Mangel på mangfold i matkjeden
De siste 50 årene har det globale matinntaket forandret seg drastisk. På grunn av urbanisering, mer moderne landbruk, flere supermarkeder og større andel prosessert mat inntar vi nå 90 prosent av kalorier, proteiner og fett fra de samme 50 (!) avlingene. En ny forskningsrapport forteller at dette vil lede til dårligere helse og mindre matsikkerhet.
Dette er blant annet et resultat av at vi spiser en mer vestlig diett over hele verden, som i større grad enn før består av kjøtt, melkeprodukter, sukkerholdige drikker og olje. De avlingene som taper kampen om lokal dominans er sorghum, rug, yam, og søtpoteter. Eldre sorter og lokalt dyrka mat mister relevans i en globalt ledet matdiskurs hvor pengene og fokus ligger på den vestlige måten å prosessere og behandle mat til det selges på et supermarked langt fra stedene der maten i utgangspunktet ble produsert. Vi får mer fett, kalorier og protein til alle, og et mye likere kosthold over hele globen.
Disse forandringene har selvfølgelig konsekvenser som forskningsrapporten også ser på. Den finner at vi nå og i fremtiden vil få mer overvekt, hjerte og karsykdommer, høyere kolesterol og diabetes, også kalt livsstilsykdommer. Denne økningen vil for det meste skje i utviklingsland hvor forandringene nå slår inn for fullt. Det er altså tydelig at denne homogeniseringen av verdens matsystem er negativt for menneskers helse. Dessverre er det også negative følger for miljøet av at vi nå sitter igjen med et så lite artsmangfold i global matproduksjon.
Når vi sitter igjen med få arter som vi dyrker i store monokulturer, og som store deler av matindustrien i hele verden gjør seg avhengig av gjør vi oss sårbare for miljøtrusler som tørke, flom, insektpester og sykdom. Disse vet vi vil øke i omfang med klimaendringene. Når vi har flere avlinger og sorter vil ikke sykdom og pest være like skadelig som når vi har færre. Med flere avlinger vil ikke alt rammes av samme sykdommer, og med værforandringer vil vi i større grad kunne dyrke etter forholdene om vi har et mangfold av arter som kan produseres.
Det vi nå gjør er å redusere et mangfold som vil kunne fungere som en buffer mot klimaforandringer og være positivt for matsikkerheten. Forskningsrapporten konkluderer med at vi ved å ha et større mangfold i produksjon og diett vil øke matsikkerheten og forhindre noen av folkesykdommene som nå også rammer utviklingsland i større grad. Vi må slutte å ha et smalt fokus i matproduksjonen og heller se bredt. I Norge, som resten av verden er dette en trussel vi må ta på alvor. Så når du handler på supermarked gjennom alternative matkanaler som for eksempel Oslo Kooperativ eller på bondens marked, så husk på at vi må ha et variert kosthold for vår egen del – men også for miljøet.
Variert - og rett fra bonden!