Et lite kåseri for å forklare hvordan i helvete vi havna her
Dette er en tekst skrevet for å forklare og kort oppsummere veien vi har tatt gjennom ulike problemstillinger og temaer. Teksten er ment for å ha en humoristisk vri, og er kun et førsteutkast/et utgangspunkt for noe med mer potensiale. Vi ser for oss at vi enten kan ha den som en egen liten seksjon i rapporten, støttet opp med illustrasjoner, eller at det kan vøre stykket opp og dukke opp flere ganger i rapporten. Det er litt usikkert hvordan teksten selv skal være bygget opp- skal den tas enda lenger og være mer humoristisk? Skal vi dele den i tre og skrive de tre kapitlene på helt ulike måter? Eller skal vi bare la den leve det surrete livet den lever nå?
Referanser vi kan ha med:
Hans og grete
Charlie og sjokoladefabrikken
Alice i eventyrland
Romeo og Juliet
Goldilocks and the three bears
Of mice and men
To kill a mockingbird
Huckleberry and finn
Moby Dick
The great adventures of Hobbe, Anine and Fanny
Det skjedde i de dager, at det gikk ut en befaling at alle i kuset GK3 ved AHO skulle lage en tjeneste som skulle handle om temaet mat. Hvordan skjedde det da at i disse dager sitter vi her med temaet ungdom og psykisk helse?
Kapittel 1. To lørdagsgodt or not to lørdagsgodt
Det hele begynte med oss tre, spente og nervøse på årets oppgave! Hva skulle det bli? “Mat+” var svaret, “oi så spennende!” tenkte vi. Og ned vi satte oss for å finne hvilke interessante temaer man kunne ta for seg. Og med de tre bukkene bruse som vi er, måtte vi selvfølgelig velge det alle som har gått lenge for å komme til seter fortjener, nemlig lørdagsgodt.
Det som fasinerte oss med dette temaet, var det store spørsmålet “to lørdagsgodt, or not to lørdagsgodt?”. For i dag er nemlig lørdagsgodt et fenomen som de fleste har en sterk tilknytning til. Noen foreldre velger å bruke lørdagsgodt som sin metode for å ha kontroll på barnas sukkerinntak, imens andre foreldre går for den litt friere metoden, av å ha godsakene lett tilgjengelig i huset. Dette vekket et spennende forskningsområde for oss: har enkeltpersoners egen erfaring med lørdagsgodt, en påvirkning på om hva slags forhold de får til mat senere i livet? Altså burde man gi barna lørdagsgodt, eller burde man ikke?
I jakten på et fasitsvar møtte vi tre frierene som skulle gi oss løsningen. Én lege, én ernæringsfysiolog, og én psykolog. Det var desverre ingen av dem som kunne gi oss et godt nok svar til å målbinde oss, men det var likevel en skatt de alle kunne være enige om: Det kompliserte forholdet til mat blir ikke skapt av lørdagsgodt alene, det handler om hvordan enkeltpersonen klarer å ha en avslappet tankegang rundt mat, restirksjoner og det å spise godteri. Alt i alt er det viktig å ha et sunt forhold til mat, og et variert kosthold. Vi ble også introdusert til det magiske bermuda-triangelet der all trassighet, opprør og ubehag forsvinner. Triangelet forteller at om man har oversikt, medbestemmelse og kontroll, i sin løsning på lørdagsgodt, vil du få et barn som ukomplisert kan forholde seg til fenomenet.
Kapittel 2. Engelen Gabriel
Lørdagsgodt er ikke gåten vi må løse, hadde vi nå skjønt, men menneskets forhold til mat derimot det er en nøtt å knekke. Hvordan kan vi få mennesker til å få et mer avslappet forhold til mat? Ble vår nye problemstilling. Og vi hadde så mye og gjøre, og vi hadde så mye å føre, så da førte vi vel den!
Herfra var det enda flere friere vi skulle snakke med, og én etter én kom ernæringsfysiologene for å målbinde oss med sin kunnskap om menneskers forhold til mat. Her var det heller ingen fasit, men vi fant en hel gullgruve med kokebøker, selvhjelpskurs, influencerkontoer, filmer og inspirasjonsvideoer som prøvde på akkurat det samme.
Slitene som vi var, etter mange uker med lang mars, uten et eneste herberg vi kunne slappe av i, satte vi oss ned for å tenke. Da dukket det som et lys opp for oss “hva om vi istedenfor å hindre folk i å få et komplisert forhold til mat, heller prøver å hjelpe dem som allerede har det?”. Og vi fulgte den stjernen helt til den viste oss det som ble vår neste problemstilling: Hvordan kan vi gjøre behandlingen mer verdig, mindre skambelagt og mer behagelig for folk med spiseforstyrrelser? Og vi hadde så mye og gjøre, og vi hadde så mye å føre, så da førte vi vel den også!
For å gi oss ut på denne kampen var det viktig å sjekke ut krigerne vi skulle konkurrere mot. Så da møtte vi med ridder ROS (rådgivning for spiseforstyrrelser) og ridder OUS (døgnenhet for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus). De var gode krigere og de hadde et veldig viktig budskap til oss: “Det handler ikke om mat!”.
Kapittel 3. Sluttkoordinatene
“Det handler ikke om mat!”. Ble koordinatene som skulle vise oss et veis ende. For saken er slik at det er tusenvis av mennesker i Norge i dag, som har det vanskelig med seg selv. Noen ganger fører de vondtene, til spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er dyrt for staten, og det er dessverre mange som står i kø i dag for å få hjelp. En kø som kan være så lang som seks måneder. Det er køer på alle gratistilbud- selv helsesøster sitter med hendene fulle! Her trengs det noen som kan bidra til å gjøre denne køen kortere, og gi mennesker den hjelpen de trenger. Aller helst, burde de få hjelp som et forebyggende tiltak i ung alder, før det utvikler seg til noe som er mer kritisk.
Derfor snudde de tre bukkene bruse på vei over brua mot Lørdagsgodt Land, de tok en sving rundt Chill-Matfolhold City og angrep i stedet sjøen: Hvordan kan vi gi ungdommer i dag et lavterskeltilbud for noen å snakke med, og med det forebygge en overbelastning av helsesystemet? Og vi hadde så mye og gjøre, og vi hadde så mye å føre, så da førte vi vel den.