Et enkelt,men greit rom, som jo egentlig er en enkeltstående hytte, koster ikke så gærnt mye. 1800 kroner natten er jo egentig ikke mer enn det en forventer å betale på et vanlig hotell.Men dette hotellet var mye mer en vanlig.
Tropisk, rustikt og utrolig avslappende. Med en stor hage full av planter, trær og blomster, og selvsagt: Et herlig svømmebasseng med avslappende solsenger like ved. Jeg så ingen kjendiser den drøye uken jeg var der, men det kan jo hende jeg overså noen. For det var en del super-diskrete personer der, med store solbriller, hatter og anonym framtoning. Denne lille byen Trancoso har blitt en slags godt bevart hemmelighet for verdenseliten som ønsker å gjemme seg bort på et luksuriøst sted med lite folk, i tillegg til at det er greit framkommelig. Flyplassen ligger ikke mer enn en 20 kilometer unna. Og hotellet kommer og henter deg, om du ønsker det.
Selve byen er minimal. Og sentrum av “gamlebyen” er egentlig en utrolig enkel plass som har en rekke sjarmerende, fargerike gamle fiskerboliger i et slags kvadrat rundt plassen. Dette var en slentrende fiskelandsby som de færreste kjente til før en på seksit og syttitallet så en gruppe mennesker, hippier, komme opp fra storbyer som Sao Paulo og Rio for å slippe unna maset, og - den gangen: Militærdiktaturet. I Trancoso var det mange muligheter til å skaffe seg enkle, men gode hus, og det gjorde mange. Det ble en slags stil av det hele. Rustikk, tropisk eleganse. Og det er denne stilen den tyske hotell-eieren har lagt seg på. Og den appellerer.