt på marken og kunne se menneskebein og klær titte opp fra bakken, samtidig som at vi hørte om alt det fæle som hadde skjedd både der, på S-21, og på alle de andre killing fieldsene rundt om i Kambodsja under Pol Pots regime på 70-tallet. Virkelig noe alle burde sette seg inn i. Dagen etter, 16.04.15, dro vi fra Phnom Penh med buss til Siem Reap. Siem Reap var en merkelig by. Nesten alt var stengt om dagen, også våknet byen til live i 5/6-tiden da "Night marked" åpnet. Tidlig tidlig om morgenen den 17.04.15, (kl 05.00)tok vi turen til Ankor Wat for å få med oss den magiske og berømte soloppgangen. Ankor Thom og Ta Prohm fikk også et besøk. Det var noen flotte og imponerende byggverk alle sammen, både menneske -og naturskapte, som var blant det vi absolutt ønsket å se på reisen. Vi avsluttet turen med templene rundt 13.00, før vi på kvelden sjekket ut utelivet i Siem Reap og Pub Street. Dagen etter, 18.04.15, sa vi hadet til Siem Reap, og tok en 12t nattbuss over grensen til Vietnam og Ho Chi Min City. Det var en typ storby som, i motsetning til Siem Reap, hadde mye større og mer trafikkerte veier. I gjengjeld hadde Ho Chi Min også en liten søt park hvor vi ble overfalt av vietnamesiske studenter som ønsket å praktisere engelsken sin. Ellers gikk vi for det meste rundt i byen, blant annet på et turistmarked som var nærheten. Etter to dager i Ho Chi Min City fikk vi også en åpenbaring om at street food er rette veien å gå for at vi skal klare å holde budsjettet. Ikke er det bare superbillig (f.eks.diger porsjon med nudler, egg, kjøtt og grønnsaker til $1), men også så utrolig godt!! Det skulle vise seg at vi kom til å basere måltidene våre på dette i fremtiden. På morgenen 23.04.15 tok vi en nattbuss fra Ho Chi Min City til Hoi An. Hoi An var helt annerledes enn en HCMC! Mye mindre trafikk (vi klarte faktisk å krysse gatene) og vakrere gater og hus. Hoi An er kjent for gode skreddere, og de var virkelig overalt! Da vi ruslet i gatene var omtrent annenhvert hus en skredder, og resten restauranter og massasjesalonger. Så selvfølgelig måtte vi få sydd oss et plagg hver! Hehe. Hoi An var vakkert på dagen, og bare enda vakrere på kvelden. Overalt hang det lanterner og lykter i forskjellige farger og fasonger. Skal vi tilbake til Vietnam en gang, er Hoi An absolutt et sted vi kunne tenke oss å bli lenger! Med et tight tidsskjema, måtte vi dessverre dra videre til Hanoi etter bare to netter. Idag, 26.04.15, ankom vi Hanoi i 8-tiden. Til nå har vi brukt tiden på å rusle rundt i gatene, se Hoàn Kiem Lake, spise ananas, Pho og is med red bean paste som har resultert i et godt førsteinntrykk av Vietnams hovedstad. P.s. Det kommer litt flere bilder. Det var bare ikke plass til flere enn ti på ett..

Hei igjen, lenge siden sist! Som dere sikkert skjønner, lever vi latmannslivet til det fulleste. Vi har ikke engang tatt oss ork nok til å skrive blogg, hehe. Men åh som vi koser oss og har kost oss på Gili Air! Det har vært innmari gøy for Aurora å komme tilbake. Også litt skummelt er det å se at det er blitt bygget så utrolig mye mer på øyen på ett år! Turistene ødelegger paradis altså. SÅ SKYND DERE NED HIT ALLE SAMMEN, FØR DET ER FORSENT! Hehe. Det er nemlig fortsatt helt fantastisk her, noe Eila kan si seg enig i! Dagene som har gått har bestått av strand, soling, lesing, bading, masse fruktsmoothier, avvisning av lokale bartendere, og crepes med nutella. Også er vi så heldige å ha mulighet til å se på film på hostellet, så det har vi også gjort. Noe filmtitting har det spesielt blitt de siste dagene når lynnedslag, tordenvær og regnbyger har overrasket oss. Vi har også fått besøk av Axel, en god venn av Aurora fra Sverige, og flere av hans venner - som vi også har vært så heldige å bli kjent med. En skikkelig hyggelig gjeng, som absolutt har vært med på å gjøre oppholdet her ekstra bra. Etter at de ankom har vi blant annet leid sykler, snorklet, fått ekte balinesisk massasje, drukket masse milkshaker, hjulpet en full (mulig neddopet) lokal dame hjem, vunnet quiz med en pratesjuk og selvsentrert amerikaner, og drukket bintang på stranden med en fantastisk stjernehimmel som underholdning. Axel er fortsatt her på øyen med oss, mens vi sa hade til de andre for et par dager siden. Nå venter vi spent på et togpass vi trenger i Japan, som vi har sendt til hostellet vi bor på her. Før vi mottar det kan vi egentlig ikke dra... men det er det vel ingen som klager over.

wohoooooo herremin så misunnelige vi er. og det tror jeg alle andre også vil bli når de leser dette fantastiske GJESTEINNLEGGET FRA LIVA Da reisen i Mellom-Amerika var over og Eila og Aurora dro til Indonesia, tok jeg turen til Afrika helt alene. I Cape Town skulle jeg møte en gruppe helt fremmede mennesker jeg skulle reise med i nesten en måned. Allerede på flyplassen møtte jeg to norske jenter som skulle på samme tur som meg, og det viste seg at vi til sammen var seks norske jenter mellom 19 og 23 på gruppen! Av disse har vi to stesøstre fra Kristiansand, to venninner som har et års pause fra militæret og en jente fra Bergen som har tilbragt to måneder i Ghana før hun kom til Cape Town. Resten av gruppen besto dessverre av tyskere i overgangsalderen med begrensede engelskferdigheter... Rundturen i den sørlige delen av Afrika skulle gå fra Cape Town i Sør-Afrika opp langs Namibia, gjennom Botswana, innom Zimbabwe og ned igjen til Johannesburg i Sør-Afrika. En stor truck frakter oss rundt og vi sover for det meste i telt eller under stjernene. Ikke noe luksus her altså, som guiden vår sier: "This is a safari, not a holiday! Hakuna Matata". Til å være camping synes vi likevel det er ganske luksus da vi nesten hver dag har tilgang på dusj, toalett og bar. Til tross for alle fasilitetene lever vi nærmere naturen enn jeg noen gang har gjort før. Midt i Namibørkenen sov vi under stjernene mens ville dyr vandret gjennom campen, neste camp kunne vi høre hyenene ule gjennom teltduken og i Botswana ble vi vekket midt på natten av en fullvoksen elefant som plasket rundt rett utenfor vinduet vårt! Det ligger krokodiller langs elvebreddene og båtførerene må styre unna flodhestene som stikker hodene sine opp av vannet. Omtrent hver eneste dag har vi hatt forskjellige former for safari - til fots, i bil eller i båt. Jeg og de andre jentene er ganske lei, men tyskerne ser ut til å storkose seg når de står i flere minutter og tar bilde av hver eneste giraff vi ser. Hveeer dag. Jeg skriver faktisk dette avsnittet på en disse båtsafariene hvor vi til nå har sett krokodiller (som vi så i går), flodhester (som vi også så i går) og fugler (som ikke kunne interessert meg mindre). Tiden går altså litt sakte her i Afrika noen ganger, og det hjelper ikke at campene vi sover på er midt ute i ingenmannsland. Siden det ikke er så mye å gjøre alltid har selv jentene som hater å lese plukket opp en bok, mens jeg er ferdig med min tredje. På grunn av de andre jentene har jeg også klart å bli avhengig av lettbrus (Cola Zero er favoritten da Pepsi Max ikke er å finne her i Afrika). Innimellom har vi likevel noen aktiviteter som ikke er safari, for eksempel en to-dagers padletur ned Okavango river og en ørkenvandring. Jeg har også overgått meg selv ved å hoppe i fallskjerm (noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre), og siden det gikk så lekende lett lot jeg meg presse med på strikkhoppet på 111 meter i Victoria Falls også. Dette er altså jenta som ikke tør å hoppe fra 5-metern på Frognerbadet. Strikkhopp tror jeg er det værste og beste jeg noen gang har gjort, fallskjermhopp er piece of cake i forhold. Nå er jeg altså rimelig lei av camping og gleder meg veldig til å se Eila og Aurora igjen i Kambodsja om ikke lenge!!

Heia!! Ville bare sende en hilsen! Kos dere hvoren dere er, smak på masse mat og snakk med rare folk. Og vær safe og da. Dere er kuletøffeogfine. <3 Hilsen mouuna:)

Tusen takk! Det gjør vi, hehe! Veldig hyggelig med en hilsen :--)

Hei Eila og Aurora. Jeg, Johanna, er på besøk på Holmen. Jeg har akkurat lest høyt fra bloggen deres for monne og biba, og nå sitter monne med atlas og leter på kartet etter hvor dere er. Biba sitter i godstolen og ber meg hilse og si at dere må sende litt sol i vår retning. Her er det grått og snøen holder på å regne vekk. Vi savner dere masse!!! God tur videre. Mange klemmer fra Holmen.

Åh, så utrolig hyggelig å høre fra dere! Skal prøve å sende så mye varme som mulig, for her har vi plenty, så deler gjerne. Hils alle sammen, og fortsett gjerne med å sende meldinger, det settes stor pris på!

hei, håper dere koser dere!

Hei hei :-) Det gjør vi, så absolutt!

Okei dere, her blirre litt raskt frem kanskje, men vi har ikke gjort så mye, så det går nok bra. 17.,18., 19. og 20.03. var reisen fra Costa Rica til Malaysia. Etter å ha spist lunsj, tok vi taxi til flyplassen og gjorde oss klare for tidenes lengste flyreise og farvel med Liva. Vi fulgte samme rute San Jose - Lima - Sao Paulo, men så skiltes våre veier, Liva skulle avgårde til Sør-Afrika, og Eila og Aurora til Indonesia. Flyturen videre for Aurora og Eila gikk Sao Paulo - Dubai - Kuala Lumpur. Vi regnet ut at vi tilsammen reiste i 60 timer, 30 timer i luften og 30 timer på flyplass. Ganske så utkjørte ankom vi Kuala Lumpur 20.03.15 ca. kl15.00. 2 timer senere befant vi oss i Mon't Kiara, hvor vi skulle få bo hos en venninne av Nina (moren til Aurora), som Aurora også hadde sittet barnevakt for da de bodde i Norge. Etter en veldig hyggelig ankomst og pizza, stupte vi i seng (ganske så slitne etter å ikke ha sovet i seng på 3 netter..). Dagen etter, 21.03.15., våknet vi kl14.45... Da hadde vi sovet i ikke mindre enn 17 timer, hahah. Jaja, vi trengte det kanskje? Ettersom det ikke var så innmari mye igjen av dagen, ble vi inne og bestilte diverse billetter for de kommende dagene (hosteller, flybilletter, etc.). Senere på kvelden gikk vi ut å spiste deilig Thai-mat med Tone Cecilie og de tre barna; Emil, Lisa og Anna. Mer energiske var vi 22.03.15 da vi var invitert med på Fun Fear på den internasjonale skolen barna gikk på. Det var et sinnsykt opplegg foreldrene hadde stelt istand frivillig for barna sine. Med hoppeslott og skumbad og ulike aktiviteter og magiker og talentshow! Veldig artig å se. Senere tok vi turen ned til China Town for å sjekke ut markedet der. Morgenen etter, 23.03.15, tok Tone Cecilie oss med til Batu Caves, et hinduistisk tempel i noen naturlige grotter i KL, bevoktet av en kjempe gull-gudsstatue og massevis av aper. Etter dagens kulturinnslag tok vi en taxi til The Pavilion, et giga kjøpesenter vi hadde fått anbefalt av kusine Anja og Johanne (fra da de selv var på backpacking). 24.03.15. sa vi hadet til Kuala Lumpur og Malaysia, og tok fly til Bali i Indonesia! På flyplassen ble vi plukket opp av en liten, søt mann fra hostellet vi skulle bo på i Kuta. Vi ble ikke lenge på Bali.. Dagen etter (25.03.15) nevnte vi så vidt for resepsjonisten at vi tenkte på å dra til Nusa Lembongan (en øy rett utenfor Bali). 10 min senere, før vi hadde rukket å spise frokost, fikk vi beskjed om at vi ble hentet av transporten til Lembongan om 15 min. Så da var det bare å droppe frokost, lynpakke og dra avgårde! Vel fremme på Lembongan etter en buss -og lokalbåttur tuslet vi langs veien innover på øyen. Vi slo oss ned på et hostel kalt Rayda, som vi så vidt hadde tittet på tidligere. 26. og 27.03.15 har vi brukt tiden på å leie sykler, utforske veiene og strendene, bade og sole oss (bli solbrente...), gjøre Yoga og gå på utekino. Idag, 28.03.15, skal vi dra fra Lembongan til Gili Air. Det er litt tidligere enn vi egentlig planla, fordi vi fant ut at det ikke er noen fungerende minibank her, og når alt går i cash og cashen begynner å skrante, er det eneste vi kan gjøre å dra, dessverre. Men(!) vi gleder oss masse til Gili Air. Aurora var der ifjor og ble helt forelsket, så hun gleder seg til å vise paradiset til Eila!

Hehe, oi, der hadde det visst gått 7 dager.... (tiden går fort når man har det gøy da!) På kvelden 10.03.15 møtte vi familien vi skal bo hos i 2 døgn. Eila, Liva, tyske Janna og Aurora bodde i samme hus, da familiene våre var gode venner og bodde sammen. Vi bodde sammen med en 21år gammel jente, moren hennes på 48, morens mann, venninnen til moren, og hennes datter og sønn på 4 og 9 år. En veldig koselig familie!! 11.03.15 sto vi opp tidlig for å dra til en "Natural Spring" med noen andre fra gruppen. Det var veldig vakkert der og veldig deilig vann! Like forfriskende som norske vann når de er på sitt beste!! Da vi kom tilbake til vårt nye hjem, hjalp vi til med litt forberedelser til en stor middag som skulle arrangeres i huset til vår familie. Hele gruppen med familier skulle komme på middagen! Vi var ikke til så innmari mye hjelp, for vi ble fort opptatt med datteren på 4, som var tydelig veldig vandt med fremmede i huset, og tok oss med på boksen går, har'n osv med alle de andre barna i nabolaget. Etterhvert begynte folk å komme. Alle mødrene hadde tatt med mat til en stor buffet, og ungdommene fra familiene hadde satt istand et show med ulike lokale danser - veldig gøy! Dagen etter, 12.03.15, sa vi hadet til familien vår og dro avgårde til neste stopp, Monteverde. Det var en ganske lang busstur bratt opp et fjell. Monteverde befant seg helt på toppen! Slitne gikk vi til hvert vårt rom, og ble der til middagstider. 13.03.15 - en dag fylt opp med haugevis av adrenalin!!! Etter frokost i 10-tiden, ble vi plukket opp av en buss som tok oss til Cloud Forest, Monteverde Canopy. Vi var klare for zip-lining. Alt gikk veldig fort, fra vi fikk på oss seler og hjelmer, til vi plutselig fløy mange meter over bakken fra en tynn line. Jiha! Blandt annet tok vi mellom-amerikas lengste zipline (1600m lang og 200 meter over bakken....), i "supermann"-stil (liggende på magen, bare festet til ryggen). Zip-liningen ble avsluttet av "The Tarzan Swing" (3sek fritt fall, 40 meter over bakken, før du svinger ut i en slags huske). Følelsen av å ha overlevd var fantastisk! Morgenen etter, 14.03.15, dro vi ned fra Monteverde, og tok en båt til La Fortuna. Veien ned fra fjellet fra omringet av grønne, vakre sletter, og en haug av vindmøller. Da vi ankom hyttekompleksene i La Fortuna dro gruppen på middag sammen. Nok en fartsspennende dag. Vi stod opp tidlig 15.03.15 for å rekke shuttlebussen som skulle ta oss med til hvor vi skulle ha white water rafting (stage 3-4). Aurora, Liva og Eila dro med det canadiske paret (Jen og Matt), og det var første gang noen av oss hadde prøvd rafting. En utrolig gøy opplevelse for alle, også spesielt for Matt som hadde bursdag(30). Da vi ankom hotellet i 5-tiden møtte vi gruppen for å dra til et typ hot springs/water hvor alle skulle ta en drink, og feire Matt og Mark (som fylte 32 noen dager senere). Det var utrolig koselig for det var helt mørkt, men vi hadde med oss stearinlys som virkelig skapte en herlig stemning! 16.03.15 var nok en reisedag. Vi tok offentlig buss til neste og siste stopp på mellom-Amerika-turen vår - San Jose. Da var det klart for siste middag med gruppen på hotellets restaurant. Sammen gikk vi gjennom alle dagene av turen, hva vi hadde opplevd av morsomme, minneverdige og hyggelige øyeblikk. Det var en fin måte å avslutte den første delen av turen vår på. I morges, 17.03.15, sa vi hade til gruppen. Det ble noen våte øyne da vi sa hade til de vi hadde vært med den siste måneden. Da de fleste hadde dratt dro vi på en restaurant over gaten for å spise lunsj, men også for å møte nok en gammel CISV-venn av Aurora. Senere dro vi til flyplassen, hvor vi nå har vi begynt vår reise til Indonesia, og for Livas del, Sør-Afrika.

Hei Eila. Vi sitter her og leser bloggen deres, Johanna, monne og, jeg, tante Ellen. Det ser ut som om dere opplever masse spennende ting! Johanna kom hjem fra England nettopp og nå reiser vi videre til Veierland. Kos dere MASSE videre på reisen og ta godt vare på hverandre. Klem fra Johanna, monne og Ellen

Så gøy at dere følger med! Blir kjempeglad for hilsner, og håper dere koser dere i Norge. Hils til resten av familien. Klem fra Eila

08.03.15 spiste vi inkludert(!!) hotellfrokost, før vi møtte resten av gruppen (minus Liva, tyske Janna og britiske Mark som var på vulkansurfing) i resepsjonen. Clare(tour guiden) tok oss med rundt i Leon. Det var unormalt mye vind og støvstorm - litt av en opplevelse... Først fikk vi se Katedralen i Leon, hvor det utenfor var noen ungdommer som arrangerte boksekamp. Deretter dro vi til "Museo de la revolución" og fikk høre Leons historie fra revolusjonen (fra en vaskeekte revolusjonist). Ganske så interessant! I to-tiden måtte vi tilbake til hotellet da vi skulle avgårde med buss igjen for å dra til Granada. 3/4 timer senere spiste vi middag på en fantastisk restaurant med reisens beste smoothie til nå! Og så billig a gitt. Dagen etter, 09.03.15, dro mesteparten av gruppen (11 av 14) på tur (hiking av to vulkaner + bading i lagune). Eila og Aurora var to av tre som valgte å spare de pengene og ble igjen på hotellet. Vi fant ut at vi skulle rusle litt i Granada, men pga varmen og altfor mange ekle kommentarer fra fremmede menn, snudde vi og la oss heller til ved hotellbassenget - mye hyggeligere! Idag (10.03.15) drar vi fra Granada til Ometepe, hvor vi skal bo hjemme hos en lokal familie igjen! Denne gangen to netter. Så det blir veldig spennende. Sannsynligvis har de ikke wifi, så vi blir nok utilgjengelige til vi kommer til Costa Rica!

Hei kjære Eila. Nå har vi akkurat kommet hjem fra Spania og sett bloggen for første gang. Gøy å se hvor fint dere har det! Vi følger med dere videre og sender melding igjen, hvis jeg får det til da. Idag hjelper Ellen meg. Biba hilser masse. Det gjør også tante Ellen og Jakob, som er hos oss inatt grunnet vinterferie. Pass godt på hverandre! Og nyt turen! klem fra monne

Ååh så koselig at dere sender hilsner, setter stor pris på det! Vi koser oss masse (for øyeblikket her i Nicaragua), og ser frem til flere spennende steder! Hils tilbake :-) klem Eila

Hei hei Eila, hvor er dere nå?

Hei hei! Vi ankom Nicaragua og León i går, men skal dra fra León senere idag til Granada. :-)

06.02.15 var det Auroras bursdag, jihuu! Og 20 års dagen ble feiret med sol, strand, drinker og gode venner. Vi avsluttet dagen med middag på en lokal restaurant og bursdagskake på 'partyrommet'. Kjempekoselig! Idag, 07.03.15, var en litt turbulent dag, bokstavelig talt. Vi tok et ikke så stort typ propellfly fra Roatan til El Salvador, og fra El Salvador til León i Nicaragua. Begge flygningene bestod av turbulente landinger som kunne føles litt usikkert til tider, men det er vel noe vi bare må venne oss til... hee. Da vi ankom León var det rett å spise middag, og i seng. Vi er en sliten gjeng.

Ser ut som dere har det kjempefint! Kos dere videre😊. Hilsen tante H

Takk! Det gjør vi :-)))

24.02.15 dro vi fra jungelen og hyttene i Rio Dulce med båt og privat buss. Turen varte i ca 9 timer før vi ankom Hotel Santa Clara i Antigua, en kjempevakker, brosteinsbelagt landsby, tidligere også hovedstaden i Guatemala. Etter å ha lagt fra seg sekkene på rommene var gruppen klare for å spise middag på en koselig restaurant med navn Rainbow, hvor de spilte live. Senere var de fleste klare for sengen med tanke på aktiviteter for morgendagen. Liva skulle blant annet på Vulcano Hike som begynte 5am! Aurora og Eila var derimot lystne på å utforske utelivet, og fikk kun med seg Canadieren Niessa, og Tour guiden/Meksikaneren Juan Carlos. Men tross dårlig kvantitet, god kvalitet! -En kjempemorsom kveld med mye dansing! Dagen etter, 25.02.15, sto Eila og Aurora opp i 8-tiden for å møte den resterende delen av gruppen (som ikke hadde dratt på Vulkan Hiking), for å dra på en kaffeplantasje. Vi var vel begge litt usikre på om det kom til å være noe tess, men det viste seg å være ganske interessant! Det var en familiedrevet, ganske liten plantasje, men vi fikk høre av tour guiden at de var kjent for å lage noe av Guatemalas beste kaffe (og det er ganske bra når Guatemala regnes for å lage verdens tredje beste kaffe!!). Vi hadde en god guide som forklarte hele prosessen fra bruken av riktig mark i gjødselen, til maskinen de brukte for fjerning av skallet utenpå kaffebønnen. Og så fikk vi smake både kaffen(kjempegod), kafferom og kaffesyltetøy. Så bar det tilbake til hotellet med tuktuk-er. Etter å ha avkjølt oss litt og spist lunsj, tok Eila og Aurora på seg treningstøy og dro ut på noe som skulle være en joggetur.. hehi. Vi ville jogge opp til et utkikkspunkt for å kunne se ut over hele Antigua. Opp til toppen ble det mer til rask gåing (da det var så innmari varmt og bratt), også JOGGET vi hele veien tilbake til hotellet! Ganske stolte. Haha. Ihvertfall helt til vi møtte Vulkan-gjengen.... 26.02.15 var en ny reisedag. Vi tok buss med gruppen til Panajachel, en litt mindre by ved siden av Guatemalas dypeste innsjø; Atitlan. Der hadde vi fri og ruslet rundt og utforsket byen til middagstider, hvor vi møtte gruppen til en middag utenom det vanlige. Vi ankom en fargerik restaurant og ble med en gang tatt imot av en mann med langt bølgene hår og tradisjonell maya-bekledning, og hans to døtre og niese igang med å spille musikk på et gammelt stort instrument. Mens vi spiste fikk vi høre hele maya-historien, lære litt av språket og være med på ulike konkurranser. Eila vant en premie for å skrike "yihahay" høyest, selv om hun egentlig ikke bidro så mye.. jaja, premie! Etter middag hadde vi en tortilla-konkurranse, som Aurora vant! "Best touristic tortilla in Guatemala" var tittelen. Hehe. 27.02.15 tok vi båt over Atitlan (i ett-tiden) til den enda mindre byen, San Juan. Her skulle vi få være med på å bo en natt hos en maya-familie! I San Juan ble vi nesten med en gang introdusert til vår(Eila, Liva og Aurora) verts-far: Angel. Angel tok oss med hjem til familien, som besto av Angel, kona Gloria, en datter på 17, en sønn på 10 og niesen til Gloria (16). Alle sammen var veldig hyggelige og vi følte oss veldig velkomne, selv om de ikke snakket et ord engelsk. Aurora var ihvertfall veldig glad hun hadde med seg Liva og Eila (som kan litt spansk), og det ble til at Liva snakket med familien og Eila oversatte til Aurora. Vi fikk alle være med på å lage (og spise mmmm) middag. Etter middag kom sønnen i familien med tre gaver til oss han hadde laget på skolen, åå. Deretter fikk vi være men Angel ut av huset for å se en prosesjon i forbindelse med den katolske påskefeiringen. Spennende! Etter en ganske så god natts søvn hjemme hos en maya-familie i Guatemala(!!!), bar det tilbake til Antigua (med båt og buss): 28.02.15, den siste dagen med denne gruppen og tour-guiden Juan Carlos. Da vi ankom Antigua hadde vi 15 min på oss til å gjøre oss klare for en sjokolade-workshop! Vi ruslet ned til et sjokolademuseum, der vi fikk en guidet tur og presentasjon av historien til sjokolade og hvordan sjokolade blir laget. Deretter fikk vi være med på å lage det, helt fra bunnen av! Fra å skrelle og knuse bønnene, til å smelte og putte det i former med ulike smakstilsetninger - veldig kult! Etter sjokolade-laging fikk vi slappe av litt, spise lunsj, før det bar videre på salsa-lesson!! Å så gøy det var! Hehe. Så var det på tide med middag - og Aurora fikk se igjen sin bestevenninne fra en cisv-leir i Brasil (2010/2011), Paula fra Guatemala. En veldig koselig avslutningsmiddag endte med salsa på byen med hele gjengen! juhu. Litt trist skulle det faktisk vise seg å være morgenen, 01.03.15, etterpå da vi sa hade til to gode venner, Canadieren Niessa og reiseleder Juan Carlos. Senere gikk resten av oss på en fin talterasserestaurant nær hotellet, hvor vi spiste en god frokost. Tanken på de nye gruppemedlemmene vi skulle møte på kvelden gjorde oss også oppmerksomme på folkene rundt oss - hvor de kom fra, hvor gamle de var, om de var reisevante etc. Senere på dagen møtte vi endelig den nye reiselederen Clare fra Australia, og de nye medlemmene som var et kjærestepar fra Tyskland, og et fra Canada, en dame fra USA og en gutt fra England. Vi spiste middag hvor vi sammen fikk oppleve Antiguas egen prosesjon, og bli bedre kjent. 02.03.15, på morningen sa vi hade til enda et gruppemedlem som vi hadde rukket å bli glade i - Ivan, opprinnelig fra Russland, men boende i Australia. Senere tok gruppen buss over grensen fra Guatemala til Honduras og byen Copan. Vi hadde tidligere hørt at Honduras skulle være så utrolig farlig, men for vår del var Copan med på å motbevise dette. Folk, uten intensjon om å selge noe eller sjekke oss opp viste oss smilende vei til vaskerier og minibanker. Copan er vel aller mest kjent for sine ruiner, og 03.03.15 fant vi ut at ingen ville dra herifra uten å ha sett de. Disse ruinene var mindre, men i gjengjeld mer detaljerte enn de vi hadde sett tidligere. Spennende var det også å høre om de forskjellige kongene og gudeofringene. Blant annet var det et bakspill som resulterte i at vinnerlagets lagkaptein ble ofret. Merkelig. Etter ruinbesøket tok vi turen til et utkikkspunkt over Copan, hvor det også var et lite bed and breakfast med hyggelig bemanning. Det var veldig vakkert da vi også fikk med oss solnedgangen på toppen med en kald øl i hånden. Senere etter middag satte en gruppe seg på talterassen for å ta en drink og bli bedre kjent. Morsomt skulle det også vise seg å være da blant annet en av de britiske sølte drinken på bordet (da han også hadde drukket litt på forhånd). Eila gikk til doen som var der for å hente litt papir. Hun åpnet døren, og ut kom en liten hvit puddelaktig hund som vi hadde hilst på tidligere på hotellet (den var også kjeempesøt!). Den var veldig entusiastisk og glad, og løp til de andre ved bordet. Da tok den britiske gutten hunden opp og brukte rett og slett puddelen som en mopp for å tørke opp drinken (slapp av alle dyrleger, han ble stoppet), før hunden løp like glad videre. Morgenen etter, 04.03.15, ble Aurora og Eila vekket i 7-tiden. Gruppen skulle idag flytte seg til en øy med navn Roatan i 8-tiden, men verken Aurora eller Eila hadde husket å sette på vekkerklokken. Dermed var det full fart opp av sengen, pakke ryggsekker, spise frokost og sette seg i bussen. Foran oss hadde vi en 10 timers lang busstur, og en 2 timers lang, humpete ferjetur hvor flere av gruppemedlemmene og passasjerene ble dårlige. Men vi, vikingene, klarte oss derimot fint. Vel fremme i 7-tiden dro vi ut for å spise middag på et meksikansk sted før vi alle dro hjem for å sove etter en lang og tung dag. Idag, 05.03.15, har vi hatt en avslappet dag hvor vi har ruslet til en nydelig strand her på Roatan. Litt mange turister, men likevel klarte vi å kose oss (og bli solbrente) med mye sol, bading, hvit sand og snorkling.

Trending Blogs

Recently Viewed Blogs

Far Far AuEi