Takk for oss!
Med dette innlegget takker vi for oss - for denne gang. Vi har nå vært sosiologibloggere i over tre måneder, og på denne tiden har vi lært mye. Under følger tanker og refleksjoner rundt denne bloggen fra hver av oss.
Takk for nå!
Jeg tror at noe av det viktigste vi tar med oss fra bloggingen er en økt evne til å kunne bruke sosiologien i praksis. Evnen til å kunne knytte sammen teori og praksis en en viktig ferdighet i sosiologien. Egentlig er dette noe vi gjør hver dag, men å skulle formidle det i relativt korte blogginnlegg kan være en utfordring. Denne utfordringen synes jeg vi har klart ganske fint.
I tillegg har vi hatt et spesielt fokus på dette med avvik og normalitet, noe som har vært interessant. Som vi har lært av etnometodologien kan det å forstyrre normaliteten hjelpe oss og avdekke hva det normale egentlig er, hva som gjør en gitt situasjon til akkurat det den er. Vi har også sett at avvik ikke kan eksistere uten at noen definerer det som nettopp et avvik. Det er med andre ord et interaksjonelt fenomen, og et sosiologisk fenomen i høyeste grad.
Maren: Å skrive blogg som eksamensform hørtes ganske rart ut for meg. Å skrive blogg, i det hele tatt, hørtes egentlig ganske rart ut for meg. Jeg er likevel glad for at vi fikk denne utfordringen! Gjennom bloggen har jeg lært å jobbe mer selvstendig utifra en eksamensform som var helt ny og ukjent. Vi har også måttet jobbe sammen, i et samarbeid som har fungert veldig bra, for å sammen skape bloggen i fellesskap.
Videre har jeg lært hvordan man kan bruke sosiologien aktivt for å forklare hverdagslige ting som skjer rundt oss hele tiden. På en måte har sosiologien kommet "nærmere" gjennom at vi har måttet bruke teorier aktivt. I tillegg har jeg lært noe om hvordan en blogg kan utformes og brukes rent teknisk og alt dette tror jeg kommer godt med! Man lærer og husker bedre det man har gjort praktisk. Takk for nå!
Bertine: Hva er innafor? Hva er merkelig og rart? Hvorfor det? Sånne spørsmål har jeg hatt mange av siden Mot normalt ble født. Det å tvinge seg selv til å reflektere over hverdagslivet bidrar nok til at mange lys tennes. I blant har det vært flammefest i hodet, men da er det også ganske greit å få muligheten til å få det ut. Å blogge eller å ikke blogge er kanskje ikke det store spørsmålet, men om det er gøy er vel ikke et spørsmål en gang. Hvertfall for sånne som (meg som) ofte tenker høyt.
Teorier blir til for en grunn, og da har det vært spennende å se på store og små hverdagslige fenomener med sosiologibriller på nesen. Det er gøy å kunne utfordre og bli utfordret, syns jeg. Å gå på Solsiden i min guleste skrud fikk meg til å tenke på hvem som egentlig ble mest utfordret. Var det jeg som følte at jeg gjorde meg selv til en idiot, eller var det de andre som måtte forholde seg til den lille gule elefanten i det store rommet. Var det jeg som var mot normal eller var det de andre som tidvis reagerte ganske mye på noe så trivielt som litt andre klær, en Maren som går baklengs eller en Marie som kanskje blir litt for nærgående? Tenk litt på den, du. Ha det!