Vegglamper og Bæredyktighet
Bæredyktighet og forbrukerkultur er ikke alltid så lett forenelig, og hvordan passer egentlig interiør og vegglamper inn i alt dette?
Lamper og belysning er et godt sted å begynne hvis man ønsker seg fornyelse i hjemmet, men trenger introduksjonen av noe nytt bety at man skal kaste ut det gamle?
Personlig er jeg overbevist om at hvis vi hele tiden bruker det vi vet er essensen av stilen vår som peile merke, kan vi komme langt når det kommer til å være mer bæredyktige forbrukere. Det at vi føler behov for noe nytt behøver ikke bety at vi bytter ut særlig mye. Kanskje det heller betyr at vi tilfører noe nytt, men beholder det gamle, eller gir det gamle nytt liv på en måte som gjør at vi puster liv i det. Jeg synes at den personlige stilen vår, og uttrykket den får i interiøret vårt, de tingene vi velger, og hvordan hjemmene våre ser ut, skal være basert mer som en samling, enn at alt skal være i den samme stilen eller trenden. Stilen den skal følge er vår egen stil, ikke en fastlagt stil. Hvis vi hele tiden forholder oss til denne, vil valget av vegglamper, sofaen og småting føles mye mer naturlig, og få et lengre liv i hjemmene og livene våre.
Men man kan selvfølgelig også helt konkret samle på forskjellige ting, som er egen greie. Jeg vet om et par som samler på vegglamper for eksempel. Det å samle på ting når det kommer til interiør og ting er kanskje ikke så merkelig, men å samle på vegglamper er kanskje ikke det aller mest vanlige. Å samle på vegglamper er ikke det aller mest praktiske, men det gir virkelig et spesielt uttrykk i hjemmene deres. Vegglamper er ofte ganske spesielle i design og uttrykk, fordi de sjelden fungerer som hovedbelysningen i et rom, og har mye mer frihet i forhold til uttrykk fordi de ikke har belysning som eneste hovedfunksjon. Vegglamper er også vakre, særegne dekorasjoner, og hvis man bruker dem riktig kan de gi nytt liv til et rom.
Man kan se på vegglamper på flere måter, selv hvis man samler på dem. Det kan være nye vegglamper (Lampegiganten har for eksempel et stort utvalg av ulike modeller), eller det kan være gamle vegglamper som man kan finne på bruktmarkeder eller auksjoner. Uansett hvilken strategi man velger i forhold til nye innspill i interiøret og samlingen, er måten vi tenker om hvordan vi forbruker det bærende elementet i denne samtalen.
Det handler både om hvor mye vi kjøper, og om hvordan vi behandler de tingene vi tar med oss hjem, og innvier i livene og hjemmene våre. Måten vi behandler ting, gir dem ulik verdi. Hvis vi kjøper random vegglamper fordi vi ikke kan finne akkurat det vi har lyst på, er det stor sannsynlighet for at våre vegglamper ikke får særlig stor verdi for oss, og at vi lettere og raskere får behov for å bytte dem ut med noe annet. Men hvis vi er insisterende og fortsetter med å lete oss frem til akkurat det vi synes er perfekt for oss, er det mye mer sannsynlig at vi velger vegglamper vi også kommer til å tillegge mer verdi, og dette gir lyst til å ta dem med oss videre, gi dem nytt liv i mange tiår og kanskje generasjoner fremover. Jeg tror på at hvis vi kjøper det vi aller helst vil ha, og ikke noe vi egentlig ikke har så lyst på, kommer vi mye lenger i det lange løp.
Å begynne å samle på vegglamper eller andre interiør-finurligheter er kanskje ekstremt, men jeg tror at dere forstår tegningen: vi skal tillegge tingene vi kjøper mer verdi, og den enkle måten å gjøre dette på er å bare ta opp lommeboken og dra kortet når hjertet vårt virkelig brenner, og ikke bare fordi vi har lyst på noe nytt og det vi står ovenfor passer sånn passe godt inn hjemme hos oss. I det lange løp er det ikke bæredyktig for hverken vår personlige økonomi, eller for planeten. Hvis vi kjøper det vi trenger, og det vi aller helst vil ha, er det stor sannsynlighet for at vi kommer til å elske alle de tingene vi omgir oss med litt hardere. Å velge vegglamper på loppemarked, snuse rundt på Lampegiganten etter nye trender innenfor vegglamper, eller arve vakre vegglamper kan selvfølgelig være en morsom hobby for dem som er interessert i det, men poenget er bare at hvis vi hele tiden orienterer oss etter det essensen av stilen vår er, er det mye mer sannsynlig at vi får et forhold til de tingene vi eier, og har lyst til å ta vare på dem. Dette er avgjørende for at vi skal bli bedre forbrukere, både for vår egen, men også for planetens del. Det er også en morsom øvelse frem mot å virkelig finne frem til hvem man er, og hva man liker, og verdsetter.
