#bertine

[detournementsmineurs]

Découverte de la crêperie de quartier "Bertine", crêpes délicieuses, décor parfaitement rénové et équipe sympa ^^)

[desigoldsstuff]

Ich liebe meine zwei neuen Eieruhren/Küchentimer. 😍😍😍 #kitchen #timer #kitchentimer #online #picoftheday #shop #cooking #love #baking #food #instafood #photooftheday #mini #mixer #juicer #bertine #gymnastics #like #likeme #red #blue #vienna #austria #blogger #bloggermom #bloggerslife #instagram #follow #followme #werbung (hier: Wienerberg City)

[fashionable-mood]

Сладкое тесто от Ришара Бертине

http://fashionable-mood.ru

Это помесь бриошного и обычного белого пшеничного теста, изделия из него называют сдобой. Тесто не очень сладкое, замечательно будет сочетаться и в компании с солеными наполнителями, ну, и различные сладкие дополнения также никто не отменял.

Ингредиенты: - 15 гр. живых дрожжей (5 гр. сухих) - 500 гр. муки - 10 гр. соли - 40 гр. сахара - 250 гр. молока - 60 гр. сливочного масла - 2 яйца

Приготовление: 1. Все ингредиенты должны быть комнатной температуры, поэтому за пару часов до замеса теста, достаньте все из холодильника. 2. В чашу комбайна всыпьте муку, которую предварительно смешайте с дрожжами, добавьте соль, сахар, масло, молоко, яйца и насадкой крюк замесите тесто. 3. Переложите его в смазанную маслом миску, затяните пищевой пленкой и оставьте на час в теплом месте. 4. Далее формируйте задуманные вами изделия, расстаивайте их и выпекайте.

[tasty-habits-blog]

Сладкое тесто

http://tasty-habits.ru

Это помесь бриошного и обычного белого пшеничного теста, изделия из него называют сдобой. Тесто не очень сладкое, замечательно будет сочетаться и в компании с солеными наполнителями, ну, и различные сладкие дополнения также никто не отменял.

Ингредиенты:

- 15 гр. живых дрожжей (5 гр. сухих) - 500 гр. муки - 10 гр. соли - 40 гр. сахара - 250 гр. молока - 60 гр. сливочного масла - 2 яйца

Приготовление:

Все ингредиенты должны быть комнатной температуры, поэтому за пару часов до замеса теста, достаньте все из холодильника. В чашу комбайна всыпьте муку, которую предварительно смешайте с дрожжами, добавьте соль, сахар, масло, молоко, яйца и насадкой крюк замесите тесто. Переложите его в смазанную маслом миску, затяните пищевой пленкой и оставьте на час в теплом месте. Далее формируйте задуманные вами изделия, расстаивайте их и выпекайте.

[frustratiefee]

nope just no 

[motnormalt]

Takk for oss!

Med dette innlegget takker vi for oss - for denne gang. Vi har nå vært sosiologibloggere i over tre måneder, og på denne tiden har vi lært mye. Under følger tanker og refleksjoner rundt denne bloggen fra hver av oss.

Takk for nå!

Jeg tror at noe av det viktigste vi tar med oss fra bloggingen er en økt evne til å kunne bruke sosiologien i praksis. Evnen til å kunne knytte sammen teori og praksis en en viktig ferdighet i sosiologien. Egentlig er dette noe vi gjør hver dag, men å skulle formidle det i relativt korte blogginnlegg kan være en utfordring. Denne utfordringen synes jeg vi har klart ganske fint.

I tillegg har vi hatt et spesielt fokus på dette med avvik og normalitet, noe som har vært interessant. Som vi har lært av etnometodologien kan det å forstyrre normaliteten hjelpe oss og avdekke hva det normale egentlig er, hva som gjør en gitt situasjon til akkurat det den er. Vi har også sett at avvik ikke kan eksistere uten at noen definerer det som nettopp et avvik. Det er med andre ord et interaksjonelt fenomen, og et sosiologisk fenomen i høyeste grad.

Maren: Å skrive blogg som eksamensform hørtes ganske rart ut for meg. Å skrive blogg, i det hele tatt, hørtes egentlig ganske rart ut for meg. Jeg er likevel glad for at vi fikk denne utfordringen! Gjennom bloggen har jeg lært å jobbe mer selvstendig utifra en eksamensform som var helt ny og ukjent. Vi har også måttet jobbe sammen, i et samarbeid som har fungert veldig bra, for å sammen skape bloggen i fellesskap.

Videre har jeg lært hvordan man kan bruke sosiologien aktivt for å forklare hverdagslige ting som skjer rundt oss hele tiden. På en måte har sosiologien kommet "nærmere" gjennom at vi har måttet bruke teorier aktivt. I tillegg har jeg lært noe om hvordan en blogg kan utformes og brukes rent teknisk og alt dette tror jeg kommer godt med! Man lærer og husker bedre det man har gjort praktisk. Takk for nå!

Bertine: Hva er innafor? Hva er merkelig og rart? Hvorfor det? Sånne spørsmål har jeg hatt mange av siden Mot normalt ble født. Det å tvinge seg selv til å reflektere over hverdagslivet bidrar nok til at mange lys tennes. I blant har det vært flammefest i hodet, men da er det også ganske greit å få muligheten til å få det ut. Å blogge eller å ikke blogge er kanskje ikke det store spørsmålet, men om det er gøy er vel ikke et spørsmål en gang. Hvertfall for sånne som (meg som) ofte tenker høyt.

Teorier blir til for en grunn, og da har det vært spennende å se på store og små hverdagslige fenomener med sosiologibriller på nesen. Det er gøy å kunne utfordre og bli utfordret, syns jeg. Å gå på Solsiden i min guleste skrud fikk meg til å tenke på hvem som egentlig ble mest utfordret. Var det jeg som følte at jeg gjorde meg selv til en idiot, eller var det de andre som måtte forholde seg til den lille gule elefanten i det store rommet. Var det jeg som var mot normal eller var det de andre som tidvis reagerte ganske mye på noe så trivielt som litt andre klær, en Maren som går baklengs eller en Marie som kanskje blir litt for nærgående? Tenk litt på den, du. Ha det!  

[motnormalt]

Hva feiler deg?

Har du sett Broen på NRK? Da har nok ikke den svenske politibetjenten Saga Norén ("länskrim Malmø") gått deg helt forbi. Har du i blant stilt deg spørsmål om Saga er helt normal? Eller rettere sagt, hva feiler Saga?

Du er i såfall ikke alene. Et søk på "Saga Norén diagnose" gir 986 treff. "Saga Norén asperger" gir 1420, "Saga Norén autist" gir 2300 treff på google.

(Dersom politibetjenten er deg ukjent kan du jo ta en titt her og se hva du selv tenker.)

Første gang noen sa til meg at de var bombesikker på at Saga måtte ha en diagnose ble jeg litt overrasket og hadde tenkt på det før. Nå, derimot, synes jeg nesten det er merkelig at jeg ikke tenkte på det tidligere. Blikk, kroppsspråk og ikke minst hva hun sier i sosiale situasjoner peker mot autisme. Eller hvertfall det jeg tenker at autisme er. Likevel, det jeg syns er mest interesant er ikke hvorvidt Saga er autist eller ei, men hvorfor vi har dette behovet for å sette en slik merkelapp på hverandre.

Sitatet dere så i forrige innlegg kommer fra Michele Foucalt, og kan kanskje bidra til å gi (i det minste) ett perspektiv på vår trang til å sette diagnoser. “(...) not being normal and being sick are in fact very different but have been reduced to the same thing”, sier han. Jeg er ingen ekspert, men tenker at dette kan forstås på flere måter. Både som at det ikke er helt enkelt å peke på hva som er normalt og hva som er et avvik - disse skillelinjene kan være vanskelig å dra. Hva som oppfattes som avvik og normal er ikke alltid like tydelig. Dette er også kontekstavhengig, blant annet av tid. 

Foucault var opptatt av å studere det som utfordret mennesket i samtiden - seksualitet, psykdom og andre former for avvik. Da han studerte det som vi kanskje vil kalle for normalen så han i stedet på det som var sett på som abnormalt. Foucault så på hvordan rådende kunnskapsregimer dannet ulike diskurser som igjen gjorde at vi skapte en verden med sanne tanker og oppfatninger. Det som for noen tiår siden kunne blitt omtaltsom en "energisk og ivrig bajas", ville i dag kanskje vært blitt kalt for et bokstavbarn med en diagnose eller tre.

Å ha en diagnose er kanskje ikke så avvikende i dag, og det er slett ingen sjeldenhet. Man kan da spørre seg hvorfor vi da likevel er så opptatt av å definere og kategorisere hverandre. Spørsmålet er ikke om Saga er syk, men hvordan. Går vi tilbake noen tiår er jeg ikke så sikker på om man hadde tenkt det samme. "Saga gjør jobben sin, men er kanskje ikke så veldig flink med mennesker". Sånn. End of story. Men så er det jo ikke helt sånn det er i dag, da. Jeg tenker som Foucault at det er interessant å se på den motsatte dikotomien (i forholdet normal-abnormal) for å forklare den andre. Skal vi se på hva som er mot normalt, kan vi studere det som, i den rådende diskursen, er sett normalt og motsatt. Derfor mener jeg at det nok er mer interessant å se på hvorfor vi er så opphengt i å vite om Saga, og egentlig hvem som helst andre, har den ene eller andre diagnosen enn akkurat hvilken og hvorfor.

Jeg prøver å tenke litt mer i retning av "Saga gjør jobben sin, og er ellers ganske ok". Men det er ikke alltid like lett.

[motnormalt]

Gult er kult! Eller..?

Det var overraskende enkelt å vandre knallgul i det offentlige rom. Ved å forsøke å ikke kikke nedover (dog, det var tidvis vanskelig å ikke bli blendet av gulheten) kunne jeg forsøke å ignorere det faktum at jeg var et vandrende avvik. Dette var riktig nok vanskelig, da jeg fort merket at folk snudde seg og ble litt forudret.

La meg illustrere:

Folk bare...

og

 og jeg bare "høh..?".

Men hva er egentlig så merkelig med å gå rundt på denne måten? Handlingen min ellers tror jeg ikke stridet så mye med hvordan man ofte oppfører seg. Jeg kikket på suppeposer, blomster og frossenvarer uten særlig mye om eller men. Likevel snudde seg om og klødde seg i pannen, så jeg antar at det må ha vært på grunn av den gule skruden. Man kan jo stille seg spørsmålet "hva er så rart med å gå kledd slik?", og det er kanskje ikke helt enkelt å si hvorfor. Å svare at "ja, det der er merkelig" er nok imidlertid enkelt si. Hvertfall hvis jeg skal ta utganspunkt i de rare blikkene jeg fikk.

I løpet av de 10 minuttene jeg spradet rundt, gul og fin, var det ingen som stilte meg noen spørsmål, selv om jeg antar de hadde noen på lager. Eller hadde de egentlig det? Jeg har stilt meg et par spørsmål til i etterkant av visitten på Solsiden som går på hvor reell min oppfattelse av hvordan folk så på meg. I det jeg tok på meg klærene ble jeg mer obs på folk rundt meg og forsøkte å lese uttrykkene deres, så det er fullt mulig at folk ikke egentlig så så merkelig på meg som jeg følte. Jeg har likevel vanskelig å tro på at alt var innbilning, men man vet jo aldri. La meg spørre deg:

Syns du dette her var mot normalt?