smiler

[smilende-blog]

Kjære du, dette er en fortelling. En fortelling om en liten jente, som begynte med et dårlig utgangspunkt. De sier at selvmord er egoistisk. Mens jeg, til en viss grad er enig i det, syntes jeg det er enda mer egoistisk å forvente at noen skal leve, bare for å gjøre deg glad. At jeg hadde problemer, er ingen sin feil. Det var ikke min feil at jeg begynte livet med et dårlig utgangspunkt. Men jeg hadde et ansvar ovenfor meg selv, og ovenfor de rundt meg, å fikse opp i problemene mine. Jeg fortjente å leve i en problemfri verden, så urealistisk som det hørtes ut. Alle mennesker fortjener det. Denne jenta, som begynte med et dårlig utgangspunkt, har vært så heldig å ha verdens beste familie rundt henne. Det var dere som pustet liv inn i en allerede dø kropp, det var dere som var den klarblå himmelen når skyene holdt på å drepe meg. Og jeg er evig takknemlig for dere. Jeg er det. Dere ga meg alt, når jeg hadde ingenting. Og dere hadde gitt meg alt, fremdeles, uten å nøle. Det vet jeg. Men siden dere ga meg alt, vil jeg også gi dere alt. Jeg greide ikke å puste liv i den allerede døde kroppen min. Dere greide det. Men det var aldri deres ansvar. Noen sier at det er egoistisk å ta selvmord. Det er vel det. Men dette er også min måte å fikse problemene mine på. Jeg lar den delen av meg som vil dø, vinne. Det er best for alle, inkludert meg selv. Selv om dere pustet liv i en dø kropp, var jeg aldri lykkelig. Jeg haltet, kroppen min hadde mange skader, jeg fikk så vidt puste, og noen ganger gjorde hjertet mitt så vondt at jeg trodde det skulle eksplodere. Dere har gitt meg det beste livet jeg noen gang kunne fått, og nå vil jeg gi det til dere. Med meg og den døende kroppen min vekke, men heller jeg, levende i hjertene deres, akkurat som dere alltid vil være levende i mitt hjerte. Tusen takk for alt. Mamma, Chau, Thu, alltid og for alltid. 

PS: Det gjør kjempevondt at jeg skal gjøre dette. Men jeg klarer ikke mer. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke, jeg klarer ikke mer, jeg klarer heller ikke å tenke på hvordan dere kommer til å få det uten meg. Jeg vet innerst inne at dette kommer til å bli hardt for dere. Men jeg er egoistisk denne gangen, jeg klarer ikke å tenke eller føle så langt. Jeg håper dere en gang kan tilgi meg. Jeg elsker dere over alt på jord, mye mer enn det jeg noensinne har elsket og kan elske noe annet, men faen. Jeg elsker dere.