Humor og fakta fra et Arktis i endring
Med humor og fortellerglede tar Tobias Thorleifsson sitt publikum med inn i det kanadiske Arktis – gjennom forelesningsserien Nytt land, nytt klima. Men bak lurer alvoret.
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
– Det jeg skal gjøre er å gi dere en opplevelse, sier Tobias Thorleifsson. Vi er på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, ett av mange stopp på eventyreren, historikeren og samfunnsviterens foredragsturné til norske universiteter og høyskoler i 2014 – på oppdrag for Klima- og miljødepartementet.
Opplevelsen han deler er en 65 dager lang ekspedisjon våren 2013, som gikk i fotsporene til den minst kjente av Norges tre store polarhelter; Otto Sverdrup. I 1901 og 1902 seilte han med Fram til Ellesmere Island i det kanadiske Arktis, for å kartlegge området.
Ukjent polarferd
– Ekspedisjonen var faktisk den største i norsk polarhistorie. Sverdrup og hans team kartla hele 150.000 kvadratkilometer. Men han er lite kjent. Han hatet nemlig å markedsføre seg selv. Sverdrup var håndverkeren, der Nansen og Amundsen var visjonære, forteller Thorleifsson.
I løpet av 50 minutter bringer han det unike, kanadiske polarområdet til liv. Vi kjenner vinden bite i kinnene og føler skrekkblandet fryd i møtet med isbjørner og polarrever som stjeler lunsjmatboksen.
Vi ler av Thorleifssons lune småspark til filmfotografen i ekspedisjonen – ” fra den stolte polarnasjonen Sør-Afrika” – og av trekkhundene som velter kameraet og uler elskovssykt til flokkens eneste hunkjønn.
Vi lar oss fascinere av friskusene som går på ski gjennom vakkert landskap, og nikker oss enig i motet til deres forgjengere – som gikk inn i det ukjente uten GPS, retrettmulighet eller superundertøy.
Små endringer, store konsekvenser
Men etter hvert blir alvoret stadig mer synlig bak alle de fascinerende og humoristiske anekdotene.
– Dere husker kanskje den fine påsken i fjor? Datteren min gikk på ski i 20 minus på Finse, mens jeg var i Arktis i hetebølge. Temperaturen steg plutselig til bare 4-5 minusgrader. Det var varmerekord i for denne årstiden, sier Thorleifsson, og viser frem et temperaturkart, som tar oss gjennom temperaturutviklingen på jorden siden 1880.
– Den globale middeltemperaturen har steget 0,87 grader. Det høres kanskje lite ut, men da må dere huske på at under siste istid var middeltemperaturen bare fire grader kaldere enn i dag. I det kanadiske Arktis har faktisk temperaturen steget hele to grader. Det er mye, sett i lys av at det skal lite til før temperaturendringer påvirker økosystemene, påpeker Thorleifsson.
Isen smelter
– Forskjellen er at før gikk det så sakte at naturen hadde tid til å omstille seg, fortsetter han, og forteller om opplevelser under ekspedisjonen som ikke levner noen tvil om alvorlighetsgraden.
Der Sverdrup kunne smelte snøen som falt på fjordisen de gikk på for å få drikkevann, måtte Thorleifsson og hans team holde seg nærmere land for å finne snø de kunne smelte.
– De gamle polfarerne gikk på flerårsis, som de talende nok kalte ”kok-is”. Isen vi gikk på var førsteårsis, som er for saltholdig til å smelte til drikkevann, forklarer Thorleifsson, og viser bilder av ekspedisjonens medlemmer som stolprer på ski over leirete grunn i en altfor tidlig vårløsning.
Sverdrup hadde en hel måned lenger på seg til å komme seg tilbake til Fram i Gåsefjorden – før våren gjorde isen utrygg og ufremkommelig i slutten av juni. Store deler av Sverdrups opprinnelige rute var isfri da Thorleifsson og hans team fulgte i fotsporene i 2013.
Ingen misjonær
Tobias Thorleifsson har samarbeidet med noen av Norges ledende klimaforskere i utviklingen av denne og tidligere foredragsserier. Men noen klimamisjonær er han ikke.
– Det jeg driver med, er forskningsformidling. Jeg løfter ingen moralsk pekefinger, men legger frem fakta. Så får folk tenke selv, sier han etter at foredraget er over.
– Jeg har tro på at ekspedisjonsvinkelen bidrar til at jeg kan nå ut med viktig klimainformasjon til folk utenfor ”menigheten”, fortsetter Thorleifsson, og legger til at det slett ikke er slik at ”alle” vet hvor alvorlig situasjonen er, og hvilken betydning snøsmeltingen i Arktis har for utviklingen av klimaet der de bor.
– Det kommer stadig ny forskning som fyller ut bildet for oss, påpeker han, og legger til at det er viktig å holde temaet på agendaen gjennom nye, innovative innfallsvinkler og formidling av ny viten.
Gjør inntrykk
Blant dem som lot seg inspirere av Tobias Thorleifssons foredrag var Ida Berntzen (22), som studerer byggteknikk og arkitektur på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Jeg fikk en fornyet gnist til å fortsette og bidra til endring, men blandet med litt motløshet, sier den unge studenten.
– Ja, det er ganske urovekkende å få slengt slike grafer i ansiktet, sier Vegard Bøe (22), som studerer fornybar energi. – Jeg var overrasket over å høre at dagens CO2-konsentrasjon er dobbelt så høy som historiske toppår, fortsetter han.
Også Goro Urset (23) og Mari Hulleberg (24), som studerer henholdsvis miljø- og naturressurser og naturbasert reiseliv, hadde stort utbytte av foredraget.
– Vi kjenner jo til klimautfordringene og issmeltingen, men det kommer så ekstra tydelig frem når vi ser bilder der de går på ski gjennom leire i Arktis, mener Goro.
– Det blir mer virkelig når vi får presentert det slik, supplerer venninnen Mari.
Ny ekspedisjon?
Tobias Thorleifsson – som har suverenitetskonflikter i polarområdene som sitt egentlige spesialområde – er svanger med nye ekspedisjonsplaner. I 2016 håper han å legge ut på en sommertur til Ellismere Island, og ta seg gjennom det samme landskapet når smeltesesongen setter inn for alvor.
– Dersom dagens trend fortsetter, vil vi kunne oppleve den første helt isfrie sommeren her oppe i 2030, påpeker den engasjerte polarentusiasten.